For en tid tilbake leste jeg et sted at ekte lykke er når man vil på jobb på morgenen, og vil hjem på ettermiddagen. Slik at man stadig gleder seg til noe.
Dette høres ut som drømmelivet.
Jeg kan foreløpig ikke se for meg dette, selv om jeg elsker mitt hjem og elsker å være hjemme, så har jeg jobb som krever utrolig mye psykisk, og derfor gleder jeg meg litt ekstra til å komme hjem og slappe av. Jeg ser for meg at om jeg hadde småbarn hjemme akkurat nå så skulle jeg ikke kunne slappe av så mye som jeg kan, da kanskje skulle jeg like bedre å være på jobb og ha mye voksenkontakt heller. For dette savnet jeg skikkelig i barselspermisjon med frøken, husker jeg.
Men glede seg til begge deler det er luksus. Derfor lurer jeg på om noen klarer å oppleve det? Hvordan føles det? Kan dere dele?
6 kommentarer
Om det er noe jeg kan si å ha fått utbytte av med C19 -perioden, så er det å verdsette det å få dra av sted for å gjøre jobben min. For selv om det ikke har vært noe å utsette på trivselen, så var det jo en selvfølge å få dra på jobb, liksom!
Men det å oppleve at staten gikk inn og stengte for den muligheten, har faktisk satt sine preg, men dog på en positiv måte, i det jeg faktisk ikke bare har lært å verdsette ting jeg ikke tenkte over, men også det som normalt er sånt som suger! F.eks når det har vært stapp fullt i lokalet, og bossen bjeffer ut sine ordre der en må dele seg i en 3-4 kloner for å muliggjøre, så kicker dette ‘husk den gang du ville drept for at det ble forventet ting av deg’.. Dette gjør at jeg får situasjonen fra en helt annen vinkel, if that makes any sense.. 😛
høres travelt ut din jobb. jeg skulle ikke klare det. jeg jobbet på cafe en gang i mitt liv og det var mest krevende jobb jeg hadde i mitt liv
Jeg har en jobb jeg liker godt, men å “glede meg” er å ta hardt i. Veldig krevende min også. Gleder meg mest til å dra hjem 🤔
jeg vet koss det er 🙁
Jeg hadde en jobb en gang, i et par år, i en barnehage. Der var det sånn. Jeg gledet meg til å gå på jobb. Og jeg gledet meg også til å komme hjem. Hver dag var en glede. Hadde det bare alltid vært sånn 🙂 Det var før jeg ble syk.
dette høres ut som en drøm