Jeg forstod ikke med en gang at jeg sliter med kjøpeavhengighet. Det tok meg faktisk mange år til å forstå dette.
Her deler jeg litt veldig private ting, men kanskje nyttige for mange der ute som leser nå:
Fire viktige tegn på avhengighet er at :
👎🏻 du føler trang til å gjøre dette for å oppleve positive emosjoner
👆🏻men du føler skyld og anger etterpå
🙌🏻 du føler skam over dine uvaner og skjuler gjerne fra omgivelsene dine
👇🏻du har ikke godt av det du gjør på lang sikt (dette er ikke produktivt)
Ja, jeg satte meg i dette og leste meg opp på dette. Jeg har ingen laster i livet: hverken drikker eller røyker (snuser) jeg, ikke avhengig av sukker og jeg trodde at jeg var ikke avhengig av noe. Det tok meg tid å innse at jeg er veldig avhengig av å handle klær.
Så jeg så alle disse fire tegn hos meg. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med dette. For det er ikke sunt for meg, min økonomi eller psykisk helse. Heller ikke sunt for min garderobe som ble til uspiselig lapskaus hvor man finner ALT, men ikke klarer å skape harmoni og sin egen unike stil.
Jeg heier på meg selv på denne veien ut av usunn avhengighet. Bli med og følg meg på denne veien.
Takk for at du følger/leser 🤍
Jeg heier på deg! Det er jo bare du selv som kan gjøre noe med “avhengigheten”, men det hjelper med noen hurrarop! 💖
setter alltid pris på all støtte!
Jeg er daglig sjokoladespiser, så er nok avhenging av sukkeret derfra. Jobber med saken. Første steg på veien er å innrømme en avhenginghet. Det neste blir å bestemme seg/stålsette seg 🙂
det er best å trappe ned forsiktig, eller kutte tvers om. Du kan velge
Takk for gode råd!