I går surfet jeg litt i “Kjøp og salg” gruppe fordi jeg tenkte å selge noen klær, så fikk jeg ukens sjokk. Rett og slett. Ei hyggelig dame solgte barneteppe som var helt ny, solid og etter min mening kostet ganske mye. Damen opplyste at hun kjøpte teppet som gave, men det ble avvist siden det var for billig.
Altså helt seriøst, dette er stadig problem her i landet slik jeg ser det. Barna skal ha aller det beste, dyreste og fineste. Ofte ser jeg at foreldrene selv ikke kjøper seg så dyre plagg som barna har. Er det riktig?
Helt seriøst, tro hva du vil om meg, men jeg kjøper aldri så dyrt plagg til barnet mitt som jeg selv ikke har! Sånn er det bare. Har vi råd til en Adidas bukse eller to gensere fra Cubus, skal meg og minien ha to gensere fra Cubus. Enkelt og greit.
Da jeg fikk Irina i 2007 gjorde jeg en stor feil: Jeg kjøpte alt nytt til henne. Ny seng, ny vogn, nye klær og leker. Jeg dømmet mine venner som kjøpte alt brukt på Finn.no. Nå skulle jeg gjort det samme. Skulle kjøpt alt brukt. Babyen bryr seg ikke om teppet koster tusenlapp eller hundrelapp. Så lenge teppet er fint og mykt og klarer sin funksjon. Det er også bra å arve klær fra slekta. Ser ingen problem i dette. Og ja, jeg har bedre råd nå enn da jeg fikk Irina for 13 år siden.
Hvor skal vi komme om kjøpepresset starter fra nyfødt alder? Kanskje på tide å slutte med tull folkens? Alle gaver er hjertelig velkomne her i gården ihvertfall.
Hva synes dere om saken?
