HVOR LAVT SKAL VI SYNKE?

Som sagt flere ganger før, grøsser jeg av tanken på utviklingen i det norske samfunnet. I går leste jeg en til helt syk historie om ei polske dame som jobbet som renholder i Tromsø og forsynte seg med sjokolade på jobb hvor sjokoladen lå tilgjengelig for alle. Hun trodde virkelig at hun var en del av staben og at sjokoladen er også for henne. Lederen av bedriften hvor hun vasket så dette på kameraer (veldig rare leder spør du meg som spionerer på sine ansatte), så hun ble klagd inn og fikk sparken deretter.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Altså halo, kjære medmennesker, hvor lavt skal vi synke?

Skal vi gi folk sparken for å forsyne seg med sjokolade? Hva blir neste? At vi skal henrette kanskje for å stjele mat (jeg husker besta fortalte at det var slik i Sovjet), eller gi sparken for alt mulig? Det blir tøffere tider snart, med matmangel og fattigere folk. Men dette betyr ikke at vi skal klikke i vinkel. Det er viktig å være gode medmennesker. For meg er det slik at skjer det sånne ting så snakker man med ansatte i første omgang for å forklare at sjokolade er ikke for alle (dette er uting, spør du meg, og renholdere bør regnes som del av staben), så skal man se om vedkommende lærte noe av samtalen før man melder videre.

Jeg grøsser og kjenner ikke norsk samfunn igjen. Jeg håper vi klarer å beholde menneskelig ansikt uansett hvilke vansker vi møter i tiden fremover. Dette håper jeg virkelig på for min egen del også.

Hva tenker dere om saken?