Litt filosofi fra meg på en lørdagskveld <3
Det er så mange folk jeg ser rundt meg som er nærmest nevrotiske når de tenker på andre folk. De er redde for hva andre kan si, for at andre kan dømme dem, at andre kan skade dem på noen måte.
Det er så intenst at flere velger å ikke utfolde seg, eller gjøre seg noe mindre og mindre fargerike enn de er. Ikke være seg selv rett og slett.
Dette er faktisk det verste en kan gjøre mot seg selv. Hvorfor tenker vi så mye på hva andre mener om oss?
Det viktigste her er det vi tenker om oss selv. Hvordan vi føler oss. Ikke hva andre mener om oss.
Hemmeligheten er at de fleste ikke tenker på oss i det hele tatt. Fordi at de fleste tenker utelukkende på seg selv. Sånn er det. Hard sannhet.
Jeg føler at det blir bedre og bedre med alderen for meg. Jeg bryr meg mindre og mindre om hva andre kommer til å si eller gjøre. Jeg er mer trygg på meg selv og at jeg klarer å forsvare meg dersom jeg møter noen reaksjoner. Dette føles befriende.
Hva tenker DU om dette?
Enig i at alderen har mye å si for hvordan man har det. Tenk på meg som er 56 da! 😀 Jeg er rimelig trygg i meg selv, og på hvem jeg er. Det er deilig. Og det har bare blitt bedre med alderen 🙂
det er bare noe å glede seg til