Da jeg var sykemeld ei uke og formen var helt forferdelig, har jeg ikke gjort noe stort utenom å spise, sove og se på serier og filmer. Da like greit så jeg på “Verdens verste menneske” som fikk Cannes premie, og ble nominert for Oscar.
Filmen er ganske interessant og god, men jeg er ikke sikker på budskapet. Det skrives mye om at filmen omhandler “flink pike” som bryter med vanlig liv og frigjør seg selv, men det er ikke det jeg så i filmen. Egentlig, så følte jeg synd på Julie. Hun er typisk “millennial” som fikk en haug med muligheter, masse frihet til å velge, men som ikke vet hva hun skal gjøre med alt dette. På den ene siden skal livet handle om noe stort, og leves fint, på den andre siden er Julie ganske umotivert og svak. Hun takler ingen motstand og velger kun det som er lett og koselig (det er dessverre meget vanlig for den yngre generasjonen).
For meg virker det som om hun mister alle mulighetene i livet – gode studier, gode forhold, folk som virkelig elsker henne, og snart ødelegger hun nok mulighet for å bli mor og skape fungerende familie. Om man skulle konkludere hvem er “verdens verste menneske” i fimen, så er det definitivt Julie, dog hun er “verdens verste” mot seg selv. Fordi hun raserer alle mulighetene livet gir henne. Det kunne vært meget fornuftig av henne å innse at hun sliter og komme raskest mulig til psykolog for å bearbeide sine barnsomstraumer og forhold til sin far. Men istedenfor piner hun seg selv og lever meget kaotisk liv uten mål og mening.
Jeg tror Julie har alle sjanser for å gå inn i 40-årene uten familie, kjærlighet, barn, hus og karriere. Så jeg håper virkelig hun bruker 30-årene mer fornuftig.
Har dere sett filmen? Hva synes dere?
8 kommentarer
Jeg vet ikke, jeg kan godt forstå at det ikke er så lett å være ung kvinne i dag. Ikke vite helt hvilken retning en ønsker å gå i livet, hva en vil, ikke helt vite hva en føler er riktig. Samtidig føles det som noe er “off” med karakteren hennes. Hun er mer som en mann, på en måte. Som når hun ble spurt hva hun vil, da holdt hun på å få fnatt, ble sint, hadde nesten sinneutbrudd. Kan kvinner ha det? Helt klart. Men i en slik setting er det langt vanligere for kvinner å være usikre, å eventuelt jatte med, for å ikke havne i konflikt med, eller fordi hun rett og slett ikke vet. Den karakteren hennes sine sinneutbrudd var mer typisk for en ung mann i hennes situasjon.
Men jeg er helt enig med deg i at det er for “åpent” for den yngre generasjonen til å være “flakey”, famlende, flakke rundt, usikker, uten bestemt mål annet enn å tilfredsstille følelsene i nuet. Veldig mye handler om nettopp det, bare tilfredsstillelse her og nå. For både menn og kvinner.
Men det er det som hun moren (bestemoren) hennes symboliserte i begynnelsen av filmen, støttet henne i alt, kritiserte ikke, forklarte ikke at det er slik all jobbing er, noen dager er det fantastisk, noen dager er det meh, noen dager er det helt blæh og en ønsker bare å være hjemme. I stedet var det rosing opp i skyene, samme hva hun valget.
Den eldre generasjonen er for feig til å sette grenser, til å si i fra, forklare, i frykt for å “såre”. Men gjør vi ikke det, tar vi ikke tak når noen begynner å falle, så vil de virkelig slå seg.
Nåh. Jeg synes det var en fin film om så vel hvordan det er å være ung som hvordan unge overlates mer eller mindre til seg selv. På godt og vondt. Menne… Oscar-verdig? Neh. 😝
spot on. Moren hennes er slakke på grenser (kanskje derfor Julie har ingen ryggrad), og faren er fraværende. Dessverre er dette MEGET typisk for yngre generasjon som vokste opp med mødre i arbeid og fedre som gir blaffen. Jeg selv har ei slik hjemme og denne filmen var skikkelig oppvekker for meg. Oskar- vet ikke, men likte hovedperson- Føler enorm synd i henne. Når hun blir 40 får hun gedigen krise ( for 40-års krise er ikke tull), og anger på at hun brukte tiden så tullete
Har ikke sett den, nei.. men nå ble jeg litt nysgjerrig 😉
Ønsker deg en fortsatt god påske 😊
anbefales, klem
Har ikke sett «Verdens verste menneske» selv enda, men det SKAL jeg da jeg likte «Thelma» veldig godt, som per nå er den eneste filmen fra Joachim Trier jeg har sett. 🖤
anbefales å se, kanskje forstår du litt mer om Julie- hovedperson.
Har ikke sett filmen og har ikke tenkt å se den. Tror den er alt for sær og spesiell for min smak.
Den er grei