Jeg ble inspirert for å skrive dette innlegget siden det er fortsatt mye fordommer og feilforestillinger om angst. Jeg som selv har angst kan dele litt kunnskap om dette, men jeg vil presisere at jeg skriver dette som privat person og ikke fagperson.
Angst kan være “selektiv”
Dette er noe jeg får ofte spørsmål om:
Hvordan er det mulig å få angst av å gå på spa, men ikke på nattklubb med venninner?
Jeg fikk dette spørsmålet fra min date for ca 6-7 år siden, når jeg fikk angst for første time og ikke var så godt kjent med meg selv. Jeg hadde ikke noen gode svar.
Nå vet jeg at dette handler om settingen og rammer. Det å være på spa i lette klær og med masse folk rundt kan føles veldig invaderende, mens å være på nattklubb med venninner som støtte, gir mulighet å bli “gjemt” i mengden og derfor oppleve angst mye mildere.
Man kan få angst i en situasjon og ikke i annen situasjon, selv om den kan virke mye er utfordrende.
Angst kan dukke opp når som helst
Jeg har opplevd at etter lange angstfrie perioder jeg tenkte at nå var jeg angstfri, men så dukket angsten igjen, helt uten forvarsel. Det er dessverre slik at man kan ikke garantere at angsten forsvinner for godt, men lærer å håndtere den.
Man kan ikke alltid se på en om en har angst
Jeg har opplevd å sitte der med påklistret smil og puste normalt, mens innerst inne hadde jeg masse angst. Man kan ikke se på personen om en har angst, med mindre det er stort anfall som invaderer hele kroppen. Med tiden lærer man å skjule angsten også, så andre ikke alltid ser den. Noen mener at folk med psykisk sykdom ser ustelte eller slitne ut, men sannheten er at man kan ha perfekt fasade, strøkne klær og hus, trent kropp og sunne vaner, og allikevel ha angst.
Man kan ha sunn livsstil og ha angst
Jeg fikk høre mange ganger at jeg burde leve sunnere, være mer ute i natur, gjøre yoga, legge meg tidlig, kutte koffein. Da skulle det “kurere” angsten. Sannheten er at jeg var på mitt verste med tanke på angst når jeg var sukkerfri, koffeinfri, og hadde treningsrutiner og normal døgnrytme. Jeg var mindre lykkelig også.
Det er slik at å kutte store mengder med koffein hjelper virkelig, men en kopp med kaffe endrer ikke noe for psykisk helse. Det hjelper heller ikke å legge seg tidlig, det var en periode når jeg var rett og slett redd for å legge meg, fordi jeg visste at jeg hadde forferdelig søvnløse natten foran meg. Faktisk det å være ordentlig sliten og legge meg seint hjelper meg bedre. Det finnes ikke kur for alle med andre ord.
Man kan være utadvendt og ha angst
Det finnes en del fordommer om at folk som har angst, spesiell sosial angst, er introverter og ikke utadvendte, men innelukkede. Sannheten er at man kan være veldig utadvendt og sosial, og ha angst allikevel. Til tider hindrer angsten fra å være sosial, men som regel er man sosial og utadvendt dersom man er slik av natur.
Det jeg lærte om angsten min er at det hjelper å ha gode rutiner og struktur, samt å ta et steg om gangen og ikke presse seg selv for mye, men eksponere seg gradvis.
Jeg håper dette hjelper flere med bedre forståelse.
Klem fra meg,
Tusen takk for at du deler! Jeg kjenner folk som sliter med angst og det er ikke alltid så lett å skjønne hvordan det fungerer. Nyttig og fint å få lese om dine erfaringer! 🧡
så glad dette har verdi