Det var diskusjon i går på Facebook om hvorvidt man oppnår noe fint i livet så lenge man oppfører seg snilt og godt mot andre. Det er ikke min erfaring hvertfall.
Ofte når man oppfører seg utelukkende snilt og godt mot andre, kan man oppleve at folk svarer med noe frekt tilbake eller tar deg for gitt. Derfor er det ikke alltid så lurt og proaktivt å være utelukkende snill og god mot andre.
Man kan godt være et godt menneske, men det er viktig å sette grenser, fremme sine meninger og kjempe for sine rettigheter. Det er umulig å leve i et samfunn og ikke sette grenser eller ikke kjempe for sine rettigheter. Ellers blir du overkjørt, utnyttet eller såret.
Det er sånt i dyreverden: er du bare liten og søt så kan du risikere å bli spist. Du må finne måter på å beskytte seg selv.
Derfor ordner det ikke alltid seg for snille piker, men heller for smarte og sterke piker som vet hvordan man tar vare på seg selv.
Enig med meg?
4 kommentarer
Jeg tror det går å være begge deler jeg…🤔
ja, det gjør det såklart
Jeg er enig med deg jeg. Det er en balanse det der. Man skal være snill, men ikke dumsnill 🙂
Men hvor går grensa liksom? 😉
når man gjør ting som ikke gode for deg for å please andre, da er det grensa, etter min mening