I går fikk jeg spørsmål om jeg tenker å legge ned bloggen en gang i fremtiden. Siden jeg kan skaffe noe mer interessant å bedrive med. For eksempel, et lite barn som vil kreve mye, eller noe annen hobby som ikke krever så mye som blogging gjør nå. Jeg vet ikke om jeg vil legge bloggen ned. Det har jeg gjort før i to år da jeg flyttet og fikk ny jobb og måtte komme i rutiner før jeg kunne poste artikler igjen.
Så slet jeg med angsten. og derfor ble det pause på nesten to år. Da jeg hadde funnet veien ut av angsten, var bloggen til stor hjelp for meg.
Derfor tror jeg ikke at jeg legger ned bloggen. Men i det siste har jeg sett flere store bloggere som annonserte at de går vekk fra blogging. Så om en stund ser jeg dem tilbake på bloggen. Dette bekrefter bare at det ikke er så lett å bare slutt å blogger. Det finnes noe fascinerende ved dette.
Hva er deres planer med blogging for fremtiden (for dere som også blogger)?
I Påske gikk vi en tur med mannen og kom oss til en tursti hvor familier med småbarn vandrer mye. Der var det flere som gikk tur, og såklart flere familier med unga. Jeg tenkte å gå raskt forbi siden det var veldig kaldt og jeg ønsket å øke tempo, men ble stoppet av ei dame som prøvde å dra opp sin treåring som satt i søledam og hylte.
Jeg fikk flashback til de grader tilbake til tiden da Irina var mellom ett og tre år og satt ganske ofte slik. Også hylte hun på butikken, la seg ned på golvet, nektet å sove og skrek masse da hun var i trassalderen. Alt jeg glemte så lett og det jeg savnet en hel del, kom opp i hodet mitt som om det var igår. Plutselig var jeg glad for at jeg har en tenåring hjemme som er også ganske vanskelig å håndtere, men som spiser selv, vasker seg selv, står opp selv og ellers klarer seg mer eller mindre selv (unntatt klesvasken da).
Jeg har fått dette spørsmålet mange ganger, og jeg fikk det igjen fra mannen. Om jeg orker å gjøre dette igjen. Ja, det gjør jeg, svarte jeg noe usikkert. Jeg vet det vil gå over og vips der sitter det en kofirmant og du er et barn til rikere, et nært menneske i ditt liv som elsker deg på godt og vondt (ja, uansett hva de sier til oss så gjør de det, også tenåringer).
Jeg forstår dem som sier at de ikke skjønner at jeg orker dette en gang til, når jeg allerede har et voksent barn som er bare tre og halvt år unna 18. Men jeg forstår det ikke selv. Det er bare sånn det er når man treffer kjærligheten.
Noen her som fikk barn sent i livet og føler seg heldige?
Da vaksinasjonen startet her i landet delte befolkningen seg i to: de som vil gjerne ta vaksinen, og de som ikke vil eller vil, men er redde for vaksine. Noen er mer redde for vaksinen enn selve covid-19. Noen er mer redd for covid enn vaksinen.
Det er ikke rart fordi at vaksinen er ikke studert, på lik linje som covid-19. Det er bivirkninger både av vaksine og covid. Jeg er redd for begge, ærlig talt.
Men jeg tenker at det er veldig naturlig at folk er skeptiske og redde. Det som ikke er naturlig og ikke fint er å angripe de som er skeptiske. Istedenfor å forklare og gi trygghet til folk, angripes dem som stiller spørsmål ved tryggheten ved vaksinen. Kanskje det kunne vært bedre om hver sitt tilfelle og hver person som tas vaksine eller blir syke med covid nøye blir kartlagt og fulgt opp? Slik at man får f.eks blodfortynnende i tide?
Det er veldig skummelt nå i vår tid. Hva er dere mest redd for- corona eller vaksine?
I går var det bikkjekaldt. Da mener jeg bikkjekaldt. Det snør i Stavanger og det var kun 5 grader på det varmeste. Det er ikke det jeg er vant til midt i april som regel. Jeg er veldig klar til sol, varme og litt mer lette klær.
Men mens vi venter så valgte jeg ett urbant antrekk i svart og hvitt. Det er en uslåelig kombo som alltid ser fint ut.
Hvit skjorte og vest i cream, så mine favoritt skinnbukser og hvite boots som jeg elsker. Kan det være bedre? Ja, om man matcher alt med en tøff strikket lue og boblejakke.
Jeg synes blogging er veldig spennende og derfor tenker jeg å fortsette med denne hobbyen min. Men slik jeg ser og hører folk snakke om bloggere så er blogging forbeholdt unge sexy damer. Det er vanskelig å være interessant og spennende som blogger når du bikker 35 og ikke flasher med sexy rumpe i felles feed.
Dette får meg til å tvile om jeg får samme glede av blogging når jeg blir 40+. Om jeg klarer å være spennende og fin nok. Ja, det å være fin og ha fine bilder betyr mye for meg. Jeg ser da på andre bloggere som er 50+ til og med, og er veldig spennende og interessante. Jeg liker fashion og matlaging, natur og sport. Så kanskje dette kan være aktuelle temaer for fremtiden?
Jeg vet ikke om jeg vil eksponere barna på bloggen. Tenåringen min vil ikke være eksponert, og lille baby som vi forhåpentligvis får vil jeg ikke eksponere så mye (hvertfall det er det vi er enige om nå i første omgang). Jeg tenker at barna får være eksponert i naturlige situasjoner, slik som felles aktiviteter med foreldre osv. Ikke så utrolig mye som det skjer på flere blogger. Fordi at min tenåring sier at hun er veldig glad for at det fantes ikke Facebook og insta da hun var en baby og ikke hadde samtykke-mulighet.
Hva synes dere for en blogger på 35+ eller 40+? Hvilke tema kan være aktuelle?
Dersom du forbereder deg til sommeren og ønsker å spise lett og sommerlig frokost, så her kommer en oppskrift fra meg. Den er lett og veldig sunn, og kan spises alene eller med stekte egg.
Dette trenger du (til 2 porsjoner):
ca 400g ruccola salat
1 squash
200g cherry tomater
1 pk mozzarella ost
1 pk pinnekjerner
salatost med olje
Slik gjør du det:
kutt alt i biter, bland sammen, smak til med olje og salatost og topp med pinnekjerner
I dag var dagen veldig bra og chill- jeg var fire timer hos frisøren og fikk en fantastisk ny farge (ikke reklame, elsker å gå til dem hver måned) hos de fine damene på Modern Design. Etterpå dro vi til Lurabyen senter hvor det åpnet en ny asiatisk butikk og kafe. Her i huset elsker vi bubble tea og er veldig glade for at det kom til Norge og til Stavanger- Sandnes.
Første gangen vi smakte bubble tea var i Praha i 2017 og da ble vi solgt med en gang. Det var veldig synd at det ikke fantes i Norge, Men nå, fire år etter kom det hit også.
Man kan kjøpe bubble tea i pedersgata i Stavanger, i Sandnes på Bystasjon og nå ved Lurabyen, også funky yoghurt på Kvadrat begynte å selge bubble shake og bubble juice. Helt fantastisk!
Jeg smakte strawberry tea og den var helt nydelig. Til lunsjen ble det vårrull med salat. Dette stedet blir besøkt ofte.
I dag våknet jeg med litt tungt sinn, siden mannen er ute på reise igjen og jeg var en del bekymret. Jeg vet ikke om det er riktig av meg å skrive et slik innlegg fordi jeg vil ikke gi han bekymringer og jeg har ikke spurte om det er greit at jeg publiserer, men det er sikkert hverdagen for mange, så jeg velger å dele allikevel.
Det er ikke lett at i det vi møttes så brøt korona fullt ut, bare en måned etter vår første date. Derfor ble det flere karantene -ventinger på oss, flere uker og måneder fra hverandre. Det er to timer kjøring mellom oss og det er ikke så mye, men korona gjorde at det ble ekstra vanskelig, siden han reiser en del i jobben.
Jeg har alltid ønsket meg en mann som reiser en del, siden jeg setter pris på egentid og egentlig trenger litt pauser, men akkurat nå innser jeg at det ikke er lett.
Reising er greit, men hver gang man reiser fra hverandre og ta avskjed skjer det et slags oppbrudd. Det er tøft å være fysisk sammen ca 6 måneder av et forhold som har vart i rundt 1,5 år. Jeg vet at det blir bedre og på sikt vil det være oss lengre, og reisene til jobb mindre. Det er sunt å ta pauser fra hverandre og forhold har det bra av litt lengsel og savn, men lett er det ikke.
Så kudos til dere alle der ute som er separerte fra sine kjære på grunn av den dumme korona. Håper den tar slutt en dag i nærmeste fremtid.
Hva er deres situasjon med deres kjære nå i korona?
Samfunnet vårt er konstruert for morgenfugler, det er klart. Derfor får B-mennesker oppleve masse problemer knyttet til de fakta. Jeg er B-menneske og jeg lever med konstant skam.
– Jeg skammer meg over å aldri være opplagt om morgenen
– Jeg skammer meg over å sitte oppe midt på natta mens andre sover
– Jeg skammer meg over å sitte og gjespe midt i et møte kl.8:00 om morgenen
– Jeg skammer meg over å være sur dersom det settes avtaler før kl 12:00 på dagen, spesielt i helgene
– Jeg skammer meg over å ha masse energi etter kl 23:00
– Jeg skammer meg over å vaske huset og kaste søpla kl 01:00
– Jeg skammer meg over å holde meg våken på natta når resten av byen ligger og sover
– Jeg skammer meg over å være så trøtt om morgenen at jeg ikke klarer å åpne øynene
– Jeg skammer meg over at jeg har prøvd minst tusen ganger å bytte om døgnrytme, men sklir så lett ut med en gang helligdagene
kommer
Det er synd at jeg har mest energi om kveldene og jeg kvikner skikkelig til etter kl 21:00, og resten av natta kan jeg skrive, rydde, vaske og trene som om jeg var veldig opplagt og aktiv som ingen andre. Det er synd at jeg aldri fikk til å legge meg kl 21:00 og våkne 05:00 og bytte tvert om. Noen er født med dette, noen tvinger seg å være “morgenfugl” hele livet når de er egentlig “natta ugle”.
Det er bare en ting jeg ikke forstår- hvorfor er det mindre akseptabelt å være nattmenneske enn morgen-menneske. Noen som har tanker om dette?
I går omtalte jeg topp-10 bloggere uten drama som jeg bruker å lese hver dag. Tilbake fikk jeg hyggelige kommentarer, MEN jeg glemte en blogger!!! Det skulle jeg aldri gjort. Never ever liksom.
Her er hun- Annebe. Fantastiske dame som viser mote for dem på 50+, selv om hun selv ikke ser en dag over 39. Så herlig og flott, og veldig ekte. Mitt forbilde altså.
Anbefaler å sjekke bloggen hennes- helt drama-fri uten tvil!
