Jeg startet med å skrive min første blogg i 2013. Da hadde jeg et eget domene (noe jeg angret på fælt i etterkant, siden jeg er ingen teknisk menneske) og bildene som ble tatt av fotograf-venninne (som har nå eget studio i Harstad- sjekk her).
Målet med blogging var å komme ut av komfortsonen. Jeg var ganske dårlig i norsk og hørte stadig at jeg er så dårlig, så dårlig og snakker helt uforståelig, og skriver utrolig rotete. Så jeg gikk litt i tankeboksen og tenkte å utfordre meg selv. Hvorfor ikke å få seg en blogg hvor jeg kan skrive norsk hver dag? Ja, la alle de andre se at jeg skriver dårlig, men slik vil jeg lære og ha motivasjon til å bli bedre i rettskriving.
Som sagt så gjort. Jeg fikk meg en blogg og en del kritikk med på kjøpet. Det var få mennesker som leste bloggen min hver dag, sånn typ 20-30 stykk, men jeg fikk kommentarer på at tekstene min så ut som “google translate”, noe de selvfølgelig gjorde. Men dette stoppet meg ikke og jeg fortsatte å skrive. Jeg ba mine norske venner om å hjelpe meg med å lese igjennom tekstene mine, og sakte, men sikkert ble jeg trent på å skrive tekster som de fleste norske folk klarte å forstå.
Da startet det del to av min “bloggkarriere”: jeg ble gjenkjent etterhvert. Siden Harstad var en liten by og det var ikke så mange bloggere der, unntatt hun aller største bloggeren Sophie Elise, så fikk jeg høre at jeg var “hun der som blogger”. Jeg tok meg et navn “Lena Lykke” fordi at jeg skrev mye om lykkelig liv og hvordan komme seg opp og frem i livet. Jeg tok utdannelse som lykke-coach på denne tiden så det var det jeg brant for. Jeg fikk en ide om å lage et kurs for bedrifter som kunne hjelpe dem å bli lykkeligere på jobb. Kurset ble laget, men jeg aldri kom skikkelig igang med det, siden jeg byttet frilanser yrke mot fast jobb i drømmebyen Stavanger.
Da jeg kom til Stavanger lå bloggen min i dvale et helt år! Jeg hadde for mye å henge fingrene i: ny jobb, sertifikat, bil og huskjøp. Jeg vurderte å finne meg en mann, få barn og legge bloggingen ned for godt. Siden jeg hadde ingen særlig suksess med den. Det var som regel bare rundt 50 stykk som leste bloggen daglig fortsatt.
Men så fikk jeg angst og bloggen ble plutselig min terapi. Jeg følte etterhvert at bloggen ble hele sosiale livet mitt! Her hadde jeg folk som kommenterte, leste og delte sine historier. Jeg ble lei av eget domene og byttet til blogg.no, noe som var den beste avgjørelsen min ever! Nå hadde jeg rundt 100-150 lesere hver dag. Slik blogget jeg i noen måneder før jeg fant ut at jeg vil bytte navn. Jeg skrev mye sarkastisk om min mislykkede dating og valgte derfor navnet TastaturHeks.
Nå står jeg her med et ønske om familie og blogging om interiør, mote, barneklær, graviditet og et lykkelig forhold. Jeg vet ikke om navnet passer meg lenger, men jeg digger det for det navnet gjorde meg mer kjent enn før. Hva er målet med bloggen nå? Ønsker jeg å bli noe stort? Ja, det gjør jeg faktisk. Jeg ønsker å nå ut til flere, selv om skrivingen min fortsatt er langt ifra perfekt. Men jeg håper og tror det blir noe mer utav. Gjerne populære blogginnlegg, artikler og kanskje, et nytt kurs på sikt. Jeg drister også å drømme om å skrive egen bok!
Så nå er jeg “wannabe” og velger å satse på blogging og jobbe hardt hver dag. Hvem kunne trodd dette? Ei som ikke har norsk som sitt morsmål engang, men som er på topplista sammen med norske bloggere. Ja, jeg tør å drømme stort.
Takk til dere som følger meg gjennom min reise og som deler oppturer og nedturer med meg. Uansett om bloggen forblir der den er nå er dere min store glede og dere betyr en hel del. Glad i dere!
4 kommentarer
Glad i deg og ♥
Jeg liker å lese hos deg, og du skriver bra 😀
Kjekt å høre litt om bakgrunnshistorien. Blir bedre kjent da.
Fortsett å blogge, og bli noe stort…Wannabe kjendis er ikke dumt det ♥
Takk 🥰
Selv om min norsk er tilnærmet “perfekt”, så er jeg fornøyd med de ca 5 stk som leser hvert sv mine blogginnlegg. Hvis du hadde ca 20 lesere allerede i starten, må du ha gjort mye rett likevel selv om norsken din ikke var perfekt, så det kan du være fornøyd med. I løpet sv disse årene har du “skrevet” (av skrive, ikke skreve) deg bedre i et nytt språk og selv om det fortsatt ikke er vanskelig å lese og høre at norsk ikke er morsmålet ditt, er det ingen som kan si de ikke skjønner hva du skriver, i så fall er de bare vanskelig og slemme.
Nhåå takk 🥰