kvinneguiden

Når jeg har oppfordret dere til å lese mer av Kvinneguiden, så da må jeg komme med eksempel og lese selv. Nylig har jeg skummet meg igjennom trådene og leste enkelte av dem. I den ene tråden stod det om voksne bloggere 40+. Det ble påpekt at folk som 40+ kan umulig bli Norges nye toppbloggere og influencere. Tiden har gått. Folk på 30+ er ikke interesserte i mote og drama lenger, og det er vanskelig å hekte interessen. Dessuten følger de ikke slavisk bloggene heller da de har nok med sitt liv.
Så her sitter jeg og tenker. Jeg nærmer meg dette magiske tallet og tenker å fortsette å blogge. Det er viktig for meg, og gir meg glede. Derfor tenker jeg at dette må være skikkelig urettferdig at en må slutte å blogge dersom man er blitt 40?
Apropos det at man ikke kan bli toppblogger etter 30+ så tror jeg på at tiden endrer seg og hvem vet hva som skjer om fem år? Kanskje det blir moderne med voksne bloggere istedenfor 20+?
Før var aldersgrensa for modeller 25, nå etterspørres det flere damer på 35+ som modeller, til og med for manneblad. Folk vil se voksne som forbilder, ikke bare ungdom. Det ble flere modeller på 50+ også, samt flere instagrammere som 50 og 60+. Så kom igjen, vise damer fra Kvinneguiden, Kanskje det blir den mest etterspurt alderen for bloggere i fremtiden.
Så slapp av og la oss blogge i fred. Klemz.
Det sies at potensielle arbeidsgivere, dater og nye bekjente vil gjerne google navnet ditt. Derfor er det lurt å ta en titt i ny og ne for å oppdage hva Mr. Google har å avsløre om deg. Det er noe jeg gjorde om morgenen og våknet brått. Nemlig fordi at jeg oppdaget masse rart.
Det dukket opp en nettdebatt som jeg skrev for hele fem år siden! Der skriver jeg at sladring er forbeholdt kvinnfolk og uttrykker meg ganske så “ufeministisk”. Så dukket det opp artikkel som ble nylig publisert i KK, på UIO sin avdeling for psykologi. Jeg ble visst et klinisk eksempel på person som har angst og derfor tisser på seg. OMG!
Altså, som person som valgte å flashe med privatliv i offentlighet var jeg klar over at man vil finne flere ting på Google om seg selv, men jeg var absolutt ikke klar over at hver minste detalj eller utsagn kan havne på det store Internett-havet og dukke opp som noe rart i etterkant. Ikke for å nevne at all bullshit jeg noen gang har skrevet på Facebook eller i et offentlig debatt også har havner ditt.
Jeg har ikke noe annet valg enn å bare stå for alt jeg har sagt og gjort hittil og ta konsekvenser om det måtte dukke opp, men fra i dag blir jeg mer påpasselig rundt det jeg skriver og poster.
Har dere prøvd å google navnet sitt? Ble dere overrasket?

Været var helt supert på mandagen, så vi bestemte oss å dra og ta flotte bilder ute på en åker. Byggkornet er i full blomst og blitt fint og gult så da var det på tide å ta flotte bilder. For to år siden fikk jeg lignende bilder, og der filmet vi med drone og derfor gikk litt inn på åkeren. Men ikke denne gangen. Jeg lærte nemlig at det er svært skadelig å tråkke på hvete som står i full blomst.
Derfor tok vi bilder utfor åkeren, med selve byggkornet i bakgrunnen. Mens det florerer med “åker bilder” på Instagram. Flere bloggere går inn på åkeren for så å sette seg inn midt på eller legge seg inn i kornåkeren for så å knipse flere bilder. Hvorfor tror dere at dette er greit?
Jeg bor på Jæren og åkeren er viktig her! Bønder skaffer oss mat og det skulle bare mangle at vi skulle respektere dem. Derfor håper jeg at flere leser og tenker seg om. Ikke minst kan det være farlig å komme i kontakt med plantevernmidler.
Så kjære influencer, ikke vær så desperat etter et bilde. Respekter vårt brød bokstavelig talt.

 

tastaturheks
tastaturheks
Kan dere forestille seg situasjon hvor en kvinne drar til neglesalong i Norge for å legge negler, blir misfornøyd med arbeidet som ble utført og så drar tilbake for å klage. Så blir hun kjeftet på, så slått og rispet i etterkant? Vanskelig å forestille seg her i Norge? Tenk deg om!
I går satt jeg og chillet og oppdaget dette her på Facebook. Skrekk og gru!
Videoen som ble lastet opp viser en ansatt gå til angrep på kunde som ville filme hennes verbale vold. Ifølge damen som la ut videoen kom hun til salongen sammen med ei venninne. Damen var visst redd å dra dit alene siden ansatte var utagerende (kommer frem fra kommentarene på salongen sin side). Så ville de opplyse ansatte og eieren om at de var misfornøyde med utført arbeid. Noe de ville få fikset asap. Tilbake fikk de massivt kjefting, som ble så voldsomt at ei av venninnene måtte dra frem telefon for å få dokumentert måten ansatte snakker på. Det kommer tydelig frem på videoen at ansatt (som var synlig gravid) gikk bort fra andre siden av rommet for så å angripe damen som filmet. På videoen kan man se tydelige spark og jentene som skriker “nei. nei” idet de blir angrepet. Jeg satt helt sjokket og tenkte at det må være sykt kjipt for både kunden og eieren av salongen. Jeg hadde ingen tvil om at ansatt får sparken med en gang og blir anbefalt psykiatrisk hjelp. Fordi at jeg personlig mener dette er ganske bekymringsverdig med tanke på babyen i magen.
Men sjokket mitt nådde toppen da salongen lagt ut “unnskyldninger” i dag. Der skriver dem tydelig at det var kunde sin feil og lyver åpenbart om at kunde gikk til angrep og ansatt måtte “beskytte sin graviditet”.
Altså, nå spør jeg hvor grensa går?!
Hva tenker eieren av denne salongen med? Det finnes video bevis og minst tre vitner som viser at din ansatt angrep kunde og prøvde å ta privat eiendel (telefon) fra kunde samt slått og kloret en? Og du står der og driter ut både deg selv, salongen din og hele bransjen du driver med? Er dette mulig? Vet hun at det er ulovlig i Norge å ta personlige eiendeler fra folk med makt?
Jeg grøsser bare. Kommentarene under saken var rene mareritt. Kvinner skrev at flere var utsatt for vold på denne salongen, samt det ble brukt NEGLELAKK LIM for å fikse løse øyevipper med farlige konsekvenser for øynene, flere hadde betennelse i hendene og fingrene som følge av slurvete hygiene der.
Det foreligger artikkel fra TV2 som oppdaget at denne salongen slurvet med hygiene og hadde potensiell fare for smittsomme sykdommer da de brukte samme utstyr på flere kunder.
Omg. sier jeg bare. Hvor er helsetilsynet, politi og sunn fornuft. For Guds skyld, jenter, hold dere unna slike sjapper for helsa og psyke sin skyld!
PS: jeg er glad jeg fikser neglene mine selv…

 

 

 
I går hadde jeg min lesertall rekord: Over 2,5k visninger og 30. plass på topplista! Det er ganske stort for meg som er utenlandsk med norsk som er ikke morsmålet mitt. Jeg er veldig stolt av meg selv.
Men som vanlig finnes det en del bitterhet i denne lille seieren min.
Fordi at det sladres fortsatt på Kvinneguiden. Det skrives at jeg får lesere på grunn av tråden der og sladrer som blir spredt. Det påpekes at jeg er en deltaker i et influencer program og at hele programmet er en bløff.
Her vil jeg svare at jeg er ikke en deltaker i et slikt program, og mine lesertall er grunnet i min GODE artikkel som Side2 valgte å publisere. Derfor var det flere som oppdaget bloggen min.
Slutt å rakke ned på bloggere! Om vi ikke hadde gjort en god jobb skulle vi ikke hatt høye lesertall. Enkelt og greit.
Takk til alle som leser og kommenterer og styrker min motivasjon og tro på meg selv.
I går kommenterte jeg under artikkelen i KK som handlet om åtte barn i familien. Jeg skrev at det høres ut som slit, men om folk gidder alt dette så får de bare kjøre på. Jeg er nemlig en person som mener at ingen får blande seg inn og spørre kvinner hvorfor de har så mange barn som de har. Lite ventet jeg da jeg postet min uskyldige og litt komisk kommentar. men gjett om det dukket opp ei sinte dame som mente at det var feil av meg å poste.
“Feminister trykker ikke ned kvinner!” skrev hun. Altså jeg hadde aldri som formål å trykke kvinner ned, men det at det står “feminist” i profilen min trigger mange som rød kjole trigger en okse.
Jeg blir alltid fascinert av kjerringer ( ja, sorry kan ikke kalle dem noe annerledes) som driver å leter med lys og lupe etter feil hos alle som tørr å vise og påstå at dem er noe for seg selv. Nå tørr jeg å påstå at jeg er en feminist, da skal det graves der. Så tørr jeg å stå frem som en blogger, så skal det graves masse der. Jeg skriver visst med feil og formuleringene på bloggen og suger big time.
Kjære folkens som har så lite å gjøre ellers. Jeg gidder ikke bruke tiden min på dere. Ja, jeg vil ignorere og blokke om jeg ikke gidder å ofre mine dyrebare minutter på å diskutere dumme ting som dere åpebart misforstår. Jeg vil gjerne ha positive og støttende folk rundt meg, så dere kan bare kose seg selv med deres negativitet.
Kos og klemz fra meg.
Dagens svar på spørsmål jeg har fått fra dere på Instagram og Face. Takk for at dere viser interesse, dette er kjempegøy!
Hvordan stiller du deg til kritikk på Kvinneguiden? Hva mener du om at du anklages for å lage tråden om deg selv og for å skrive dårlig norsk?
Jeg mener ikke at jeg skriver dårlig norsk. Til å begynne med, jeg skriver bedre enn mange utlendinger. For det andre, jeg har aldri startet en tråd om meg selv. Dette skjedde ganske kjapt etter jeg ble anbefalt av bloggeren Mette Ask. Da klikket det nok for mange damer der ute,
Hvor lenge har du vært singel?
Jeg har vært singel siden 2013. Ja, jeg har ikke hatt noen seriøse forhold og ingen kjæreste siden da.
Hvorfor liker du å løpe?
Hehe, jeg HATER å løpe og har kondis til en 85-åring siden jeg sitter for mye foran skjermen. Dette gjør jeg noe med og går korte turer hver dag nå.
Hva er din passion i livet?
Det å skrive. For meg er det å skrive nesten det samme som å puste. Det må jeg bare gjøre hver dag, om så bare litt.
Det var ukens spørsmål. Klem til dere fineste!

 

Søndagskveld og ukens oppsummering. Uken har vært veldig rolig her hjemme, og ganske heftig på nettet. Jeg fikk ikke gjort store deler av det jeg skulle, og det føles ganske greit. Forrige uke var vi i Budapest og derfor var det en ganske heftig og aktiv uke. Så denne uken her var min egentlige ferie uke. Total avslapning.
På bloggen var det full kjør. Jeg hadde gode tall og ble trygt plassert på topplisten. Samtidig blomstret det opp med sladder og anklager på Kvinneguiden. Jeg er der med jevne mellomrom, leser tråder og ler. Anbefaler at alle gjøre det, siden dette forumet er utømmelig ide-bank. “Made my day” hver gang!
Hvordan har deres uke vært? Fullt kjør eller ferie? Jeg håper å komme mer i rutiner fra i morgen.

Det var ikke en og to, og ikke heller tre ganger jeg har tenkt før jeg skrevet denne artikkelen. På den ene siden ønsker jeg ikke å syte og klage fordi at jeg elsker Norge og har det fint her, på den andre vil jeg være ærlig med dere og fortelle ting slik de er. Jeg er veldig lei meg for at jeg opplever at folk ikke liker meg eller tar avstand fordi at jeg er russisk. Stadig leser jeg noe dritt i aviser om russere, eller ser dritt på TV. Såklart går det utover meg!
Jeg er helt fullstendig klar over at Russland oppfører seg både uhøflig og rart på verdens politiske arena. Men skal JEG straffes for dette? En person kan ikke velge hvor han eller henne blir født. Det er ikke min feil at jeg er født russisk, at jeg har russisk mentalitet og at jeg har russisk pass. Jeg skulle ønske flere folk så meg som en person uten å se utelukkende nasjonaliteten min og dømme etter den med en gang.
Gjennom mine femten år i Norge føler jeg at jeg beklager og beklager gang på gang for at jeg er russisk. Jeg beklager for dette på jobb, jeg beklager for dette på privaten. “Sorry, jeg er russisk, så dette var misforståelse”. “Beklager, jeg er russisk så jeg tolket dette slik”. Hva om jeg kunne slippe dette? Hva om jeg kunne bare si at jeg misforsto, bare misforsto siden jeg er Lena som kan misforstå. I likhet med andre folk. Ikke fordi at jeg er Lena fra Russland som misforstår norsk, og som forventes å misforstå uansett hvor bra hun kan språket?
Jeg opplever at et norsk pass er som magisk bilett som åpner mange dører. I likheten med norsk navn. Først da jeg fikk norsk navn oppdaget jeg at jeg ble tatt for å være en av “sine egne”. At jeg for et sekund sluttet å være “den russiske damen”, og ble bare Lena. Prisen for dette var at jeg måtte gi slipp på mitt etternavn som gikk i arv og ta i bruk etternavn som jeg egentlig ikke har noe tilknytning til. Men det opplevdes som så lite. Siden premien var å føle seg som alle andre. Ikke skille seg ut og slippe å beklage mitt opphav.
Når jeg ser mine norske venner med sine “ekte” etternavn og norske pass komme i banken og åpne konto uten trøbler og for mange spørsmål, mens jeg sitter der med passet mitt og fyller uten haug med papirer. Siden jeg er russisk, du vet. Og da bør jeg automatisk bevise at jeg vil ikke gjøre noe galt, at jeg er fredelig og følger norske lover. Eller når vi passerer toll kontrollen og min venn går igjennom uten at personalet kikker i passet hans engang, mens alle mine papirer studeres nøye og jeg må svare igjen på en haug med spørsmål. Fordi at jeg har “feil” pass. Eller i jobbintervju når jeg snakker med aksent og får “kompliment” for dette.
– Oi, du snakker med aksent, men vi var sikre på at du er norsk siden du skriver så bra og har et norsk navn!
Folkens, det er ingen kompliment. Seriøst. Dette er ganske sårende. Hvertfall for meg. Ingen sier jo til person i rullestol “Oi, du så som om du kan gå selv på bilder og du beveger deg så fint ellers”.
Så det er mitt lille hjertesukk for i dag. Jeg forstår kjempegodt at folk er flinke til å gjøre jobben sin, og sikkerheten kommer først. Jeg skjønner godt at jeg trolig aldri vil bli “en av” nordmenn. Men jeg vil gjerne slippe å beklage for at jeg er russisk.
Jeg vil få mulighet til å være stolt av dette!

 

kvinneguiden
Denne uken har jeg planlagt å gjøre masse, å fikse alt som jeg aldri rakk å fikse tidligere på grunn av jobb og varierende form. Jeg skulle rydde, ordne og skrive. Masse skriving og fullføring av mine prosjekter. Ferien i Budapest var utrolig aktiv, og nå har jeg helt seriøst MASSE å fikse før jobben starter om noen få uker. Men gjett om jeg ligger her og ser på serier heller. Dette varer siden mandagen. Det regner ute og jeg er ganske slapp og giddaløs. Ikke bra, men sånn er det.
Jeg rakk ikke å kommentere eller være snill tilbake til de flotte menneskene som følger meg på Instagram og bloggen min. Så nå sitter jeg med ganske dårlig samvittighet nok en gang og tenker mine tanker.
– Fortjener jeg virkelig slike snille følgere?
Fortjener jeg folk som kommentarer meg selv når jeg ikke rekker å kommentere tilbake, eller når jeg ikke kommer med oppdatering eller dagens tema. Takk dere som er så snille og støtter meg selv når jeg er skikkelig slakk og giddaløs.
Klem