I dag kom jeg over en artikkel om det at mange folk sitter og angrer på valgene de tok eller mest ikke tok i fortiden. Det var flere ting som ble skissert i artikkelen: alt fra å gifte seg for fort, eller ikke gifte seg, til å ikke gripe sjansen da den bydde seg. Folk angrer på så mye, men allikevel virker det som om man angrer mer på ting man ikke gjorde enn det man har gjort.
Jeg sitter med oppfatning av nordmenn at det er folk som tenker veldig lenge og veier for valgene sine, Men det er også folk som angrer masse på valgene sine eller spesielt på de valgene dem ikke tok.
Jeg klarer ikke å nevne alle tilfeller da jeg for eksempel, datet en mann som var veldig sjenert og tilbaketrukket, men det kom frem i etterkant at han var forelsket og ønsket å være sammen, men ikke turte å ta sjansen. Eller venninne som forteller at hun hadde lyst å ta studie, men turte ikke fordi at hun var usikker på om hun klarer dette. Så angrer hun i etterkant og tror at hun undervurderte sine muligheter.
Dette ser jeg hver bidige dag og det er veldig uvanlig for meg som russer. Jeg har helt annen personlighet. Jeg er veldig spontan og kommer det noen sjanser min vei så griper jeg dem. Kanskje jeg overvurderer mine muligheter og sliter i etterkant, men angrer aldri. Det er veldig få ting i livet jeg angrer på, blant annet det at jeg stemte MPG i sin tid :))
Angrer dere mye i livet? Er dette typisk for nordmenn?
2 kommentarer
Vet ikke ordet er typisk nordmenn, men jeg tror mange gjør det. Jeg angrer lite på ting. Jeg tror at alle de valgene jeg har gjort har jeg gjort av en grunn, den gangen. Gidder ikke å angre på ting. Bortkastet tid. Siden man ikke kan få endret det likevel 😊
Enig. Fortiden er død. Ikke noe å gjøre med den