Denne uken startet jeg med trening. Jeg var åpen i mine forrige innlegg om at jeg har angst og det er veldig utfordrende for meg å oppholde meg på treningssenter. Nylig har jeg fått spørsmål på Instagram om hva er det som gjør meg mest angstfyll på treningen. Så her er flere ting.
Først og fremst er jeg redd for at folk kommer til å le av meg, siden jeg er ikke så godt trent som majoriteten på treningssenteret. Dette gjør meg stresset og jeg ønsker å trene alene i ro og fred. Så liker jeg ikke masse barske menn som løper rundt i singletter, skriker høyt og lukter svette. Dette stresser meg veldig. Når jeg trener kardio og hjertet begynner å banke hardt da kjenner jeg at jeg holder på å få panikkangst anfall.
Alt dette kompliserer treningen. Jeg skulle ønske at det fantes treningssentre for menn og kvinner separert. Det er ikke noe diskriminerende, bare en påminnelse om at det finnes folk som meg som sliter når de trener. Men nå skal jeg på trening og håper det vil gå bra.
Hvordan er det for deg å få trene i hverdagen?
Le av deg?
Jeg hadde vel en gang liknende følelser, jeg hadde angst for å bli beglodd og kikket rart på. Da jeg er en liten kanintass uten antydning til muskler eller noen form for fit. Det jeg derimot opplever i dag er jo at det er flere som meg. Det samme mangfoldet som ellers i samfunnet. Tynne, tykke, trente, utrente, stupedamer og Guffen fra Andeby.
Jeg ser (desverre) ikke masse barske menn som løper rundt. Disse veltrente fitnessfolkene holder som regel på for seg selv borte ved speilene, der de speiler seg, beundrer seg selv og løfter vekter og gjør øvelser. Ikke skriker de heller. Selv bruker jeg ha musikk på ørene uansett, det gjør treningen lettere. Lukt merker jeg heller ikke, treningsstudioer er ganske romslige og luftige. Ihvertfall de i min bydel her i Drammen.
Det var et treningssenter her i byen hvor det var en kvinneavdeling og en herreavdeling. La til og med midt i sentrum, altså beste plassering. Likevel ble de utkonka.
Det jeg synes er verst med treningssentre er folk som snuser og legger fra seg snuspaddene i fronten på tredemøllene. Dét er ekkelt!
Jeg tror disse tingene du har hatt angst for vil forsvinne, det er angsten som tar deg. Jeg håper og tror at du vil fungere fint på treningssenter.
Tusen takk for gode ønsker. Jeg håper også at angsten slipper taket
De første gangene jeg var på treningsstudio hadde jeg akkurat samme følelsen som deg. Mange kg for mye, utrent og ikke i verdens hippeste treningsklær.Følge meg beglodd og var aldeles ikke komfortabel der. Jeg skjønte etter hvert at andre ikke hadde tid å følge med på meg og hva jeg gjorde eller ikke gjorde. Fordi jeg ikke har tid til det. Ja jeg kan observere i forbi farta og det regner jeg med alle gjør, men det gjør vi jo også når vi passerer folk på gata eller hvor det skal være. Nå har jeg ingen problemer med å trene samtidig med andre. Jegg gjør mitt og de gjør sitt. Jeg skjønner det kan være vanskelig å tenke sånn når man sliter med angst, da gjør du lurt i å finne tidspunkt med lite folk. Etter hvert som du blir tryggere på øvelser og alt, skal du se det går bedre å trene samtidig som andre.
Ja satser på at jeg blir tryggere