I dag er det Farsdag i Norge. Som regel blir alle pappaer gratulert og får fin oppmerksomhet for dagen. Men som vanlig på denne dagen går tankene mine til dem som fungerer som pappaer, men uten at de har biologisk tilknytning til barna, eller har levende barn, eller er ikke i slekt med barna de stiller opp for. Dette gjelder alle lærere, stepappaer, onkler, besteforeldre eller flinke snille naboer og venner som SER barna som trenger dem. Jeg mener det er synd at disse pappaer som egentlig fungerer som pappa ikke får noen oppmerksomhet denne dagen. For de fortjener det mest! Dere skal vite at vi elsker dere og setter pris på dere.
Så tenker jeg det er på plass jeg deler en historie som ei dame lagt ut på Facebook profilen sin, og den synes jeg er veldig nydelig og illustrerende.
Det var ei lita jente som aldri kjente sin biologiske far. Fire år var det bare hun og mamma. Så fikk mamma seg en kjæreste. Jente kalte han for Onkel Victor. Fordi at hun var for sjenert for å kalle han for “pappa”. Onkel Victor var glad i jenta: de ble bestevenner. Han lærte henne å bygge fuglekasse, og de gikk mange turer hvor jente fikk se på dyr og småfugler og samle på blomster. Onkel Victor fortalte mye om natur og dyreliv. De tegnet sammen og lekt sammen. Onkel Victor fortalte til jente at hun var den beste i verden, fineste og snilleste jente, og at hun er høyt elsket av han og mamma. Ofte gikk de sammen ute, de tre. Jenta, Onkel Victor og mamma. Jenta holdt dem begge to i hendene, hun hoppet og lo. Hun ønsket at alle skulle se at hun har mamma og Onkel Victor. Slik gikk det to lykkelige år. Jenta skulle starte på skolen. Onkel Victor lærte henne bokstaver og kjøpte henne fin skolesekk, rosa med bamser på. Så rett før skolestart døde han. Han hadde hjertesykdom som jenta ikke visste om. Så ble det bare jenta og mamma igjen. Men disse to årene hjalp henne videre i livet. Hun fikk så mye kjærlighet at det var nok for resten av livet.
Hun følte at hun har en FAR. Selv om hun aldri kalte han for “pappa”. Han ventet på dette, men hun var for sjenert. Men hun kalte han for “pappa” resten av livet, og det gjør hun fortsatt…
Gratulerer med dagen, pappaer som stiller opp!
2 kommentarer
Nydelig historie!
Ellers er jeg enig i at det er mange som fortjener ros for å stille opp og se barn de ikke nødvendigvis er pappa, eller mamma, til.
Ja