En liten kommentar til mitt innlegg fra i går:
jeg “liker” ikke å blokkere folk, men det gjør jeg av og til fordi at det er utelukkende sunt for meg. Ikke for å hevne eller vise noe, for å blokkere og så legge til igjen osv.
Blokkerer jeg noen er det fordi at jeg ga utallige beskjeder om at jeg ikke ønsker kontakt, men vedkommende ikke tok hintet, eller fordi vedkommende overskred grensene mine til de grader.
Jeg er klar over at mange der ute sliter veldig med grensene sine: dere sitter og lider gjennom samtaler, prøver å være vennlige med folk som er direkte frekke og forklarer dette med “saklig kritikk”, er veldig redde for hva andre tenker om dere.
Her er klar oppfordring til dere som dette gjelder- blokker. Gjør det. Kast ut av livet ditt alt som ikke fortjener å være der: folk, meninger, mote, sure kommentarer, blikk osv. Det er DU som bestemmer hva som passer inn i livet ditt og hva som ikke gjør det. Hvem som fortjener å ha kontakt med deg, og hvem som ikke gjør det. Det siste som bør bekymre deg er hva de tenker om deg. Det viktigste er hvordan DU har det.
Ja, kall dette egoistisk, men vi trenger å være egoistiske for å ha det bra. Tenke seg selv. Ta oksygenmaske på seg selv før man hjelper andre.
Toxic relasjoner er ikke noe å spare på. Toxic kommentarer likeså. Det er DU som bestemmer. Det er DITT LIV.
Glad i dere <3
Ja, viktig å ta vare på seg selv oppi sånt. Og verne seg mot det som ikke er sunt for en <3
true story
Selv om jeg selv ikke har noe behov for å blokke, ser jeg jo at det helt klart er å anbefale for mange andre 👍
jeg elsker å blokke og glemme. som å kveke ei flue som maser. kanskje det er passiv aggresjon?