I går var det solfylt, men noe kjølig og derfor gikk jeg for klassisk skjorte. Jeg liker klassiske og urbane ting, selv om jeg er veldig romantisk og jentete i min stil av og til. Jeg vet at jeg kler kjempegodt casual og feminin “submissive” stil, men min indre natur skriker ofte eller mer klassisk, elegant og noe “sterk” og “dominant” stil. Akkurat nå sitter jeg å utarbeider et kurs om dette, så det kommer flere innlegg på bloggen for dere som interesserer seg i mote og stil, og ønsker å finne noe “eget” som vil passe akkurat dere.
Så her er mitt antrekk- favoritt sykkelbukser med klassisk hvitt skjorte og tilhørende belte. Hva synes dere? Jeg personlig mener at det ikke går an å ta feil når man setter sammen svart/hvitt antrekk.
Jeg er utrolig sliten i dag, kanskje fordi at jeg prøver å stappe meg selv tilbake til en noenlunde normal døgnrytme, eller fordi at det var ganske varmt i det siste. Men humøret var sånn så og jeg derfor lot meg rive med en del dumme tanker.
Jeg er faktisk veldig lei. Jeg er lei av å skamme meg over flere ting.
Slik som å være meg selv med min åpne humor (skikkelige voksne dame ikke har slik humor), eller blogge (voksne folk ikke driver med slikt tull, skjerp deg), eller det å like ungdommelige klær (ehhm… kanskje på tide å sjekke passet), og andre ting og tang som samfunnet rundt meg prøver å servere til meg. Bare fordi at jeg ikke lever opp til forventninger. Altså ikke mine egne forventninger, men forventninger som andre har om meg.
Jeg er utrolig lei av dette og skal lære å gi meg f… Det er faktisk utrolig bra ferdighet å kunne. Jeg vet jeg blir knallgod på dette om en stund siden jeg har gjort bra progresjon på akkurat dette i det siste, men det er et lite stykke å gå fortsatt, derfor jeg er litt lei meg i dag.
I går leste jeg en artikkel på KK som omtalte ei dame på 30+ som inderlig ønsket seg kjærlighet, familie og barn. For meg personlig virker det som et legitimt ønske fra ei jente som har levd livet litt, kanskje fått utdannelse og etablert seg med jobb og bosted. Det eneste som mangler er familie. Men hun selv påstår å oppleve nærmest bli bannlyst på Tinder på grunn av alder og åpenbart et ønske om barn.
Når ble det feil, sier jeg bare. Når ble det feil å ønske seg familie og barn?
Hvorfor ble det slik i samfunnet at man på liv og død skal kose seg og leve et aktiv liv med masse reiser og prosjekter, med noe du engasjerer deg i, istedenfor en rolig og kjedelig tilværelse med partner, hus og barn?
Dette høres særdeles rart ut.
Ifølge statistikk bor 40% av norske befolkning alene, Omg, hele 40%!! Nesten halvparten! For meg høres det veldig mye ut og hvorfor dette skjer det aner jeg ikke. Ikke at jeg er imot folk som elsker å bo alene (jeg gjør det og faktisk så vel som jeg elsker familien min), men dette ble nesten en trend? Å bo alene og velge bort familien.
Jeg kan muligens ta feil, men en politiker som våger å kalle folk for “utskudd” bør ekskluderes fra politikk med en gang. Min mening. Helst uten mulighet å være politiker noen gang i fremtiden. Det er helt utrolig å kalle mennesker for “utskudd ” kun fordi at de stiller fornuftig spørsmål om hvorvidt ny covid vaksine er effektiv og ufarlig.
Det er opp til hver enkelte å velge hva som er best for egen helse og kropp, så derfor å kalle dem som ikke velger å gjøre som majoriteten for “utskudd” er under mål.
Så jeg mener det er på plass med unnskyldning og døra er der. Min mening.
Etter jeg publiserte ironisk post om “Karen” fra Kvinneguiden så fikk jeg en del spørsmål i kommentarfeltet. Noe jeg velger å ikke bruke tid på å svare på. Det var spørsmål om hvorfor jeg blander inn Kvinneguiden siden jeg så kommentarer på Instagram.
Det er enkelt- Karens fra Kvinneguiden finnes overalt. De sitter i hvert kommentarfelt: på Instagram, på Facebook, og you name it. Karens kritiserer, kommenterer og klager. Sånn er det å være Karen.
Derfor svarer jeg her til alle “Karens” der ute- jeg bryr meg ikke og det blir ikke noe kommentarer videre fra meg. Kos dere videre med deres hobby av sladrer og kommentarer.
Hei ho, jeg droppet litt ut av bloggingen (noe jeg trodde skulle aldri skje igjen) og lå loddrett i hele helga istedenfor å gjøre noe fornuftig. Det er like irriterende hver gang. Men sånn er det når man er ikke i form.
Så her kravlet jeg ut av mitt hi og tenker å poste litt. Pluss fikse samarbeidsavtaler som jeg lagt på isen litt. Planen er å redigere bilder, få ut video og litt artikler, og ta en tur ut.
Hva gjør dere i uka?
P.S: syk og svak og dårlig bak er et vanlig ordtak fra Nord-Norge når noen ligger syke. Så nå venter jeg bare på at BunnyTrash kommer og kommenterer på dette 😛
Nå til uka kommenterte bestisen min da jeg fortalte om vektoppgang at når jeg blir 50 så vil jeg nok se ut som en “russisk blubbe med skaut”. Jeg måtte le masse. Det er virkelig slik “Klisje” her i Europa om at russiske damer ser slik ut etter de passerer 50.
Realiteten er at det er stor forskjell på russiske damer. Noen tar på skaut og ser “babushka” ut , mens andre ser skikkelig “babe” ut.
Jeg plasserer meg selv i andre kategori, så jeg tenker at jeg vil se “babe” ut fortsatt, med skaut eller ei.
I dag trodde jeg ikke mine egne øyne: jeg åpnet Facebook og oppdaget mote-modell med helt vanlig menneskelig hud. Hun strålte og hadde fin sminke på, og huden hennes hadde porer og kviser, som hud til hvilken som helst jente midt i syklus. Ja, ikke fortell meg at unge fertile jenter ikke får kviser. Det gjør dem nesten alle. Også unge kvinner får det avhengig av syklus dag.
Takk, Asos
meg selv som slet med kviser mer enn halve livet
Men i det man åpner et blad eller en moteside så popper det opp perfekte fjes her og der. Med huden uten porer, kviser og rynker. Som porselen dukker. Der sitter du og føler deg crap, spesielt om du er under 20 og er for kritisk til seg selv.
Så nå kommer det lovverk som krever at alle influensere, bedrifter og reklamebyrå skal opplyse at de brukte photoshop ved reklame av sine produkter. Dette synes jeg er bra og rettferdig. Endelig kanskje får vi se naturlige ansikt og hud, og kropp ikke minst. Men kanskje det vil føre til overbruk av plastisk kirurgi.
Nå er vi heldige med været på Jæren og jeg fikk glede til å “fange” kveldssol. Det er utrolig flott og jeg må innrømme at jeg elsker Jæren. Først da jeg skulle flytte hit for nesten seks år siden, ble jeg advart at det er utrolig kjedelig her og her bor det bare sau, kyr og bønder. Men det viste seg å ikke stemme.
Jæren har fantastisk natur som du aldri blir lei av: vakre hvite lange strender med isblått vann, friske enger med masse turstier som du kan bare gå og gå, og gå på, nyte en sommerkveld og frisk duft, du finner flere parker her og sykkelveier. Med andre ord, er Jæren helt fantastisk.
Jæren minner meg om tettstedet fra min barndom. Der hvor min oldemor bodde. Med lune mørke kvelder, nydelig kveldssol, duften fra engene i tåke, lukten av kumøkk og nyklippet gress. Alt dette gjør meg glad og lykkelig som om jeg kom tilbake til barndommen min. Som om jeg er bare fem og skal snart høre besta fortelle et eventyr mens jeg drikker varm melk og hun greier håret mitt etter et bad før natta.
Jeg har sett mye på 90 Days Fiance i mai-juni, og i går så jeg oppfølgeren. Det ble fortalt om parene fra femte og sjette sesongen og hvordan det går med dem. Det som overrasket meg er at de parene som hadde det tøffest er faktisk fortsatt sammen! Etter tre-fire år og de fleste har også barn!
Det kunne jeg aldri trodd siden vanskelighetene dem imellom var utrolig tøffe. For eksempel ungt par med amerikansk ung mann Steve og russiske Olga de slet utrolig mye. Han slet med det at han ble far uplanlagt så tidlig i livet, og han var veldig skeptisk til at de vil holde sammen, mens hun var sjokkert over hvor lite hun kjente han egentlig. Sesongen avsluttes med at de gikk fra hverandre og han dro hjem. Men så nå er de sammen, og jeg tok en titt på Instaen hans og første ordet jeg så der var “Father”. Altså, det er helt utrolig.
Samt de parene som kranglet masse roet det ned og er fortsatt sammen.
Jeg sitter og tenker at kanskje om det er virkelig ekte følelser inne bildet så klarer man mye sammen? På tross av “kanskje” og “men”?
Eller som det sies :
” Vanskelige veier fører ofte til de vakreste steder”
