Nå er hele landet rystet med selvmord til Ari Behn og det er ikke rart siden det som skjedde er en slags påminnelse til alle oss om at julen er en tung tid for mange der ute.
Det tenkes at julen skal være fin og lykkelig tid, men når sånt skjer så sitter flere med et spørsmål. Hvorfor?
Her er mine tanker siden jeg lever med angst og vet hva jeg snakker om.
Julestress
Stress i jula er selvfølge for mange, men for oss med angst og depresjon kan det bli årets tøffeste tid. Stress øker adrenalinet i kroppen som igjen forårsaker angst. Depresjon kan også påvirkes av stress og man kan føle seg mer trøtt og “utbrukt” på en måte.
Heavy sosial omgang
Det krever å være sosial dersom man har angst eller depresjon. Så selv om en ser glad og lykkelig ut, kan en faktisk være veldig stresset og trist innerst inne. Energien brukes opp på å være sammen med venner og familie og man kan til slutt ikke ha noe krefter igjen. Det kommer flere farlige tanker i hodet når man er så sliten.
Forventningspress
I Norge er det slik at i jula skal alle være lykkelige. Enten man vil eller ikke. Ofte går man med sorg i jula. Det kan være flere typer sorg. For eksempel, sorg over å ikke ha egen familie. Eller sorg over å ikke mestre livet så godt som de andre på tross av at alt er tilsynelatende bra. Det kan føles sosialt uakseptabelt å dele denne sorgen med andre. I frykt for å virke “vanskelig”. Så det går som det går.
Jeg leter fortsatt etter svar på spørsmål hvorfor det er flere menn enn kvinner som tar selvmord i Norge? Noen tanker?
