«DIN» MANN

din
Når jeg drakk morgen-te i dag skummet jeg over Kvinneguiden. Ja, jeg elsker som sagt å lese dette forumet siden temaene der er så utrolige. Noe man skulle aldri komme på selv da.
Men i dag leste jeg litt på spalten om singellivet og dating, og trådene der var veeeeldig typiske. Altså, de fleste creepy og «uforklarlige» ting har jeg selv opplevd. Siden jeg dater.
Ok, her spør damen om hun kan vekke interessen hos en fyr som hun pratet mye med og hadde sex med på første date, og som liksom «av og på» i etterkant.  Jeg synes det er greit å ha sex på første date, dersom man får god kjemi. Men akkurat i dette tilfellet burde damen kanskje legge merke til en ting allerede før første date:
– Fyren var vanskelig å kommunisere med! Han var «av og på» allerede i startfasen, før de to møttes.
Jeg leser det slik at hun inviterte han på date selv. Igjen, ingenting galt der heller. Men om han er interessert så vil han også delta i kommunikasjon. Tro meg.
Nå ser jeg det slik at damen er skikkelig gira og «all inn», mens daten hennes rygger sakte og sikkert. Det hun leser som «usikkerhet» tolker jeg som «ikke interessert nok». Det er ikke «hennes» mann. Enkelt og greit.
Så lett er det å se hos andre, men jeg må innrømme at jeg selv stod i dette flere ganger og lurte, og lurte på, uten å ha svar. Mens svaret er veldig enkelt. Enten er det «din» mann, eller ikke.
For å forklare dette på en enkel måte så forestill deg at du kommer på butikken for å kjøpe deg ei jakke. Om jakken passer så passer den! Så enkelt er det. Alt passer liksom: Den sitter fint, varmer, ikke trykker og ikke strammer. Fargen liker du også. Du prøver jo ikke flere jakker som er feil i størrelse, eller strammer, eller henger skikkelig. Eller om fargen er fæl?
Hvorfor gjør vi det med datene våre da?
«Din» mann vil alltid være tilgjengelig og vil besvare meldingene dine. Med mindre han forklarer deg at han trenger litt tid for å fullføre noe arbeid, eller dra på reise. Men selv da vil han prøve å holde kontakt.
«Din» mann vil prøve å se deg så ofte som bare mulig, fordi at han savner deg. Det spiller ingen rolle om han er introvert eller ekstravert.
«Din» mann vil sørge for at du føler deg trygg på han. Fordi at det er viktig for han at du har det bra sammen med han.
Så girls, kanskje det er på tide at vi slutter å kaste vekk tiden vår på rare og usikre menn? Om man har god kjemi og passer sammen så går alt ganske lett. Uansett om du tror på meg eller ei.
Hva synes dere om historien?
signatur

 

FOR SEINT?

 

gravid

Nå er jeg i forskjellige grupper på Face og leser masse rare betraktninger fra folk. Jeg merker en ting som går igjen, og dette er som regel blant damer. Folk rakker ned på seg selv på grunn av alderen!

What? Seriøst?

Mange skriver at det kan være “for seint” og at “alt til sin tid”. Ok, men vet dere når denne “tiden” er?

Hva om du ikke fant ekte kjærlighet som 20-åring, men oppdaget den som 50-åring? Hva om du aldri hadde tid til studie som 25-åring på grunn av barn, som 35-åring på grunn av barn nummer to, og som 55-åring oppdaget du at endelig har du tid for å ta drømmeutdannelsen? Hva om ei dame brukte dongeri hele livet, men idet hun ble 40 oppdaget hun at hun har lange fine ben og begynte å bruke korte kjoler?

Det verste er at idet denne “rette tiden” kommer så begynner samfunnet å dømme en. Han er for gammel for å date ei som kunne vært datteren hans. Hun er gravid som 48-åring? Så egoistisk og forferdelig.

Fortell meg hva skal en mann gjøre om han ble forelsket i ei mye yngre dame og hun svarer han med det samme? Dumpe henne?

Hva skal ei kvinne som ble gravid som 48-åring gjøre? Abort? Kun for å please samfunnet som mener at det er for sent for henne og skremmer henne med forskjellige sykdommer som barnet kan pådra seg?

Hvorfor sier ingen “Åh, det er bra! Det vil gå veldig bra. Gratulerer!”? Hvorfor blir alle så skeptiske?

Se på diverse blad og aviser. Hva skrives det om? Om kjendis kvinner som “viser seg i bikini” på stranda tross sine 55, eller 65 år. Hva skal man da bruke på stranda? Heldekkende drakt? Er det ikke naturlig å bruke bikini på stranda?

Så folkens, slutt med dette. Gjør det dere vil og kan. Og la kun disse “vil” og “kan” definere hva dere kan få til, ikke hvor gammel dere er!

 

signatur

FEM LYKKE MYTER

Myter

Siden jeg tok utdannelse i “lykkefølelsen” og coaching, smiler jeg hver gang jeg får høre en av disse “lykkemytene”. Fordi at det vi mener om lykke er ofte ikke det som definerer og skaper lykken. Dette forklarer en del hvorfor enkelte folk føler seg lykkelige selv om de “ikke burde det”, og enkelte ikke gjør dette selv om de “har alt” for å føle seg lykkelige.

 

Så here we go.

 

MYTE 1: DET ER KJIPT NÅ, MEN SENERE KOMMER DET LYKKE

Det er en favoritt tankegang for troende folk eller dem som praktiserer asketisme. Nå føles det ganske kjipt, men senere vil man få tilbake for alt strevet. Sannheten er at Lykken skapes hver dag og avhengig i stor grad hvordan vi reagerer på hendelser i livet vårt. Har du det kjipt idag- vil du mest sannsynlig ha det kjipt imorgen også. Mer enn det! De vanene du har idag vil predikere hvor du blir om ca 5 år.

Konklusjon: Ikke vent på lykke som “kommer”, Start å skape din egen lykke hver dag! 

 

MYTE 2: LYKKE ER NOE DU OPPNÅR

Man tenker at lykke er noe en kan oppnå og ha for seg selv, Men det er ikke tilfeldig at lykken blir ofte beskrevet som en fugl i mytologi og eventyr. For lykke er en følelse. Mer enn det- det er ikke en permanent følelser. Så lykke kan ikke oppnås for lang periode. Lykke kan oppleves!

Konklusjon: Prøv å være lykkelig her og nå!

 

MYTE 3: LYKKE KAN VARE EVIG

Det er kun i eventyr det sies at de levde lykkelig i “alle sine dager”. Lykke er en følelse, og følelse kan ikke vare permanent. Det bør skapes på nytt og på nytt hver dag. Det er helt normalt å føle seg trist noen dager og kalle seg for en lykkelig person.

Konklusjon: Lykke er ikke permanent, så sett pris på de momentene og dagene du føler deg lykkelig!

 

MYTE 4: MAN KAN IKKE LÆRE SEG Å VÆRE LYKKELIG

Det er faktisk helt mulig! Og jeg vil fortelle i bloggen min om teknikker som gir deg mer lykke. Så man kan lære seg å være lykkelig. Den enkleste oppgaven er å være takknemlig. Alltid. Start idag!

Konklusjon: Det er fullt mulig å lære seg å være lykkelig!

 

MYTE 5: MAN KAN IKKE VÆRE LYKKELIG OM MAN IKKE HAR ALT PÅ STELL I LIVET

Det er direkte feil. Ifølge forskere av lykkefølelsen fra Berkeley, avhenger følelse av lykke kun i 10 prosent av livets omstendigheter. Hele 50 prosent er arv! Tenk det! Og resten er deres holdninger. Det finnes mange folk her i verden som føler seg lykkelige i fattigdom, sykdom og ellers i livets elendigheter. Og det finnes folk som er ulykkelige ved livet helt på stell.

Konklusjon: Riktige holdninger og ikke livets omstendigheter er det som avgjør om dere føler dere lykkelige.

 

Hørte dere flere myter? Kommenter gjerne her så ser vi sammen på om de stemmer med realiteten!

 

signatur

LYKKELIG FORELSKET

forelsket
I går fikk jeg en søt melding fra en av mine lesere. Han ønsket meg å finne en fantastisk mann som kunne “smelte hjertet mitt” og få meg lykkelig forelsket i seg. Han mente at jeg fortjener dette etter alle trøbler med tinder-frosker og ekle meldinger jeg får fra en tid til annen.
Jeg er takknemlig for slike flotte følgere, og ja, jeg ønsker å finne en slik mann som får hjertet mitt å smelte, men jeg vet ikke om jeg er helt klar for noe forhold. Det virker ønsket og skummelt samtidig.
I mange år har jeg fortrengt selve tanken om å finne meg noen, og sett på meg selv som kronisk singel. Ikke minst trivdes jeg med det. Nå som jeg er blitt bedre og friskere, skjønner jeg at mitt ønske om å treffe en herlig mann er der. Samt som et ønske om å få et barn nummer to. Ja, jeg vet hvor gammel jeg er, men ønsket er her.
Jeg vet ikke hvordan det vil gå, men ja. kanskje en dag vil jeg blogge om at jeg er lykkelig forelsket. Det håper jeg på iallefall.
signatur

SINGEL TAPER?

singel
I går da jeg skrev artikkelen min om single og dagen vår, også om at det er helt greit å være singel, fikk jeg stort respons både på pm og Instagram angående dette. Det er slik at som sagt samfunnet ønsker at vi skal helt være A4 og stabile med familie og barn. Men samfunnet vårt bør også innse at singel gruppe er i stadig vekst.
Istedenfor å innse dette og tilpasse tilbud, boligmarkedet mm prøver samfunnet å lure oss inn i et forhold.
Hvordan?
Ved å fortelle oss hvor store tapere vi er dersom vi ikke er sammen med noen. Slik at en som er singel begynner å tvile i at man lever livet sitt «riktig». Dette er noe vi skal ikke bite på folkens!
I går så jeg på video til ei «datingcoach» som plapret om hvor tragisk det er å være singel og hvor bra det er å ha en kjæreste. Det er tydelig at slike coacher skulle gå arbeidsløse og ikke hadde mat på bordet om alle single plutselig skulle finne ut at de har det veldig bra som single. På samme måte som om alle kvinner våknet en dag og innsett at de er pene slik de er. Da skulle flere industrier gått arbeidsløse og blakke.
Husk at singel og ensom er ikke det samme. Singel og taper er ikke det samme!
Singel er bare din sivile status som har ingenting med hvem du er og hvordan du presterer her i livet å gjøre! 
Singel er ikke ensbetydende «ensom». Man kan være fryktelig ensom i et forhold og omringet med masse folk som egentlig ikke bryr seg. Som singel kan du ha gode trygge venner, elskere, barn, søsken, naboer, flere folk som bryr seg faktisk. Alt er avhengig av hva du selv vil.
Husk at om du ikke klarer å være lykkelig som singel blir du nok ikke lykkelig med kjæreste heller. Jeg skulle aldri klart å være i et forhold med noen som er ulykkelig som singel. Fordi at jeg gidder ikke å stå ansvarlig for hans lykke.
Det coacher heller burde gjøre er å lære folk å være lykkelige i forhold med seg selv. Altså, som single!
Kanskje det er noe jeg kan coache i? Deres tanker?
signatur

 

ALLE SINGLES DAG

singles
Hei ho mine fininger! Gratulerer masse med dagen vår. Nå leser jeg kommentarene på hvorfor vi trenger en slik dag. At det er bare tullete og unødvendig.
Jeg mener så absolutt at vi trenger Single dagen for å markere at vi faktisk finnes! En stor andel av den norske befolkningen er single, så hvorfor kan vi ikke få en egen dag?
Single er en voksende gruppe som snart skal få mer plass og ønsker å bli sett og hørt.
Dessverre er det slik at mange utnytter single i vårt samfunn. Det puttes i hodene våre at det å være singel er en tragedie. Samfunnet vårt viser oss urealistiske bilder av lykkelige forhold og preiker på oss at dersom man er ikke i noe forhold så er man ikke normal.
Nei, dette er veldig normalt folkens. Forskere fra Berkeley beviste for lenge siden at single er mer lykkelige enn folk i et forhold. Så dere som sier at det å være singel er noe fælt får ta dere en bolle, stappe den i munnen deres og gå tilbake til partneren deres for å krangle, Mens vi single vil ligge på spa med ansiktsmaske på, chille på Bali med margarita i handa og ligge med han der fine bartenderen… fordi at yeah, jeg kan.
Gratulere med dagen vakringene mine! Ja, vi er single og de skal være føkings amazing for å endre på dette!
signatur

 

ALLE TRENGER EN FAR…

Splash Image
 
Far, ikke bare et ord eller bilde. Noe ikke alle er heldige å få her i livet. Jeg er en av dem som har fått en far. En som var der: Passet på mamma og strøk på magen for å kjenne etter mine bevegelser, stått utfor fødestua for å se på meg i vinduet (ja, det var ikke vanlig med far på selve fødestua på denne tiden, og synd er det), vugget meg i søvn, løftet meg opp og smilte til meg, lærte meg å tegne og skrive fint, noe jeg er stolt av nå.
Far som ga meg fart da jeg, ei jente på fem, satt på huske. Det er min fineste barndomsminne- å fly rett til himmelen, men falle trygt tilbake fordi at jeg visste at pappas hand holder meg. Utrolig følelse av frihet og trygghet.
Jeg husker alle våre krangler, pappa, da jeg blitt til en tenåring. Jeg skrek da til deg at du var verdens tåpeligste mann, og jeg ville finne en som er tusen ganger bedre. Jeg er lei meg for dette, pappa. Fordi at jeg fortsatt har det til gode. Å finne han som kan være bedre enn deg og snillere med meg. For jeg tror ikke at han finnes det ute, ærlig talt.
Takk for dette pappa. Takk for min trygge barndom og for at du er der for oss fortsatt. Jentene dine. Meg, mamma, lillesøster, Irina og besta. Du passer på oss alle og vi skulle aldri klare oss uten deg. Jeg kan ikke se for meg oss uten deg.
I dag er det farsdag i Norge, og jeg håper og ber at absolutt alle barn får en slik far. Eller bonusfar som vil steppe inn når biologiske pappa av ulike grunn ikke er tilstede. Adoptivfar, en onkel, bestefar, storebror. Vi trenger dere.
Fordi at alle trenger en far. Absolutt alle. Ikke bare ett ord eller ett bilde.
signatur

SEX MED LEVERING PÅ DØRA

sensitive

Det finnes mange rare folk der ute på Tinder og en kategori av menn som sikkert tror at pølsa deres er laget av gull. Ellers kan jeg ikke forklare det at de forventer at dama skal komme til dem selv for “kos og middag”, eller enklere sagt for sex.

 

Jeg mener helt seriøst at dersom det skal skje noe sex så må man møtes først i en nøytral situasjon der begge to har mulighet å trekke seg ut når som helst dersom det hele føles feil. Ved å skrive “kom på besøk på middag” gir man signal om at man er veldig lat og at dama fortjener ingen innsats bortsett fra å fikse en enkel mat og sprette ei flaske vin. Han gidder ikke å kjøre en gang eller dra for å møte henne.

 

Disse menn avfeier jeg med en gang. Nei, jeg reiser ikke på besøk på første date.

 

Fordi at:

-Jeg vil vite om du faktisk gidder å gjøre noe for forholdet og det å ta seg en tur ut er noe som er ganske enkelt. Gidder du ikke det engang, gidder ikke jeg date deg.

-Det er ikke trygt å dra til en mann du ikke kjenner (og av og til også til kjente) dessverre, selv om vi bor i Norge i 2018.

-Det er vanskelig for meg å dra ut for hele kvelden da jeg har barn.

 

Så saken er klar. Nå over til reell grøss på Tinder. Jeg møtte en fyr for et par år siden og han spurte meg hva han får tilbake om han kjører til meg for en date. Jeg forstod ikke helt for han bodde i sentrum og det er ca 25 minutt kjøring. Jeg bor i en liten kommune, men ikke i uga buga. Det går helt fint å ta seg en kjøretur hit eller møttes på halvvei. Nei, dusten mente at jeg bor på en gård (hallo, jeg bor i sentrum av vårt sted med alt av “sivilasjon” tilgjengelig). Han spurte om jeg serverer kaffe med “noe ekstra” dersom han gidder å bruke en time på en kjøretur, dvs, turen frem og tilbake. Da ga jeg klar beskjed om at han kan fint finne noen i nærheten.

 

Vel å bemerke at da jeg bodde i Nord Norge så var det aldri et problem for gutter der å kjøre både 3 og 5 timer for å møtes. Men her var 25 minutter utrolig mye.

 

Hva synes dere jenter om sånne menn? Er det innafor å forlange?

NORWEGIAN FORTJENER EN KLAPP PÅ SKULDEREN

Morgenen min startet i dag med å lese litt Nettavisen. Det var artikkel nummer to eller tre om uskikkelige ansatte hos Norwegian som robbet folk for penger. Altså stakkars folk skulle bare ha med litt ekstra kilo på fly, og ble kjeftet på og ranet. Nei og nei, dette er utrolig ekkelt.
Min mening om situasjonen er at Norwegian fortjener faktisk en klapp på skulder for et bra tiltak. Jeg personlig er pisslei folk med gedigne kofferter som de drasser med seg på fly. De tar plass, skaper farlige situasjoner og rett og slett irriterer og forsinker folk! En gang opplevde jeg at ei unge dame ikke klarte å holde den gedigne bagen sin og slapp den rett på foten min. Au da!
Lærer vi ingenting av situasjoner når nødutgangen blir blokkerte med kofferter som falt fra bagasjehyller, eller at fly hadde så mye overvekt? Hvorfor må folk på liv og død drasse alt med seg i flykabinen?
Med en gang det kommer noe fornuftig og strengt så starter gnålet da. Jeg vil gjerne at Norwegian fortsetter med dette, fordi at ja, jeg er lei av dere, folk med gedigen bagasje. Skjerp dere, helt seriøst. Livet og sikkerhet til medpassasjerer betyr mye mer enn deres ting og tang.
Hva synes dere om Norwegian-skandalen?
signatur

EN PENT BRUKT MANN

Forrige helg fikk jeg en hyggelig samtale på Tinder. Altså 99% av menn var superpositive til mitt innlegg med ti fordeler for å date meg. Men 1% var negative, inkludert denne karen. Han mente at jeg virket desperat idet jeg skrev slike innlegg.
Jaja, opp til han det å vurdere hva han mener, men videre sa han noe som fikk meg til å koke litt.
Hvem i normal forstand registrerer seg på appen som en mener har bare brukte folk? Det er jo det samme som å legge ut annonse på finn,no og samtidig skamme seg over Hele tjenesten og faktum at man selger brukte varer.
Gubben er i ca 40-årene som jeg tror ikke at han ikke har noe historie med seg videre i dating. Altså en pent brukt mann. Men vurderer allikevel damer på Tinder som restsalg. Si hva dere vil, men jeg har lite sans for den slags menn. Hvis du misliker appen så mye og utvalget der, hvorfor ikke finne på noe annet å gjøre? Hvorfor ha dette som «tidsfordriv»?
Jeg personlig har never ever problemer med å bruke tiden min. Fordi at det finnes så mange kjekke ting her i verden å gjøre enn å være på restsalg i håp om å finne helt nye bukser der med lappen på.
Hva synes dere om slike folk?
signatur