Det snakkes veldig mye i det siste om makt, de som har makt, om at makt kan ødelegge mennesker og at folk kan bli “ødelagte”dersom de får ubegrenset makt. Her kommer det noen tanker rundt dette. Jeg tenker at det er ikke slik at folk som får makt blir “ødelagte” av makt. Nei. De har vært onde fra før av. Makten de fikk bare fremhevet alt det onde i dem.
Det er ikke en eller to ganger jeg har sett at tilsynelatende “snille” og rolige folk ble ekle og forferdelige når de fikk makt. Det verste er å få ubegrenset makt.
Også er det farlig at de som ikke kan være ledere, plutselig får lederstilling. Det er ikke for ingenting at det finnes lederutdannelser. Man lærer hvordan å bli en skikkelig og god leder. Hva skjer med folk som ikke har relevant utdannelse og erfaring, men blir en leder? Da kommer det menneskelige kvaliteter og personlighetstrekkene frem. Er man dritt innerst inne så vil man få dette ut på stakkars folk som en skal “lede”. Slike mennesker blir toxic ledere og gjør flere syke. Men jeg tror at de ikke har det bra selv heller. Det er bare tragisk rett og slett, og vi er så uheldige ofte å bli vitner til sånt “lederskap”.
Så ja, det er ikke makten som ødelegger folk, det er stygge folk som misbruker makten som dem får. Mitt største ønske er at makten vil være i hendene hos de rette, modige, rettferdige og skikkelig empatiske gode folk over hele verden i årene fremover. Jeg vet at jeg er en drømmer, men det er ikke bare meg altså.
Hva tenker dere om dette?
2 kommentarer
Problemet er at de som potensielt kunne blitt de beste lederne ikke har det som skal til for å komme seg helt til topps i maktpyramiden..
En kommer seg bare ikke til topps i politikken eller et gigantkonsern uten å ha ‘gått over noen lik’ på veien opp og frem. En er m.a.o nødt til å kunne legge følelser til side og være kynisk når det trengs, og det er jo ikke tvil om hvilke mennesketyper som trekker det lengste strået her, liksom *hehe*
Veldig godt poeng