DERFOR VIL JEG IKKE DATE MENN UTEN UTDANNELSE

lykke
 
Siden listen min med krav til potensiell kjæreste er veldig lang, får jeg stadig spørsmål om hvorfor og hva som er grunn til det. Så derfor tenker at det er like greit å blogge litt om det.
Ett av kravene på listen er at typen min skal ha god utdannelse. Med god utdannelse mener jeg at han har gått vgs og gjerne fullført bachelor. Jeg skulle helst ønske han hadde masterutdannelse, men det er likevel ikke et krav.
Jeg har fått flere kommentarer og kritikk på dette. Mange menn – og kvinner spesielt – mener at det er feil å komme med slike krav, og at utdannelse ikke spiller like stor rolle som feks personlighet og hvordan man behandler meg.
Hvorfor kan man ikke ha begge deler da, tenker jeg?
Jeg har bare dårlige erfaringer med menn som ikke fullførte minimum 4-årig utdannelse etter grunnskolen. De mente at man ikke trengte utdannelse, og kun opparbeidet seg studielån… Samtidig så de ned på alt jeg oppnådde. Jeg som klarte så mye utdannelse i et fremmed land på et fremmed språk. Nei, jeg vil helst ha en mann som vil være stolt av meg!
Jeg vil ikke høre at utdannelsen er bortkastede penger og tid. Jeg vil være sammen med en som elsker å lære noe nytt og utvikle seg.
Slik er mine erfaringer, og jeg trenger ikke flere i samme stil, altså.
Hva med dere? Viktig/utviktig med god utdannelse?
________________________
-LenaLykke
Foto: RÅ Foto

PC-SPILL ER BEDRE ENN SEX

sex
Nå leser jeg i Nettavisen at unge norske menn velger å sitte på PC istedenfor å dra på date. Forskerne er bekymret fordi at seksuell debut flytter seg oppover og flere velger å vente til de er 20+. Det er visst blitt tendens til å sitte og spille på data, flørte på data og ha sex for første gang også på data.
En ting jeg ikke skjønner og det er hvorfor forskerne bekymret? Hvorfor er voksne mannfolk er bekymret?
sex
Er det bedre å rote med flere, bli gravid som 16-åring eller pådra seg klamydia og diverse kjønnssykdommer enn å sitte foran PC og chatte i ro og fred? Er det bedre å hoppe fra en kjæreste til annen, slite med kjærlighetssorger og droppe av fra vgs?
Er det ikke positivt at barna fokuserer på studie og egne interesser istedenfor å tenke med kjønnsorgarner? Jeg skjønner ikke grunn for bekymringer. Det bekymrer meg ikke at min snart tenåring ikke snakker om gutter og ikke er for opptatt av sminke og klær. Hun vil lage eget dataprogram og har flere venner på chat. Men det er slik digitalisert hverdag vi lever i. Jeg personlig har ikke noe imot at ungdommer har første sex på nett enn at de har det i smug på do på en fest, beruset og glemt prevensjon.
Nei, tull og vas tenker jeg. Og jeg skjønner godt at noen velger PC-spill fremfor sex. Det er ofte mye mer spennende og ufarlig enn drittsex med noen fremmede du møtte for første gang på byen.
 Kanskje unge folk bare er mye smartere enn oss?
——————————————————————————
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

KJÆRE KVINNE, IKKE BLI EN AVOKADO!

avokado
“Kunne jeg vært en sjef tror du” spurte jeg min bestevenn i dag. Han kikket på meg, smilte lurt og ristet på hodet.
“Nei , Lena, jeg tror mange skulle hate deg”
Ja, og det vet jeg, Mer enn det- jeg foretrekker å bli hatet enn å ikke vekke noen følelser i det hele tatt.
Fordi at jeg vil ikke bli en avokado!
Avokado- hverken frukt eller grønnsak. Den er hard utpå, men myk inni og den smaker ingenting. Dette gjør at den passer overalt. Den kan bli puttet i salat, i burger, går fint i søte smoothie og til og med i desserter og is! Alle er fornøyde med avokado, og selv dem som ikke spiser den hater den heller ikke. De er bare nøytale. Og alle er fornøyde. Men er avokadoen fornøyd?
Jeg gidder ikke være en avokado! Selv om det forventes av ei kvinne. Hjemme skal du være søt og snill, omsorgsfull. På jobb skal du være en “stå på iron lady” og klare jobben din uten å vise noe særlig til følelser. I senga skal du være uten heminger, men ute på byen skal du oppføre deg.
Så hallo, jeg er ingen adokado. Jeg er meg selv. Skjer ikke her.
Hva med dere?
——————————————————————————————-
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

EKSPERTER I BARNEOPPDRAGELSE

eksperter
Har du problemer med barna dine? Trenger du råd og tips?
Eller kanskje vil du høre hva du kan gjøre bedre?
Ikke fortvil! Det finnes folk som er super eksperter når det gjelder barna.
De vet rett og slett ALT. Hva barna bør spise og ikke spise, hvilke klær er det best å bruke. Hva er skadelig og ikke. Hvordan en unngår å traumatisere barna. De vet at det går an å være en forelder og aldri klikke, og de vet sikkert hvordan man kan fikse det.
Så bare ta kontakt og spør de, men glemmer du av så kommer de til deg uavmeldt med sine råd og tips. Uten at du faktisk spør.
Folk som aldri har hatt barn selv!
Jeg forstår nok aldri hvordan det går an å påpeke til foreldre hva de bør gjøre med barna sine, når de selv aldri har gått i foreldrenes sko. For meg er det akkurat det samme som om jeg kom til en motorsykkel klubb og skulle forklare til medlemmer der hvordan de bør kjøre. Nei, det er ikke nok med at jeg satt på en mtorosykkel, eller at jeg lånt motorsykkel hos min søster, eller observerte hvordan det er å kjøre og leste mye om dette. Har jeg ikke erfaring selv- bør jeg holde mine tips for meg selv. Hvertfall om jeg ikke blitt spurt.
Hva synes dere om slike “eksperter”?
———————————————————–
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

BARNET MITT KOMMER TIL Å SAKSØKE MEG FOR DETTE!

barnet
Heksejakten av mammabloggere fortsetter i sosiale media, og i dag fikk jeg lese en sak om en mor som ble idømt bot for “å legge ut et bilde av datteren sin”. Altså om du går via lenken og leser saken i all sin helhet så vil du forstå at her var det ikke snakk om noe bilde, men derimot omfattende sak som inkluderte omsorgsovertakelse hvor moren opptrådte uetisk og krenket barnevernsansatte via gruppa som hadde både navn og bildet til datteren. Samt lagt ut en video av datteren i en meget sårbar situasjon. Og toppen av kransekake er at det ble røpt ut taushetsbelagte opplysninger.
Igjen, jeg støtter ikke moren i denne saken, men som mor forstår jeg henne. En mor kan godt bli desperat om noen prøver å ta fra henne ungen hennes. Selv om det er både til hennes og ungen sitt beste. Ikke alle ser det der og da.
Men mammablogger haterene satte sine klør i saken og begynte å rope “Hurra” med en gang.
“Endelig har det skjedd! Nå kan de slemme mammabloggerne bli saksøkt!”
Så gikk diskusjonen i flere grupper på Fb over alle grenser. Det kom bedrevitende tanter som påpekte at det å legge ut video og bilder av gråtende barn i seg selv er forbrytelse og burde vært forbudt.
Altså, folkens. Snart ser ikke barna våre noe av reelt liv i sosiale media. La oss fjerne alt og alle bilder fra nettet slik at ingen blir krenket eller traumatisert. Gråtende barn er like naturlig som smilende barn. Jeg er pisslei av alle glandbilder på nettet og all denne kunstige virkeligheten som skal være steril og poltisk korrekt hele tiden. Hva er galt i et bilde av sure ungen som ikke har fått sin is?
Mcdonalds
Nå oppfordrer jeg altså ikke å dele uhemmet i hytt og gevær, men de fleste bildene er helt normale!
For noen år siden opplevde meg og Irina en slik situasjon: Irina fikk en gedigen is på Narvesen og hun tenkte å klare å sykle og spise isen samtidig. Gjett om det gikk skjeis og hun mistet isen sin i bakken. Hun ble lei seg og startet å grine, men jeg filmet det hele så jeg viste video til henne og påpekte at dette var utrolig morsomt. Irina også begynte å le og mente det var en god ide å dele denne videoen på Facebook slik at hun kunne lese kommentarer. Da kommentarene kom og de fleste sa at slikt skjer og det blir bedre etterhvert mente Irina at det var en fin og gøy situasjon. Det ble til en fin minne som vi begge vil ha resten av livet.
Om noen mener at det var krenkende for Irina at jeg la det ut og hun vil saksøke meg for dette så kan de ta en gedigen bolle og stappe i munnen sin. Fordi at det er mitt ansvar som mor å vise til barnet mitt at slike situasjoner er faktisk komiske, men ikke grunn til å være lei seg. Og takk til foreldre og barn som deler slike stunder i sosiale media. Så vi kan se å lære og min datter kan identifisere seg med dette også!
Hvorfor er folk så hysteriske når det kommer til barn i sosiale media? Noen tanker?
————————————————————————————————————————–
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

DETTE SKAL JEG GJØRE I PÅSKEN

skal
Tirsdag og tirsdagstips. Jeg tenker at min favoritt sesong er rett rundt hjørnet så det er på tide å lage en liste med det jeg skal gjøre, som kan også fungere som tirsdagstips. Jeg blir glad om dere deler deres planer og da kan jeg kanskje bli inspirert?
Dette vil jeg gjøre nå i Påsken:
– Dra på Påskefrokost
Jeg har ikke funnet enda om det blir noe hotell som serverer eller om det blir bare hjemme hos noen venner, men en ting er sikker. Påskefrokost skal jeg ha! Og den skal ikke være hjemme hos meg. Hva liker jeg på bordet da? Gjerne lammeskinke, egg, appelsin juice og appelsinmarmelade. Finnes den uten sukker by the way?
– Gå en lang og fin tur
Gjerne på et lite fjell hvor jeg kan samtidig ta noen bilder eller trene utendørs. Men en liten tur i skogen kan også friste. Uansett- kakao og sitteunderlag og kvikklunsj og et par appelsiner det skal bli.
– Bruke gul genser
Saken er at jeg liker ikke gul farge (my bad). Men lysegul genser er fin, og jeg har blitt inspirert veldig mye av diverse fine klær i blå og gul. Bare se neste innlegg hvor jeg deler dem med dere. Den gule genseren er allerede bestilt og jeg gleder meg til å ta den i bruk. Har dere en gul genser?
– Bake påskemuffins
Dette gleder jeg meg til. Jeg tenker at det er viktig å pynte på bordet og ha noe fint og søtt for barna i påsketiden. Eller for voksne som har lyst på noe godt. Kanskje jeg finner også noen oppskrifter med sukkerfrie desserter?
– Ha en roadtrip
Åh, det må jeg få til. Vi valgte å ikke reise vekk denne Påsken da jeg ble skikkelig skuffet av hotell i fjor. Så i år vil jeg gjerne være i Stavanger og lade batteriene skikkelig. Men en liten roadtrip skader ingen. Ikke sant?
skal
Hva skal dere i Påsken?
————————————————–
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

TAKK FOR JOBBEN DU GJØR!

takk

Mandagskvelden i nydelig solskinn og min sene mandagsoppmuntring. Hvor ofte sier vi takk til dem som gjør en god jobb rundt oss?
Jeg fanget meg selv på det å ikke gi nok ros til folk som hjelper meg og gjør en skikkelig god jobb. Liksom å gjøre en god jobb er noe hverdagslig. Noe som bare skal være slik. Mens vi er flinke å påpeke når andre tabber seg ut eller gjør noe feil.
Hva med å begynne å rose andre for det de gjør for oss? Si takk, du gjør en god jobb til damen på Rema, en busssjåfør, en sykepleier på legesenteret. Si takk til dine kollegaer og deg selv.
Hva med dere? Sier dere dette ofte nok?
———————————————————
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

JEG FØLTE MEG LURT AV FINE BILDER AV MAMMAROLLEN

bilder
Nylig fikk jeg en kommentar fra en tydeligvis mannlig leser på bloggen min. Leseren spurte om hva jeg mener om det at morsrolle blir “glorifisert” i samfunnet.
Ja, hva kan jeg mene om dette? Jeg personlig har ingenting imot det at menn skulle føde selv og kose seg med alt jeg koser meg med som mor. Jeg skulle ta på meg det som er smertefritt å enkelt og fått masse skryt, slik fedre får.
Men en ting er sikker her: Rosemaling av morsrollen i det norske samfunn er ikke noe som jeg synes er lurt. Nylig snakket jeg med ei venninne som også en blogger og magasinjournalist. Hun tenkte på å skrive en ærlig artikkel om barselstiden, slik den kan være for ei mor med fødselsdepresjon. Men hun fikk ikke bra respons fra andre venninner. Barselstiden bør jo være koselig! Bør den?
Hva med de som ikke har barn. De ser jo på oss som har, og trekker sine konklusjoner om hvordan det skal bli å være mor.
lurt
Jeg husker kjempegodt min enorme frustrtasjon rett etter fødselen. Alle de fine bildene av smilende mødre som koser seg med babyen og virker så frisk og glad. Jeg følte meg som om jeg ble overkjørt av toget. Eneste jeg klarte å si til mammaen min som kom for å besøke meg var at jeg følte meg lurt siden ingen fortalte meg at dette var SÅ VONDT OG SKUMMELT. Etterpå fikk jeg depresjon og barselstiden gikk i ammetåke der jeg følte meg fullstendig ulykkelig. Men jeg opplevde at det ikke var lov å dele dette ærlig med andre kvinner. Selv min egen mor mente at jeg BURDE være lykkelig! Jeg har jo tross alt fått friskt barn og barnet vokser og utvikler seg. Jeg burde ikke føle meg deprimert og slik som om jeg mistet det tidligere livet mitt.
Nå har jeg vært mamma i tolv år og ja, jeg er veldig lykkelig, og min datter er det beste som skjedde med meg. Men jeg skulle ønske at det var ærlige kvinner i sin tid som kunne ta meg i handa og si til meg: Vet du hva? Det er veldig hardt og slitsomt, og ikke noe dans på roser, men gi dette tid og en dag vil du føle at dette vær verdt det. Eller ikke. For ikke alle oppnår tilknytning til barn. Sånn er det bare.
Da skulle alt vært så mye lettere, enklere og mer forståelig, og jeg kunne slippe mange feil og enorm skyldfølelse for å ikke kose meg med mammarollen slik det forventes.
Hva synes dere om fine glansbilder av mammarollen i samfunnet? Burde vi ikke vært ærlige og si at det er kjipt av og til?
—————————————————————————————————————————–
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

HVOR DU ER OM SYV ÅR?

syv
“Hver eneste celle i menneskekroppen endrer seg i løpet av periode på syv år. Det betyr at om syv år er selv den minste delen av deg er ikke lenger det samme som nå”
Nylig fant jeg denne frasen på google og sitter nå og tenker over dette. Er det sant eller bare noe tull som man kommer over på nett?
Jeg kan si for meg selv at jeg endret meg enormt sammenlignet med syv år siden.
2012 og jeg er i ferd med å skrive min masteroppgave. Jeg vet ikke om jeg når alt jeg drømmer om, og jeg våger ikke engang forestille meg at jeg kan flytte til Stavanger, få drømmejobben min og kjøpe egen leilighet. Alt dette er fjernt fra meg og noe jeg bare drømmer om. Som person var jeg mindre lykkelig og mer usikker, og jeg ikke tok enda min studie om lykkefølelsen.
Nå etter syv år tror jeg virkelig på at jeg er helt nytt menneske. Jeg ser ikke engang slik ut som i 2012. Alle drømmene mine gikk i oppfylelse, og jeg lever det livet jeg så for meg.
syv
Hvor er jeg om syv år? Jeg håper at jeg er der hvor jeg ser for meg. At flere drømmer går i oppfyllelse og jeg blir et enda bedre menneske. Og ja, enda mer ung og sexy og sikker på meg selv!
Så ja, om vi er helt nye om syv år så kanskje det er helt legitimt å ikke snakke med dem vi kjente der og da og som oppførte seg som dritt. For de blir nye mennesker om syv år også. Og da kjenner vi ikke dem lenger.
Hvor er dere om syv år?
————————————————————————————
LenaLykke
Foto: RÅ Foto