Nå sitter jeg og leser diverse parti- programmer og kjenner at jeg grøsser skikkelig inni meg. Abortgrensen skal vel være gulrot og forhandling i år og det heves, og det heves.
Jeg er ikke abort-motstander, men etter alt jeg opplevde i fjor så kan jeg med handa på hjertet si at det er en av de verste tingene ei kvinne går gjennom. Jeg tror ikke noen gjør det «på gøy» eller høyst frivillig, men etter nøye vurdering og etter man har gått flere runder med seg selv. Så det er helt sykt å se at dette lekes med.
Personlig mener jeg uke 12 bør være mer enn nok tid for å bestemme seg, og uke 18 er nok dersom det skjer noe, noen misdannelser oppdages, noe skjer underveis og da går man til denne såre beslutningen. Men uke 22? Det er ikke foster lenger, men en mini-baby og hen kan fødes levende for å si det sånn. Hvordan skal man gjennomføre hele saken? Avlive babyen i mors mage og så fremprovosere en fødsel? Eller føde selv så avlive?
Det er ganske brutalt, men jeg forstår igjen dem som må gjøre dette dersom barnet er veldig sykt eller ikke klarer å overleve etter fødselen. Samtidig, hva er forskjellen da å føde i uke 22 eller uke 40? Dersom barnet ikke overlever i det hele tatt? Er det ikke bedre å avslutte tidlig slik at barnet ikke pines mer?
Det er et utrolig vanskelig spørsmål og jeg vet ikke svar på dette. Men grøsser litt av grensa på hele 22 uker.
Hva tenker dere om forslaget?
15 kommentarer
Noen ganger oppdager man ikke at barnet er alvorlig sykt før nærmere 22 uker. Om barnet kommer til å dø uansett, får man alltid innvilget abort med dagens lovverk. Jeg forstår dem som heller vil ha bedre rådgiving og selvbestemmelsesrett enn nemnder når mor eller barn er syke, for rådgivningen i dag er ofte altfor dårlig og nemdene som regel bare en belastende formalitet. Men jeg grøsser ved tanken på at man samtidig åpner opp for fri abort av friske fostre etter uke 12, og man er ikke en gang sikker på om rådgivningen skal være obligatorisk.
Ja, det kan fort slå ut begge veier. Skumle greier altså
Jeg synes også uke 22 høres mye ut 😮
Ja 🙁
Jeg synes uansett at det liv om den har nettopp begynt. Så, jeg er imot abort.
Skjønner dette
Syns det er helt ubegripelig at det skal gå opp.. altså om det skal heves hele tiden, så kan man jo like greit ha en regel på at man kan ta det bort når som helst da?
Jeg er gravid uke 38+3 og babyen har hjertefeil. Jeg fikk spørsmål om å ta abort i uke 32. Jeg ble lyn forbanna. Syns ingenting om abort med mindre barnet ikke er levedyktig
Ja, enig der.
Hjertefeil kan jo fikses. Håper det vil gå bra med babyen din!
Uke 12 er lenge nok synes jeg 🙏
for normal graviditet ja
Ja det var det jeg mente <3
Noen venner av meg fikk vite rundt uke 20 at barnet deres manglet en nyre, og at den andre sannsynligvis også var defekt, og at barnet derfor ville måtte ha dialyse til det ev. kunne få en donert nyre tidligst rundt 18 måneder. De valgte likevel å beholde det, og enden på visa ble at da barnet var født, viste det seg at den ene nyren fungerte helt fint, så barnet trengte hverken dialyse eller transplantasjon. Tenk om de hadde tatt abort på det grunnlaget?! Jeg tror mange ikke fatter hva en senabort innebærer før de står midt oppi det selv, og jeg er redd for at det nye lovforslaget kan føre til at unge kvinner kan bli presset av bagatelliserende barnefedre eller erkekonservative foreldre til å ta abort lenge etter uke 12, og det attpåtil uten rådgivning om de takker nei til det.
Det er mye som kan skje på godt og vondt. Jeg følger ei dame på insta som fikk beskjed i uke 19 at ungen vil bli født uten tarm. Hun er kristen og beholdte. Ungen ble født og han har tarm faktisk, bare kortere enn vanlig. Veldig fin søt unge, får mat via slange, og vanlig mat, veks og trives
Jeg er absolutt for fri abort, men det går en grense i vesthavet som vi nordlenninger sier. Og den er ikke 22 uker altså, men nærmere 12. På den ene siden kjemper helsepersonell for å berge livet til 22 uket gamle fostre, og så skal vi samtidig abortere andre. Det er ikke greit synes jeg.
Enig