Dette har jeg aldri skrevet før, men tenker at det er fint å innrømme. Jeg er en lykkelig person og jeg er ekstremt heldig med venner. Det er utrolig fordi at jeg følte meg ofte ensom da jeg var liten, og hele ni år som enebarn.
Etterhvert som jeg ble eldre fikk jeg greia på å skaffe meg nye venner, og gjett nå som voksen er jeg veldig stolt at jeg er utrolig god på å skaffe meg nye venner og være en god venn selv. Mine venner støtter meg i tykt og tynt og setter meg høyt på prioriteringslista si. Det er vel slik det skal være, men jeg føler meg utrolig priviligert og heldig uansett.
Jeg vet at det er også min fortjeneste og jeg er sterk som en venn, men jeg tenker også at det er en del flaks som ligger der og jeg treffer gode folk i mitt liv. Vennskap er utrolig viktig, derfor tenker jeg at kjærester også må være venner først og fremst, og så kjærester. For vennskap danner veldig slitesterkt grunnlag for alle slags forhold her i livet.
Så denne artikkelen er hyllest til mine venner, og jeg vet at bestis leser den nå.
Tusen takk for at dere er med meg, her i min hverdag. Veldig glad i dere!
0 kommentarer
