Som oppfølging til min forrige post skriver jeg nå om mine grunner for å ikke date menn med barn. Det er slik at jeg har barn selv og derfor kan det virke for menn som har barn at dette er urettferdig. Men tro meg jeg har gode grunn og det er ikke noe jeg bare “fant på”. Jeg var i forhold med flere menn med barn og dette opplevdes veldig feil både for meg og datteren min. Det er slik at det er vanskelig å finne en mann i identisk situasjon: alenefar med 100 prosent omsorg hvor mor ikke er så mye innvolvert, som er helt alene her i landet.
Som regel har menn på min alder enten ingen barn eller hel haug med barn: Minimum to. Dette er ikke en perfekt situasjon for datteren min. Jeg var sammen med en mann med to barn og det var ikke bra for min unge. Hun har kun meg. Disse barna vil få mor, far, alt av slekta og meg som stemor i tillegg. Ja, det kan være bra og hun kan være inkludert, men i sin tid opplevde hun det motsatte: At jeg ga oppmerksomhet til de barna som allerede hadde mye oppmerksomhet fra flere voksne. Hun er større nå og det kunne kanskje gått greit, men kanskje mye verre siden tenåringsalder er slik at man trenger sine foreldre veldig sterkt, selv om man ikke viser det kanskje.
Annen grunn er at jeg har så dårlig tid til flere unga. Jeg jobber mye og jobber med skriving og bloggen min så det er viktig at jeg får lovt å gjøre det i ro og fred. Jeg har ikke levd ut drømmen min før og nå når Irina er større så får jeg lov og rom til drømmene mine. Jeg får ikke samme frihet om det blir flere barn inne i bildet. Spesielt barna som er ikke mine og er vante til sine rutiner og regler. Jeg gidd ikke være en dritt heks-stemor, og jeg tror ikke jeg klarer å være en god en. Derfor vil jeg bare la være!
Tredje grunn er økonomi. Jeg klarer så vidt å forsørge min datter, så det med flere barn kan bli enda vanskeligere. Ja, vi blir to, men jeg håper at tiden da meg og ungen sparte på absolutt alt håper jeg er forbi. På min alder ønsker jeg mer økonomisk frihet, og det bør være lov. Jeg dog klarer å forsørge mitt barn og vil ikke kreve dette fra min mann.
Jeg tror at det sikkert finnes menn der ute som ikke kan ha barn, eller ikke vil og vil heller ha litt frihet nå, eller har barn som er voksne allerede. Så det bør være en løsning. Til syvende og sist har jeg fortsatt mulighet å bli gravid selv.
Hva med dere? Partner med barn- yay eller nei?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto
13 kommentarer
Med disse reglene vi har for barnebidrag, bør man sannsynligvis også bruke hodet om en forelder er bidragspliktig. Det er nemlig slik at den samlede inntekten i husholdningen teller. Så flytter du sammen med en mann som betaler for ett eller flere barn, vil hans bidrag settes opp, kanskje kraftig opp, pga din inntekt også teller i den totale summen. Indirekte er du da med på å betale…han får jo mindre å rutte med, og mer faller på deg av utgifter, ergo mindre til ditt eget barn. Det er mange som ikke tenker på det. Da er det bedre at f.eks. barna hans bor fast hos ham, og barnemoren betaler bidrag. Det er ikke meningen å fremstå som kjip, men så dyrt som det er å leve og bo i Norge, kan det være mye man bør regne på.
helt enig. jeg er ikke interessert å betale for andre sine barn, slik at mitt får mindre da. jeg synes det blir bedre for mannen min og å kunne bruke sine penger fritt på seg selv da jeg klarer meg flott økonomisk og forsørger barnet mitt helt alene uten bidrag uten vansker
Dette kan umulig stemme. Min partner betaler bidrag til et barn, og det ble ingen økning da vi flytter sammen selv om min inntekt var langt høyere enn hans. Har heller akdri hørt dette fra andre som betaler bidrag
Det er ingen takknemlig jobb å være stemor. Har en venninne som var det i flere år, og brukte masse tid og krefter på disse bonusbarna. Så ble forholdet slutt og kontakten brutt, og hun satt igjen uten noe. En annen venninne holdt på å få helt noia av dette – ikke pga. barna i seg selv, men fordi det betydde at hun hele tiden måtte forholde seg til mannens eks som hadde innflytelse på livet deres. Slik sett har jeg tenkt det ville være bedre om man ble sammen med en enkemann, for da kunne man kanskje heller adoptere barna og bli ordentlig mor for dem. Hadde en lærerinne som hadde gjort det. Hun ble sammen med mannen sin da barnet var tre år. Det husket ikke en gang sin biologiske mor, var sjeleglad for å få en kvinne tilbake i familien og kalte henne for mamma. Etterpå viste det seg at hun ikke kunne få egne barn, så da var det bare en fordel at mannen hadde barn fra før. Jeg har selv aldri vært i fast forhold med noen som har barn fra før og har tenkt at det var den fordel, men jeg har vært forelsket i menn med barn, og om de hadde vært like interessert i meg, ville jeg ha blitt sammen med dem likevel. En betingelse ville likevel vært at jeg kom godt overens med barna. Jeg datet en gang en mann med barn jeg ikke hadde særlig sansen for, og det var en sterkt medvirkende årsak til at jeg raskt bestemte meg for at forholdet ikke hadde noen fremtid. Når man blir sammen med noen med barn, blir man sammen med hele “pakken”, og man kan ikke behandle barna som et nødvendig onde. Så om man føler det sånn, er det bedre å la være – ikke minst for barnas skyld. Og har man egne barn fra før, er det for meg en selvfølge at deres behov må komme først. Jeg syns uansett ikke det er rimelig at den som kommer inn som steforelder skal ha økonomisk ansvar for partnerens barn – ikke med mindre man gifter seg og får felles økonomi. Har datteren din ingen kontakt med noen i din eksmanns familie? Hva med dine slektninger?
Datteren min har god kontakt med faren sin: de snakker ukentlig på tlf og i sosiale media, han kommer til stavanger to ganger i året og hjelper henne økonomisk når han kan dette. Han hadde store vansker i livet sitt og nå klarer seg bedre så jeg tror hun er ganske stolt av han. Hun har eget konto som hun selv disponerer og dit får hun penger fra han, når han klarer å gi henne. Ellers står jeg for alt økonomisk i huset og forsørger henne.
min slektninger bor i Russland og de har kontakt når vi besøker dem annenhvert år.
nei, jeg også opplevde det som syyykt vanskelig å forholde seg til eks til ekstypen min. Hun var der hele tiden og blandet seg i livet vårt, til og med spurte om jeg er gravid og katid jeg hadde mens. Må blogge om dette:)
Jeg har ikke barn og ikke Hr Frodith heller da vi traff hverandre, så her er det mye SOM VI VIL 😀 Jeg skjønner godt at du vil sette noen grenser for hva du ønsker jeg, og det kan du jo. Ingen andre som kan bestemme det 🙂
helt enig der:)
For meg var det ikke aktuelt å gå inn i et forhold med en mann uten barn da jeg ikke kunne gitt han noen, og jeg syns det ville vært egoistisk av meg at han ikke skulle få oppleve å være far om han ønsket det.
Ja det var utrolig tøffe år i starten med en ex som ikke tillot samvær og dermed flere rettsaker og mere til. Men idag er alt greit, og at jeg gikk inn i et forhold med han angrer jeg ikke på i dag. Han måtte jo også forholde seg til mine barn.
Slik jeg kjenner deg fine så er du fantastisk mor som har masse kjærlighet å gi. Jeg må være såpass ærlig å innrømme at jeg vil fokusere litt på meg selv, min lille store jenta og evt kjæresten min i fremtiden. Jeg vil nok suge som stemor til de grader. Pluss at min datter ikke ønsker seg søsken. Man kan gjerne kalle det for egoistisk, men jeg synes heller det er gjennomtenkt. Barna fortjener voksne som har tid og rom og ikke for opptatte med prosjektene sine. Ikke alle menn ønsker bli fedre heller.
Trist, holding egentlig… Jeg har tvillinger og ganske god venn med stemoren til mitt eldste barn på 9 år. Min mann (pappaen til tvillingene) vet at min datter på 9 år ikke har en far som stiller opp. Ville blitt helt ødelagt om mannen min ikke kunne hvert noe raus med 9 åringen som ikke er hans. Barn er faktisk barn uansett hvilken situasjon. Jeg syns det var flott i egen barndom og ha stesøsken. Jeg lærte og dele samt mangfold.
For og si det sånn… jeg beundrer stemoren til 9 åringen på alle måter. Det er egentlig jeg og stemoren som “oppdrar´´ 9 åringen sammen…da biologisk far gir faen og prioriterer seg selv (desverre). Kan ikke påstå si at jeg syns min mann prøver så veldig hardt han heller men mer en biologiske pappaen… Så alt er bedre enn ingenting.
Jeg har hvert stemor en gang i tiden også med mitt eget barn. Jentene var nesten like gamle og hadde veldig mye morro sammen. Dem har fremdeles kontakt min og min eks datter.
Jeg ser ingenting trist i det at man er ærlig og vurderer seg edruelig. Jeg vil drive med mine prosjekter istedenfor å oppdra flere barn. Ærlig sak det