I dag har jeg lest debatt-innlegg fra Tina som er min “blogger- kollega” her. Hennes blogginnlegg havnet i Bergens Tidende hvor jeg også var debattant og fikk masse sinte folka etter meg da jeg nevnte at kvinner som ønsker barn (ja, de som ønsker, ikke de som ikke ønsker) bør ikke vente for lenge, for det kan bli vanskeligere senere.
Jeg skjønner ikke hvor kommer all den negativiteten fra? Vi bor i 2021 og det er fritt frem å få barn eller ei. Kvinner har mye mer å gjøre enn å føde barn nå i dagens samfunn. Jeg har flere venner av begge kjønn som er frivillig barnløse og trives masse med dette. Med en ting til felles hos de fleste av dem- de sammenligner seg selv med oss som har valgt å få barn.
Jeg respekterer ditt valg Tina. Nei, det er ingen synd på deg som ikke vil ha barn. Men jeg forstår at du får reaksjoner på grunn av måten du fremstiller dine holdninger på. For du stadig sammenligner deg selv som barnløs med oss som har barn, og denne sammenligningen er ikke på vår side.
Ifølge deg, Tina er jeg sliten mor som har hull i økonomi, ingen frihet, ikke råd til hus eller bil. Jeg er stadig lenket til barnet mitt og kan ikke forlate leiligheten når som helst uten å drasse halve huset og skrikende unge med meg. Jeg må ha ruinert kroppen min gjennom fødsel, og jeg er dypt ulykkelig og bitter på glade barnløse som deg som kan bruke sin tid på Netflix og en god natts søvn.
Hva forventer du å høre tilbake Tina når du fremstiller dine valg på slik måte? At jeg skal si meg enig og beundre ditt liv? Eller at jeg skal bare scrolle forbi når du bastant påstår at dine venner som har barn virker ulykkelige og stresset?
For det er faktisk ingen synd på meg heller, Tina. Jeg gjør akkurat det samme som du gjør, bare med barn. Du skriver at du skulle aldri klart dette, ellers skulle du vært ikke tilstedeværende mor. Jeg føler jeg er mor nok. Man trenger ikke være perfekt mor for å være en bra mor. Jeg har studert, fått meg masterutdanning, hus, bil og god økonomi MED BARN. Uten mann. Uten venner som slik du skriver vi, folk med barn bruker som barnevakt i hytt og pine. Eller ja, venner hjalp meg, og jeg hjalp dem med deres barn. Det er vinn vinn situasjon. Jeg har reist, jeg har sett ting, jeg har opplevd ting som jeg skulle aldri opplevd uten barn. Jeg skulle aldri blitt til noe uten den motivasjon som barnet mitt gir meg. Ja, jeg er veldig stolt av henne og meg selv. Skulle bare mangle. Og jeg liker ikke å høre at du kaller andre sine barn for “forgylte bæsjemaskiner” og mener vi som foreldre ikke fortjener å være stolte over barna våre. Vet du hva Tina, jeg vil ha ett barn til. Jeg er på din alder og har voksent barn nå. Det må være et mareritt og livet mitt suger vel om jeg får ett barn til? Sannheten er at det var så gøy at jeg vil oppleve dette en gang til. Men ifølge deg er det bare trist og tungt.
Jeg skjønner at vi mødre burde syte mindre, men til tider er det ikke bare bare å være mor. På samme måte som det er ikke alltid så enkelt å være kjæreste, datter eller arbeidstaker. Alt har sine positive og negative sider.
Du fremmer dine poeng ved å påpeke utelukkende negativ side ved det å være mor, og utelukkende positiv side ved å være barnløs. Det er naturlig at du får kommentarer. Kanskje det er noe å tenke på og fremstille dine valg på nøytral måte?
Til syvende og sist har ingen noe med det hvorfor du ikke har barn. På samme måte hvorfor jeg har.
8 kommentarer
Jeg tror de fleste kvinner får til det de bestemmer seg for, med eller uten barn. Med barn krever det bare litt mer panlegging og å ta hensyn til også andre enn seg selv. Men det er fult mulig å ta utdanning som mor, jobbe fulltid som mor, dra på fjelltur som mor, reise på storbyferie som mor. Og mere til. Barn trenger ikke være en hindring for noe av dette. Selv dro jeg alene på ferie til syden med to små. Gikk bare godt. Men jeg kjenner også de som syns det var et ork å ha barn og som måtte ha barnevakt hver helg fordi det var så slitsomt. Og slitsomt kan det være i perioder å være småbarnsforelder. Det er omgangssyke, søvnproblemer, you name it, som gjør at man innimellom føler seg som en vridd klut. Heldigvis går det over. Min eldste sov en halv time av gangen gjennom natta hele hørste året og jeg kan telle på to hender de nettene han sov hele natta før han ble seks. Slitsomt ja, og ikke skulle jeg ha flere tenkte jeg etter noen måneder med dette søvnmønsteret, men jammen ble jeg ikke tobarnsmor ikke så lenge etter. Og har ikke angret et sekund.
Man skal selvfølgelig respektere, alle gjør som de vil. Men å si at det er fordi småbarnsforeldre er ulykkelige blir helt feil etter min mening. Det er fult mulig å være lykkelig småbarnsmor og orke mer enn bleieskift, selv om nattesøvnen er så som så i perioder og noen, som jeg, går gjennom skilsmisse på toppen.
Helt enig
M-mm, enig med deg. Noen finner lykken i å leve uten barn, noen finner lykken i å få barn. Det finnes enkelte personer som er drittsekker, barn eller ikke barn. Men det er enkeltindivider, folk generelt er greie altså, barn eller ikke barn.
Håper du får ønsket ditt oppfylt, Lena! <3
takk for gode ønsker
Jøss, jeg har ikke lest hennes innlegg, men du får jo frem noe av det hun skriver. Jeg skjønner ikke hvorfor man må se NED PÅ noen, uansett valg man tar, og at hun ORKER å skrive innlegg om dette. Jeg tror det er fordeler og ulemper med begge livssituasjoner. Masse fordeler med å ha barn, noe som vi som ikke har ikke får oppleve. Og sikkert andre fordeler med å ikke ha barn. Men man lever SITT liv, og å se på andre sin måte å leve sitt liv på kan jeg ikke ikke forstå meningen i. Er også enig med deg i at hvis man ØNSKER barn er det lurt å ikke vente for lenge. Jeg gjorde det, og da var jeg plutselig kommet i overgangsalder. TIDLIG. Så man vet aldri, og det er lurt å tenke på det. Ha en fin dag 🙂
takk for støtte 🙂
Fantastisk motsvar!
takk