I helga fikk jeg kommentar (igjen) om at jeg er for opptatt av utseende. Jeg liker å se bra ut og dette gjør noe med humøret mitt. Dette synes jeg er viktig. Jeg kan ikke huske en eneste offentlig person som gir blaffen i utseende. Men hvorfor er det flaut for “vanlige” folk?
Hvorfor er det feil å fiffe seg litt opp selv om man skal “bare” dra på butikk? Dersom det påvirker en godt og får en i godt humør, og øker selvbilde.
Jeg legger merke til at det er ganske negativt omtalt her i landet om dame pynter seg og bryr seg om utseendet sitt. “Pyntedokke”, “sminkedokke” ol får man høre, liksom på gøy, men det er litt rart å høre for min del fordi at i mitt hjemland er det grunn til å være stolt. Dette betyr at jeg er glad i meg selv og bryr meg om meg selv. Her i Norge vises det mer i det å trene og spise riktig mat enn å stå foran speilet og stelle seg. Det er greit nok, men hvem sier at man ikke kan gjøre begge deler?
Jeg tenker at det er en god grunn til å være stolt og bare fortsette med dette!
Hva synes dere, jenter? (for øvrig synes jeg det er helt legitimt for gutter også, jeg liker velstelte gutter og mener det er en god egenskap).
8 kommentarer
Jeg syns så absolutt man skal gjøre akkurat det som passer hver enkelt. Om man føler seg bedre når man har fiffet seg litt opp, så hvorfor ikke. Det er uansett det som er viktigst, hvordan DU føler deg ❤❤❤ Og du ER fin
ja, selvfølelse er det viktigste
I mine øyne, representerer all ‘synsing’ hva andres business angår noe av det mest patetiske som tenkes kan..
– Selv har jeg imidlertid opplevd forsvinnende lite av slik adferd i de kretser og de strøk jeg har holdt hus! Mitt inntrykk er vel i grunnen det har mer med sånt som forskjeller på by og land å gjøre enn at det er et gjennomgående fenomen for nasjonen.. – Og paradoksalt nok, har jeg blitt fortalt av russere at de følte det befriende å komme til Norge, fordi de opplevde at de endelig kunne pynte seg uten å bli uglesett for å flashe penger, og derav at de var bedre enn andre, så det er jo innmari interessant at du har opplevd det helt annerledes ut i fra ditt utgangspunkt!
– Når dette er sagt, kan det imidlertid ikke sees bort i fra at det kan være ting jeg ikke har registrert, av den enkle grunn at jeg rett og slett gir flatt faen i sånt som dette.. Jeg ser ingen grunn what so ever til i det hele tatt å la seg affisere av hva andre måtte syntes, mene, mistenke & snakke om, da deres tanker rett og slett ikke angår meg! Det eneste måtte være at de gangene jeg har været noe i den retning, så har jeg hatt det forbannet artig med å dra på, pg dermed fyre skikkelig oppunder! – Og dette maxer seg dersom du klarer å dra det til at de sprekker *mmwhahaha*
Du trenger jo ikke deres ‘approval’ eller noe! Om de så skulle sette opp et eget tempel, dedikert til å få utløp for den frustrasjon og ubehag som måtte avstedkomme din blotte eksistens, så er det deg faktisk knekkende likegyldig! Greia er bare at det er DU, som er nødt til starte prosessen for å endre mindsettet ditt til å ignorere det! 🙂 😀 😉
ja, det er befriende å kunne slippe pynte seg til enhver tid. Men det er ikke befriende at man ikke kan pynte seg om man vil
Ikke sikker, men jeg tror nok at en del av svaret kan ligge i janteloven. Også er Norge på mange måter et veldig «puter under armene»-land, som betyr at mange lett tenker at man må passe seg så man ikke påfører andre varige men (spiseforstyrrelser feks), ved å fremstå så og så mye «bedre» utseendemessig.
Alt for mange i Norge har lett for å skylde på andre for sine problemer. Og jeg tror nok dette også gjelder i dette tilfellet dessverre.
ja, kanskje du har et poeng der
Innrømmer gjerne at jeg ofte daffer rundt i joggeklær på hjemmebane. I den ene jobben min bruker jeg arbeidsklær og i den andre passer det best med (ikke nye) hverdagsklær. Så når kan jeg, som egentlig liker å pynte meg, gjøre akkurat det? Jo når jeg ellers er ute blant folk.
Vi er en gjeng godt voksne damer som møtes en gang i måneden. Nå har vi starta opp igjen etter koronarestriksjonene er lagt (litt mer) til side så i høst har jeg kledd meg i kjole når vi har møttes. Og fått komnentaren om at jeg er så pynta. Må jo bruke alle kjolene mine, svarer jeg da. Den viktigste grunnen til at jeg ønsker meg tilbake til kontorjobb, er muligheten til å kle meg i kjole, skjørt eller noe annet halvpent.
Jeg har, heldigvis, forlengst slutta å bry meg hva andre tenker om meg, hva jeg har på eller ikke, og bryr meg lite om hva andre har på, med mindre det er helt ekstremt i en eller annen retning. Er så glad jeg slipper å ta hensyn til andre på dette området. Er vel nok av de som er redd for å klippe seg i en kort smart frisyre eller kle seg i knallrød bluse en helt vanlig tirsdag fordi de ikke vil skille seg ut i mengden. Det er synd.
Det er også synd at frigjorte og selvstendige kvinner i Norge ikke tør å være seg selv 100% men legger en demper på seg selv når det gjelder utseende og hva de har på seg. Alt må være greit og er greit i ulike settinger og til sitt bruk. Det være seg turklær, treningsklær, olabukse og t-skjorte, sort drakt eller fargerike bluser og kjoler. Neglelakk og smnke også, selv om jeg selv foretrekker det naturlige og syns diskre sminke er finest.
synes du liker å pynte deg og