Ingen synd i fedre?

identitet
I dag brukte jeg hele dagen på å henge på Face siden jeg var syk. Jeg hater å komme i diskusjoner på diverse kvinnegrupper fordi det ender opp som regel med store krangler. I dag var temaet “Synd i fedre som får ikke beholde barna etter skilsmisse”. Temaet ble tatt opp med mål om å avlede kvinner fra abortsaken som ble ganske betent.
Hva synes jeg om det å føle synd i fedre som ikke får se barna sine på grunn av mødre som sitter igjen med foreldreansvar?
Jeg synes det er på plass å kjempe for at foreldre får like rettigheter, men synd i fedre føler jeg ikke. Dette er på grunn av flere årsaker.
Det er ikke bare mødre som får omsorgen og sitter med slags makt. Jeg har observert helt motsatte. Jeg har flere venninner som mistet barna sine på grunn av at faren fikk hovedomsorgen, kun fordi at far hadde mer penger og vant økonomisk. Hvorfor? Jo, fordi at han gikk på jobb mens mora var hjemme med barn og huset. Hun fikk ingen karriere og ingen fet konto i banken, og dette kostet henne barna. Hvorfor gjorde menn dette? Enkelt- makt demonstrasjon og et ønske om å bestemme. Ikke kjekt og ikke greit. Så ikke fortell meg at slik gjelder kun menn.
Barn er langtidsprosjekt som flere kvinner kjører helt alene. Jeg er en av dem. Barnet koster meg helsa som jeg mistet som følge av graviditet og fødsel og søvnløse netter. Hun koster meg penger, tid, krefter og ja, det er verdens største gave, men verdens største ansvar også. Alt dette ansvaret har jeg hundre prosent alene. Faren sier ofte at han savner barnet, men det er ingenting som hindrer han å flytte hit eller starte å betale bidrag. Men slik er livet hans. noe jeg ikke gidder å føle synd i. Fordi at dette prosjektet som jeg kjører nå alene vil bli til gode både til meg og han når vi er gamle og datteren min er voksen.
Menn bidrar ofte til at det blir anstrengt samarbeid. Det er få mødre som ikke ønsker alt det beste for barna sine. Så det å nekte samvær med barna kan bunne i forskjellige ting, slike som vold mot mor som skjede tidligere, uhøflig og dårlig kommunikasjon, samvær som er av og på og andre ting. Man går jo ikke fra hverandre uten noe som helst grunn.
Så la oss tenke barnets beste og vurdere hver sak for seg, ikke dra frem at stakkars menn blir fratatt barna.
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

2 kommentarer
    1. Jeg opplever det motsatte, det er veldig ofte mor som hindrer samvær mellom barn og far, som overser samværsavtaler og rettsavgjørelser. Dette har jeg ikke bare opplevd i familien (partner, søsken) men også blandt venner. Selvfølgelig er det da synd for en far som må bruke flere 100000 for å få en dom på å treffe sitt barn som han ønsker så sterkt. Når da mor i ettertid gjør alt hun kan for å hindre samvær er det ikke veldig trivelig å være pappa. Dette har vi opplevd personlig flere ganger, hvor blant annet mor og barn hadde reist bort når far hadde reist halve landet for avtalt samvær.

      Selvfølgelig er det like ille om det er motsatt, men dette er et fåtall av sakene. Er barn har rett til å ha kontakt med begge foreldre, og begge foreldre har rett til å se sine barn, med mindre det er rus, psykiatri og vold inne i bildet.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg