I går var det en fantastisk dato 11.11 som også er Singles dag. Jeg tror at 11 betyr i seg selv to stykk som står alene. En og en. Alene betyr ikke ensom, MEN det er fortsatt litt tabu å være singel i samfunnet vårt.
Jeg har lang erfaring med hverdagen som singel og det er ofte man får spørsmål om hvorfor man er singel. Jeg personlig mener at man bør unngå å stille slike spørsmål, fordi at det er uhøflig på lik linje som spørsmål om barn eller helse. Vent heller til at personen tar opp tema selv. Ikke kommenter forhold eller status til noen.
Her er noen tips til hvordan svare dersom plagsomme folk spør deg gang på gang om hvorfor er du singel:
– Fordi at jeg elsker å ha senga og dyne for meg selv
– Fordi at jeg kan gjøre som jeg vil
– Fordi at jeg liker å finne igjen maten i kjøleskapet når jeg kommer hjem fra jobb
– Fordi at jeg hater diskusjoner og krangler
– Fordi at jeg kan invitere nye folk på besøk hjem fra byen opptil flere ganger i uken eller når jeg vil
– Fordi at jeg kan ligge på sofa, drikke øl og se på Netflix i ro og fred
– Fordi at jeg kan styre TV programmer som jeg vil
– Fordi at jeg kan slappe av i helgene i ro og fred
– Fordi at jeg elsker å ha godt gifte venner som misunner meg grønt
You name it. I sin tid har jeg laget artikkel med 50 (!) fordeler ved å være singel. Så bare svar som det passer deg og ikke glem alle fordelene.
Hva synes du om folk som spør noe sånt?
4 kommentarer
Jeg får sjelden det spørsmålet. Kanskje jeg er omgitt av respektfulle mennesker? 😉 Men er enig i mange av svarene du nevner her.
Jeg trives utmerket som single, og har ingen planer om å endre den statusen ❤
du skriver jo klart og tydelig på bloggen om hvorfor du er singel. Kanskje de leste? 🙂
Det må vel være et av de latterligste spørsmål ever! Kan faktisk ikke huske å ha blitt spurt om dette da jeg var singel, for rundt 30 looking 22 er nok for ungt til at noen kan se på det som ‘rart’ ikke å være etablert.. Dessuten har jeg en mistanke om at jeg utstråler ett eller annet som appellerer til underbevisstheten eller noe, slik at jeg unngår en betydelig del av de ulike former for idioti som andre later til å utsettes for regelmessig..
Her ville jeg svart som sant var at jeg er en oppmerksomhetsjunkie uten sidestykke, og at jeg dermed ender opp med å behandle enhver kjæreste som dritt på ett eller annet tidspunkt, da det bestandig har gått hit men ikke lenger før rastløsheten setter inn, og min indre flirt vil ut!
For når sant skal sies, er jeg vitterlig ikke skapt for forhold, og er helt på det rene med at nøkkelen til at det jeg har faktisk ikke har gått lukt til helvete for lenge siden, er grunnet i at han har et tilsynelatende like latterlig behov for å høste beundring og anerkjennelse over det å ha vunnet et metaforisk trofé; Hvilket i dette tilfellet vil si meg, som min greie med regelrett å ‘næres’ av andres beundring.. Ergo så er det oppmuntring snarere enn sjalusi og begrensning hva oppmerksomhet meg til del angår, og dermed er begges mentalt forstyrrede behov dekket..
That’s how we roll in crazyville *haha* 😀 😉 😀
lol:)))