Nå skal jeg snakke om noe som jeg mener er utrolig trist. Jeg har skrevet en del før om temaet, men nå fortsetter jeg. Det er viktig å snakke om siden problemer med samfunnspress på menn og gutter er underbelyst. Det snakkes mye om samfunnets forventninger til kvinner, hvordan vi kvinner bør kle og oppføre oss. Men det snakkes særdeles lite om samfunnspress som gjelder menn.
Men dette presset eksisterer sånn helt virkelig. Det forventes av gutter siden barnehagealder at gutter skal være tøffe og skal ikke gråte mye, og tåle skrubbsår og rampestreker. Dersom en gutt viser seg å være kjærlig og følsom blir han påpekt at det er “feil” oppførsel og han vil ikke vokse opp til en skikkelig mann.
Videre i voksenlivet blir menn som tørr å vise følelser, mykhet og omsorg kalt for “tøffelhelter” og “Beta -male”. Jeg hater den dumme myten om “alfamale”, altså sterk, røff og robust mann som oppnår masse i livet, mens mykere og roligere menn som er tilfredse med normal hverdag og setter pris på familie fremfor prestasjoner og karriere blir kalte for “beta-male”. Altså svake menn som aldri skulle fått ei dame om de levde i steinalderen. Som kanskje skulle blitt spist av dinosaur med en gang de kom ut av hula si.
Dette fører ofte til at “snille” gutter blir valgt bort eller havner i såkalte “friendzone” fordi at jentene jager “alfamale”- røffe og litt slemme “badboys”. Og helt seriøst folkens jeg er så utrolig lei av dette her pisspreik! Det er utrolig at sånt fortsatt eksisterer i 2020, At unge gutter mobbes dersom de ikke oppfører seg idiotisk, ikke røyker eller drikker, ikke er en av “de gutta” som driver med rampestreker, eller om de velger å kle seg i lyse farger og liker å ta vare på utseendet sitt.
Jeg er en av de “fine” damene som elsker myke, rolige, snille gutter. Jeg skyr unna “macho”-typer enkelt og greit fordi at jeg er redd for dem. Jeg har myk og snill pappa som min mamma ble forelsket i, i sin tid. Og gjett hvor mange ganger ble hun fortalt at hun er forelsket i en “tøffelhelt”. Hun som var så fin og feminin, med lange lyse lokker og store blå øyne. Hun kunne finne seg en sterk og tøff mann. En sånn “mannemann” som kunne tjene masse, beskytte henne og unga, og slåss for henne om det var behov. Istedenfor valgte hun en nerd som var tynn og utrent, med arr etter akne, ikke høy og ikke muskuløs, med helt vanlig yrke.
Men denne tøffelhelten stod opp med oss som var små hver bidige dag, og lot mamma få sove, han våket over søstra mi da hun lå i sykesenga alvorlig skadet, og støttet hele familien, han jobbet dag og natt og ble til en sjef i stor bedrift, siden han hadde motivasjon i jentene sine, han som pleier svigermor nå som ligger alvorlig syk, han som er beste pappa i hele verden og han som gjør mamma lykkelig hver dag. Som aldri har sagt et vondt ord mot henne. Som gjorde at vi vokste opp i en fin og trygg familie, Kanskje derfor ser mamma mi ut som 40 når hun snart er 60.
Det er en slik mann jeg også vil ha. En som tør å vise at han er myk og følsom, som vil gi meg omsorg og nærhet, som er litt nerdete og setter familien først. Som ikke vil føle seg truet dersom jeg lykkes bedre i karrieren.
Tror dere på alfa- og beta-male teori?
4 kommentarer
Så sant, og så fint innlegg! <3
Takk. Viktig tema å belyse
Et fint og tsnkefullt innlegg. Pappa var også en sånn snill en. <3
Takk ❤