Hver dag prøver jeg å få til en liten tur. Som regel går turen til Kleppeloen som er i nærområdet eller rundt omkring. Vi bor i nærheten av en stor park med kirke og kirkegård. Her liker jeg å gå tur, slappe av og nyte været. Jeg liker gå tur ute på kirkegård (uansett hvor uvanlig eller rart dette høres ut). Her får jeg lese litt og tenke på folk som ligger på kirkegården, jeg føler ofte at jeg blir liksom “kjent” med dem. I hjemlandet mitt er det vanlig å ha bilder på gravsteinen. Da føler man at man liksom blir kjent med personene som ligger på kirkegården. Jeg tenker ofte på hvordan de hadde det, hvilket liv de levde og hvordan de døde. Jeg husker at i hjembyen min gikk jeg ofte til kirken og jeg var alltid på kirkegården som lå i nærheten. Der fant jeg en graven til ei ung jente. Hun ble bare 16 år. Jeg husker at vi var på samme alder, så ble jeg ett år eldre, så fem år eldre enn henne. Nå er jeg 24 år eldre enn henne. Tenk så heldig jeg er.
Det å gå tur på kirkegård hjelper meg å få se ting fra et annet perspektiv. Livet er ikke over, og vi kan rette så og si alt mens vi lever. Vi har muligheten. Vi er heldige. De gar det ikke lenger. Da kan du si at du har gjort alt. Eller ikke, men uansett kan du ikke endre på dette.
Dette husker jeg på hver gang jeg tar min daglige tur…
Det er veldig sant at turer på kirkegården kan bidra til at man ser ting i et annet perspektiv. Høres fint ut å ha bilder på gravsteiene. Da “ser” man på en måte personen som er begravd der.
Ja, ser det ble mer populært her og
Jeg liker også å gå på kirkegårder. Mye historie, og mange tanker som spinner rundt 😊
Ja:)
Skjønner godt du syns det er fint, at en kan lese mye historier ut av teksten på stenene. Har gjort det noen ganger, en gang begynte jeg å gråte over det jeg så. En mor og flere barn viste inskripsjonen. Det gir absolutt perspektiv å vandre på en kirkegård.
ja, eller spesielt i gamle dager mor og nyfødt mm. veldig trist