God dag
I går snakket jeg med en venn som ble veldig overrasket over at vi begge er utadvendte introverter. Han trodde at dette var sjeldent, men egentlig er det ganske mange som er det.
Utadvent introvert er egentlig introvert som liker kommunikasjon. Derfor kan det virke til flere (og til og med til personen selv) at en er ekstrovert. Kjennetegn er at man blir fort sliten i sosiale sammenkomst, og ønsker alenetid. Jeg bruker nå definisjon og forklaring som jeg fikk hos min psykolog i sin tid. Jeg er ellers ingen ekspert selv, men kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen.
Jeg liker godt å være sammen med andre, snakke, diskutere eller filosofere, men så blir jeg veldig sliten om jeg er sosial for lenge. I mange år trodde jeg at jeg var ekstrovert. Dette resulterte i at jeg valgte jobb som har mye kommunikasjon med mennesker, samt at jeg var veldig sosial uten å ta pauser. Dette resulterte i angst lidelse for meg.
Nå kjenner jeg til mine begrensninger og vet at jeg er en introvert. Selv om det kan virke som om jeg er utrolig sosial.
Er du introvert eller ekstrovert?
Jeg har nok innbilt meg at jeg var ekstrovert i yngre år. Festet mye og elsket å farte rundt med folk. Men selv da, kan jeg se tilbake på nå, likte jeg BEST å sitte i dype samtaler med en og en person, og ikke stå på bordet og danse liksom. NÅ er jeg sånn at jeg liker dårlig å være sammen med mange av gangen. Elsker å være sosial, men med en og en, og gjerne bare noen timer. Det er kun noen venner jeg kan henge med over mange dager i strekk, på tur f eks. Da er vi mye stille, og driver med egne ting også 🙂 Jeg kaller meg nå bare introvert. Men vet at jeg kan være sosial, men får lite utbytte av å henge med mange.
det er slik for mange faktisk
Jeg var veldig sosial før og har alltid snakket mye og vært utadvendt, festet endel osv.før så folk flest så på meg som ekstrovert. (Noen fra tidligere gjør nok det fortsatt) Nå liker jeg meg veldig godt alene og har stort behov for det. Er fortsatt flink til å snakke når jeg må(når det er kjemi er det self best, noen folk greier man bare ikke være seg selv med) og har noen få gode venner. Før hadde jeg mange. Blir sinnsykt sliten av for mye sosialt og må recharge myye. Slapper best av om jeg har flere dager hvor jeg bare kan gjøre min egen greie.Elsker hjemmehelger med vin, film, serier og god mat men vil også ha andre opplevelser innimellom som reising og sånt. Kan leve lenge på sosiale events og får mye påfyll gjennom nett:) Mange er jo en miks (ambivert) men jeg føler meg egentlig litt som det samme som du gjør:) Jeg blir nok ikke sett på som en typisk introvert siden jeg som regel er veldig åpen, kan ta initiativ og er lett å snakke med (men blir helt ødelagt av for mye sosialt og får energi gjennom alenetid, ikke glad i small talk heller men får det til. Har derimot opplevd å føle meg litt shallow og fake,men man viser jo som regel ikke alle sider til alle. Tilpasser meg endel) Har også slitt mye med angst, usikkerhet, dårlig selvtilit, depresjon mm. Og gått både til coach og psykolog. Er også alenemor til tenåringsdatter og ønsker meg et barn til, men ikke så lett å finne the one! Dette ble et langt innlegg, introverte kan også ha veldig mye på hjertet <3 Uansett, veldig bra blogg btw:)
tusen takk som leser:)