I dag leste jeg i en gruppa at ei unge dame fortvilt fortalte om at hun ga for mange sjanser til kjæresten sin. Selv om han ikke fortjente dette.
Hun følte dette var feil og hun hatet seg selv for å være så “snill” og ikke ha nok selvrespekt og grenser.
Jeg tenker at hun ikke bør føle det slik. Det er ingen skam å elske. Når man elsker annen mye så er man villig til å gi veldig mange sjanser.
Helt til man selv tror på dette, og har kjærlighet i hjertet sitt.
Av og til glemmer man sine grenser og selvrespekt også, men det er ingen skam det heller. Egoet vil aldri bli større enn kjærlighet, og det er ikke noe galt i å elske.
Det er heller de som utnytter kjærlighet til andre, som bør skamme seg. Ellers er det ingen skam å elske og gi sjanser.
Hva tenker dere?
