VONDT OG URETTFERDIG

Livet som det er

I natt sov jeg utrolig lite og føler meg helt ødelagt nå. I går har jeg fått med meg at det skjedde noe tragisk for noen dager siden.

Min bloggervenninne Eva gikk bort. Ung dame, glad og livlig. Jeg tror om noen hadde lyst å leve så var det henne. Hun slet med helsa veldig mye, men hun hadde så mye liv i seg. Hun gledet seg over små ting og delte lys og varme til alle rundt seg. Det er flere ganger jeg møtte Eva og vi pratet om blogging, jenteting og kjærlighet. Hun hadde mye kjærlighet å gi. Vi spøkte om å lage bloggerforening i Sandnes, og om å gå bloggertog på 17.mai. Eva gledet seg og så frem til så mye: turer med venninner, konsert med A-ha som hun ønsket å oppleve for tredje gang. masse turer i sommer og lune kvelder på veranda. Hun var glad i sin veranda og glad i skriving. Jeg har ikke vært Eva nær, men jeg føler at det er vondt og urettferdig. Jeg klarer ikke forestille en gang hvordan hennes familie har det.

Hvorfor må så gode mennesker forlate oss så tidlig mens mange slemme og onde mennesker lever og lever? Dette er et spørsmål som jeg finner aldri svar på…