Her kom dagen… min første morsdag som to-barns mamma. Med ett barn her og ett barn i himmelen. Det er ikke slik jeg så det for meg da jeg drømte om fremtiden i fjor. Det har gått bare ett år, men det virker som en hel evighet. De sa det blir lettere og jeg snart vil glemme, de fleste opplever dette i løpet av livet og det går over, men slik ble det ikke.
Så i dag tenker jeg å sende hilsen til alle englemammaer der ute. Jeg vet at hver av oss sitter med et lite stikk i hjertet på morsdagen. Vi koser oss med barna som vi har rundt oss, men glemmer aldri de vi skulle hatt med oss i dag. De vi aldri fikk lovt å bli kjent med ordentlig.
Det går bra for hodet glemmer, men hjertet glemmer aldri. Livet går videre og man befinner seg i midten av hverdagsrutiner akkurat som før. Man kjører til skole og barnehage, man går på jobb, man ler som før og til og med sier at det går bra. Kanskje dette var til det beste, hvem vet. Hun smiler og ler, og feirer morsdagen akkurat som før. Men om du stopper opp et sekund og spør henne, bare sånn tilfeldig, hvor gammel englebarnet hennes skulle vært nå… da svarer hun med en gang. Alltid.
2 kommentarer
Gratulerer til en englemamma fra en annen <3 Jeg besøkte graven i dag. Der ligger to som skulle vært fire år og en som skulle vært to år nå. I tillegg har jeg en liten engel i himmelen som aldri fikk sin egen grav – hen ville snart ha fylt ti …
klem og gratulerer med Morsdagen!