I forrige uke fikk jeg som kjent flere kommentarer på artikkelen min, blant annet det at barn ikke garanterer lykke. Også at barn kan til og med hindre lykke. Det er vanskelig å være lykkelig når man ikke sover nok, spiser hva som helst og ikke har tid for seg selv, sine hobby og aktiviteter.
Da jeg studerte ved Berkeley, leste jeg statistikken som var ganske klar på at folk med barn er mindre lykkelige enn folk uten barn.
Men er det sant at barna hindrer din lykke?
Jeg tenker at det som kan hindre din lykke er kun deg selv. Folk får til det de selv ønsker å få til. Dersom man ønsker å være lykkelig så blir man lykkelig med barn, bikkja og flere hoppende kaniner hjemme. Om man ønsker å finne på unnskyldning for å ikke få ting gjort eller syte over noe så finner man det. Enten er det barn, eller er det mangel på barn og familie. You name it.
Så her i gården går det fint med barn, og barnet mitt er min største motivasjon for å bli bedre, tjene mer, være vellykket. Uten henne vet jeg ikke hvordan livet mitt skulle vært. og vil ikke vite, ærlig talt.
Hva synes dere? Hindrer barn lykke?
0 kommentarer
