Til uken mens jeg kjørte fra møtet fortalte min kollega som satt på at det tar ca tre år for hjernen å «fikse» skaden dersom man blir blind på et øye. Tenk! Tre år. Dette virker helt utrolig.
Vi som går rundt og kan se med begge øyne og ikke vet at det vil ta så mye tid å få skaden reparert, vi som tar vår helse og velfungerende kropp for gitt.
Det er veldig mange ting i livet vi tar for gitt: frisk kropp, tak over hodet, brød på bordet, mulighet for å puste inn og nyte dagens lys. Det er helt utrolig. Ingenting av disse essensielle ting settes det som regel pris på, før det er borte. Det er veldig viktig å huske på.
Vi er heldige når vi begynner å telle våre velsignelser.
Er du flink til å sette pris på det du har?
Setter pris på akkurat de tingene hver dag jeg, selv om ikke kroppen fungerer helt, synet svikter og det ikke alltid er lyst om dagene.
veldig bra!
I nordnorge var det veldig mørkt om dagene 🤪
ja, husker det