Når jeg snakker om at jeg ønsker meg en kjæreste. Sånn skikkelig kjæreste, ikke bare en date. En ekte kjærlighet. Så får jeg alltid høre at jeg vil treffe han “når jeg venter det minst”.
Jeg må nå være ærlig og direkte om at jeg liker ikke denne frasen. Hva betyr “å vente minst” når man går og venter på stor kjærlighet? Det kan bety da at jeg slutter å vente og vil bare drite i alt, så vips dukker en mann på døra mi.
Nei, jeg mener at dem som traff kjærligheten sin tilfeldig har gått lenge og tenkt og drømt, så det kan ikke kalles for “å vente minst”, men heller at man ikke var klar over dette der og da. Jeg mistet lysten på å finne kjærligheten min for hele to år, og nå er denne lysten tilbake. Så den vil jeg ikke miste igjen.
Så jeg er overbevist om at når man går og ønsker seg kjærlighet så betyr det ikke at man venter det minst. Man skaper forutsetninger for å treffe den rette.
Traff du din kjæreste når du ventet det minst?
6 kommentarer
Det funket i alle fall dårlig de gangene jeg hadde SKIKKELIG fokus på å finne meg kjæreste, da dukket ingen opp. Eller det ble i alle fall ikke noe seriøst ut av det. Fra DERES kant. Når jeg til slutt tenkte at jeg ikke gadd å “lete” lenger, så møtte jeg han som til slutt ble min kjæreste. Men det tok 6 år før vi ble det 😀
Wow 6 år. Det skulle jeg ikke orke tror jeg
Mitt inntrykk, er iallefall at kjærestene gjerne åpenbarer seg når en ikke leter, så.. <3
hehe. ikke min erfaring det
Altså det har skjedd med meg. Når jeg ikke gadd å teste ut alle datingsidene så plutselig bare traff jeg en kar på tur, men det varte ikke. Jeg har også vært singel veldig lenge. Og siden jeg driver med prosjekter i Afrika så blir det mer naturlig for meg å mulig treffe en mann der nede siden jeg kommer til å tilbringe mye av min tid i Uganda ettervært:) Det er iallfall enda ikke hast for min del.
skjønner det