Livet er ikke dans på roser, det vet vi. Og det er skikkelig dritt av og til. Så det er fristende å klage eller syte over alt som går galt. Misforstå meg rett- jeg skjønner at det er nødvendig å dele med noen og få følelsene sine ut. Men det å syte, i form av konstant klaging? Er dette noe som er lurt å gjøre?
Jeg lagt merke til en ting- dersom noe er tungt i livet mitt og jeg begynner å syte over dette på toppen av det, så virker alt enda verre. Nesten umulig.
Dersom jeg velger å bare gjøre mine ting, og løse utfordringene, så virker dette ganske overkommelig.
Er det vits å syte da?
Klem fra Heksa deres,
2 kommentarer
Dersom en begrenser ‘sytingen’ og/eller å be om hjelp til de gangene det VIRKELIG er behov, vil folk skjønne alvoret i situasjonen, og gå helhjertet inn for å hjelpe deg. Er dette istedet noe som gjentas både støtt og stadig, vil en i stedet ende med å være til bry, og ikke bli tatt helt på alvor
Helt enig