I går hadde min datter sommeravslutning på skolen. Vi grillet og hun løp der sammen med venninner. Jeg ble plutselig alene. Jeg satt meg ned i sola, kikket meg rundt, så min smilende jente svingte seg på huske sammen med venninner, og minnene fra min egen barndom startet å strømme på.
Her svinger jeg i full fart på huske og skriker til min unge og spreke pappa “Høyere, høyere!” Han ler tilbake og gir husken fart slik at jeg flyr opp rett i skyene. Livet er herlig og det virker som om sommeren og barndommen vil vare evig.
Hjemme dufter det med ferske pannekaker som mamma har nettopp stekt og vi setter oss ned for å drikke te med mynteblader og sitron sammen med pannekaker med jordbærsyltetøy og rømme til.
Vi snakker om alt og ingenting, og jeg husker ikke en eneste dag fra barndommen min hvor det var noe sterkere enn te og juice på bordet. Jeg visste ikke da at dette var ikke tilfellet for alle barn Jeg hadde det så bra at jeg levde med sikker tro om at i alle hus sitter alle familiene slik: mamma, pappa, meg og bitteliten søster, ved middagbordet og drikker velduftende te med pannekaker til, til kvelds.
En kveld banket det raskt på døra. Mamma løp ut for å åpne. Ute i gangen stod det nabojente på åtte. Hun var bare ett år yngre enn meg. Hun klamret den hvite bamsen sin til brystet og sa fort at hun var redd å være hjemme og gikk derfor til oss. Jeg skjønte ikke helt. Hvorfor skulle hun være redd for å bli hjemme? Kanskje måtte mora hennes dra på butikken og hun måtte sitte noen minutter alene? Rart at hun ikke fikset dette. Mamma inviterte Katja, som hun het, til bordet og vi fikk kvelds og fikk leke fint sammen. Det var allerede natt og jeg gikk til sengs når Katjas mor kom for å hente henne. Jeg husker hun snakket ganske høyt i gangen og hørte mamma svarte til henne at hun synes det er best for Katja å sove hos oss idag. Meg og Katja lå på samme rom og vi ønsket virkelig at hun skulle få bli hos oss, siden da kunne vi leke mer sammen om morgenen. Slik var det flere ganger. En dag sa Katja til meg at hun skulle ønske min pappa skulle være hennes pappa også. For meg hørtes det veldig rart ut. Jeg kunne aldri ønske meg noen annen pappa. Hvorfor sier hun det? Katja fortalte at pappa drikker og blir rar, og mamma krangler med pappa, og gråter mye. Det var vanskelig for meg å forstå siden jeg har aldri sett voksne drikke noe annet enn te og vann. Ja, mamma og pappa kunne diskutere ting og bli sure på hverandre, men det var aldri noe drikking inne bildet. Var det slik at voksne drakk for å krangle? Katja så på meg og sukket og sa igjen at hun skulle ønske vi kunne bytte pappaer. Men det ønsket ikke jeg overhodet.
Nå når jeg ser tilbake vil jeg bare takke mine foreldre for at de var såpass voksne, tross at de fikk meg i veldig ung alder, at de valgte aldri å drikke mens vi barna var tilstedet. For dette gjør noe med en. Man blir aldri trygg på foreldrene sine. Takk mamma og pappa som aldri skapte situasjoner hvor jeg måtte løpe til naboer fra mitt hjem som bør være trygt og stabil for alle barn. Takk for å gi meg mamma og pappa som jeg aldri ville endre på eller bytte mot noen andre. Takk for at dere ga plass til Katja når hun trengte det, jeg vet det går bra med henne nå, og takk for at dere viste henne et annet liv uten alkohol. Takk for at jeg som voksen tok et bevisst valg om å bli avholds og aldri ha alkohol i nærheten av barn. Takk for at dere ga meg styrke å gå fra en som ruset seg og gjorde livet for meg og barnet ustabilt. Takk for at dere tenkte på oss fremfor dere selv og kortvaring kos med flaske.
Jeg er glad for at mitt barn vil får en helt alkoholfri sommer og opplever alkoholfri mor og barndom. Fordi at barna og alkohol er ingen bra kombo, uansett mengde. Det er min bastante mening!
Det gjør skikkelig vondt i mammahjertet å se så mange norske barn som ikke vil få den samme trygge sommeren som jeg en gang hadde. Dette er noe vi som voksne burde vel gjøre noe med? Hva synes dere?
XOXO Tastaturheks
Foto: Unsplash
8 kommentarer
Ditto!!
– Dvs at i mitt tilfelle ble det nytt alkohol, men aldri slik at de ble synlig beruset. For meg, er det faktisk så at den lyden av isbiter i glasset som for så alt for mange er knyttet til utrygghet og alskens dårlige barndomsminner for meg har avstedkommet med minner av det motsatte slaget.. Fra rommet mitt vegg i vegg med kjøkkenet, utviklet jeg en typ radar for å snappe opp lyden av isbiter i glass og pianøttposer som ble åpnet. Disse lydene gjorde at jeg spratt opp av sengen, og pilte ut i stuen for å nyte av hva som oste av avslappethet og god stemning etter endt arbeidsuke.. Det er ganske så absurd å tenke på dette totalt forskjellige minnet i forbindelse med hva som i utgangspunktet syntes å være så likt.. ..
Ja, interessant observasjon
Jeg har også hatt en alkoholfri barndom og tatt det som en selvfølge. Alkohol var forbeholdt voksenfester uten barn tilstede i vår familie og omgangskrets. Slik drikkevanene til nordmenn flest er (helgefyll – stoler ikke på at den jevne nordmann greier å drikke med måte, og slik er det kanskje også litt med russere?), tror jeg dette er en god vane, men jeg har utenlandske venner som har vokst opp med “kontinentale” drikkevaner på familiefester, og for dem har det vært helt uproblematisk. Selv var jeg avholds til jeg var 25, så har hatt en trygg ungdomstid også.
det er enten eller hos russere. enten drikker man foran barnvogna mens man triller en tur, og mammaene sitter ute på lekeplassen med øl i handa. Eller er folk ortodokse og avholds.
For meg personlig er det ingen forskjell om mor tar et glass hjemme mens ungen leker på golvet, eller ute på lekeplassen med ungen. Egentlig. Siden det er ikke sosialt akseptabelt å sitte og drikke på lekeplassen mens barna leker der, da er det vel ikke helt greit å sitte og sippe hjemme foran barna da?
Nei, det blir jo nøyaktig det samme. For meg kommer det helt an på den enkelte. Noen tåler å drikke litt uten å endre oppførsel, mens andre endrer oppførsel bare ved tanken på å drikke, noe jeg også tror er litt kulturelt betinget. Som sagt, om vi må ha en regel som skal fungere for alle, er det bedre med nulltoleranse foran barna. Husker godt selv at jeg syntes voksne som drakk, var kjempeekle og skumle, men da festet de, og heldigvis slapp jeg å oppleve dette hjemme. Har vokst opp med alkoholfri julefeiring og trodde alle hadde det sånn til jeg ble sammen med en utlending … For meg har familiesammenkomster alltid vært ensbetydende med alkoholfritt.
For meg også
Jeg hadde også en alkoholfri barndom og er takknemlig for det! Bestefar ❤️ var alkoholiker, derfor hadde mamma et så bestemt forhold til det hele.
samme her. null alkohol er bra for barna