Bannskap er en del av min identitet! 

tastaturheks
Jeg bannes så lenge jeg husker meg selv. Ja, jeg vokst opp i en religiøs familie hvor det var forbudt å bannes. Nei, ikke alle russere driver og bannes, men det er nokså ikke noe uvanlig. min bestemor bannet ofte, såvel som mine venner som vi lekte med i gården. Der lærte jeg flere spenstige ord som jeg har glede av å benytte meg av i min hverdag som voksen.
Jeg var så heldig som flyttet til Nord-Norge og der kunne jeg bannes fortsatt. Desto større var min lidelse da jeg flyttet til Rogaland. Her virket det som om ingen har hørte noe som helst banneord før. Mitt første møte med representant fra sør skjedde i 2010. Der traff jeg en kjekk, høy og mørk mann fra Moi via en datingside (Ja, jeg bruker Tinder og lignende  i flere år!) En dag mens vi snakket tillot jeg meg selv et enkelt ord som virker svært uskyldig for meg.
“Faaaaan” sa jeg mens vi snakket i telefon.
“Lena, du er så frekke!” lød det tilbake.
identitet
Hva? Frekke? for meg det å være frekke kunne bety å bruke noen sitt mastercard uten å spørre eller strippe i heisen på vei til svigermora, og når det gjelder banning da skulle jeg si ihvertfall minst tre supersaftige ord for å nærme meg betegnelsen “frekke”. Jeg ble sjokkert og ba om unnskyldning, men noe sa meg at dette kommer til å bli vanskelig altså.
identitet
Hele året lærte jeg meg å ikke bruke banneord i tale da jeg flyttet til Stavanger. Det går bra nå heldigvis, men jeg bruker fortsatt noen kjekke ord i samtaler med russere og nordlendinger. Jeg mener at bannskap er som krydder til maten: Det er godt akkurat sånn passe, ikke for mye for da blir maten uspiselig og heller ikke for lite for da blir den usmakelig.
Hva synes dere?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

Russiske tilslørte bondepiker

russiske
I dag deler jeg en veldig sommerlig oppskrift på en perfekt og super enkel dessert som kan pynte opp hagebordet ditt. Oppskriften er utviklet av Unni som jeg følger på instagram og hun ble i sin tur inspirert av min mini-Pavlova som vi laget til Nasjonaldagen. Unni fant på navnet også siden Pavlova er en “russisk “kake da den er oppkalt etter russiske balettdanseren.
russiske
Dette trenger du:
Marengs/ marengsbunn
Vaniljekrem (Jeg kjøper ferdig i pakker)
Blåbær
Bringebær
Slik går du frem:
Knus marengs i små bilter
Legg marengs i bunn av glasset
Drøss kremen over
Fortsett slik i flere lag
Tilsett bær og mynteblader til pynt
Velbekomme!
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

“Hvordan kan du kalle noen for heks?!”: min fotograf er i trøbbel

Heks
Det at jeg har så festlig bloggnavn skaper en del morsomme situasjoner. Nylig opplevde min fotograf noe fryktelig komisk. Han satt og snakket med andre fotografer i fotogruppa og opplyste at han deler bilder i jpg format med “tastaturheks”.
Tilbake fikk han beskjed om at det var ganske drøyt å kalle kunde for en “heks”. Så han var nødt å forklare at det var navnet på bloggen. Jeg synes dette var skikkelig komisk. Nå kan bestisen min si at han er en venn med ei heks, og eksmannen min kan fortelle til alle at han var gift med en ekte heks. Alle eksene mine kan uten problemer å si at de datet ei ekte heks. Så de vil ikke lyve der!!
Heks
Nylig fikk jeg beskjed på Instagram at jeg har sunn og god selvironi, noe som er sjeldent kost. Men hallo, folkens, det er jo bare morsomt, så jeg ser ikke grunn til å ikke være det.
Så dere er advart- Jeg er en ekte heks og trives med dette navnet 🙂
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

Slik får du bedre selvtillit

Selvtillit
Siden det er mandag i dag og jeg vil gjøre alt for å få den til å føles bedre, så litt optimistisk og morsom innlegg skal på plass. Nylig spurte datteren min meg om hvordan jeg har selvtillit for å dele ut morsomme og litt dumme video, snakke åpent i sosiale media og legge ut usminkede bilder av meg selv.
Svaret er enkelt: Det finnes oppskrift på å “trene seg” til bedre selvtillit. Oppskriften har jeg brukt nå dette året og jeg kan konkludere at selvtilliten min ble mye mye bedre. Såklart fikk jeg hjelp og støtte fra min psykolog, men hoveddelen av jobben gjorde jeg selv.
Her er oppskriften min: Drit deg ut!
Selvtillit
Ja, så enkelt er det! Jeg dreit meg ut minst hundre ganger det siste året. Det hele startet med at jeg begynte å legge ut snakkevideo på insta og der fremstilte jeg meg selv som den dumme blondine nemlig for å slutte å være redd for å drite meg ut. Når dette skjer flere ganger blir man immun og kan klare nesten alt.
Så ikke vær redd å drite seg ut folkens! Om noe virket for skummelt og vil skape reaksjoner- så gå for dette, prøv det og stå i dette. Selvironi er et trygt skjold mot duster, idioter og mobbere: Kan du le av deg selv er du uknuselig.
Hva med dere? Er dere redd å drite dere ut?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

Jeg var for kresen på Første Date

date
For ca ei uke siden fikk jeg en melding fra helt ukjent dame på Instagram. Meldinger lydet slik.
“Jeg synes det var dumt at du var latterligjort på programmet”
Da jeg ba om forklaring ramset hun opp følgende ting: Jeg burde ikke starte daten med å gå gjennom min “kravliste” til partneren. Det ble påpekt også at norske menn liker ikke sånt, de blir fort irriterte og skremte av høye krav og derfor mente hun at daten min kom med slike svar om sex før ekteskapet for å gjør narr av meg.
Jeg vet ikke om vedkommende har noen sosiale vansker eller tolket programmet på sine måte, men jeg fikk sterk følelse om at jeg irriterte denne damen med den faktum at jeg hadde noe krav til min fremtidig kjæreste. Siden det ble påpekt at dette gjelder norske menn så leser jeg det slik at meg som utenlandsk dame ikke burde har noe som helst krav.
date
Dette overrasket meg ikke! Mange ganger har jeg hørt fra menn fra Tinder at jeg som utenlandsk ikke burde stille så høye krav. Dette er den beste illustrasjon på fullverdig intergrasjon og likestilling i Norge, Ei utenlandsk dame bør takke Gud for norske menn. Uansett hvilken kvalitet disse mannfolkan har.
Nå sier jeg ikke at det er ufattelig trist og utrolig provoserende, for det er såklart at det er det, men det er sjokkerende for meg at sånt kommer fra ei dame. Ikke bare trykker hun ned kvinner, men også norske menn!
date
Jeg ser ikke på norske menn som babyer på tre måneder som blir lei seg om de får noe kravliste. Det at jeg har kravliste betyr at jeg tar ting på alvor og ikke eier holdningen “vi får se og prøve”. Jeg vil gå inn for noe helhjertet og dette noe skal jammen var bra! Jeg vil også bli bra for han da! Derfor er det veldig voksent at vi  deler våre krav og ser om det er noe å kaste bort tiden på.
Så jeg synes det var bra at jeg hadde krav, og det kommer jeg til å ha fortsatt!
Hva med dere?
XOXO Tastaturheks
Foto: fra TVNorge

 

Jeg var drittlei av å snakke om lykke!

lykke
Denne uke får jeg stadig spørsmål om hvorfor jeg byttet navn på bloggen. Jeg har skrevet historien om hvordan jeg ble til Tastaturheks, men jeg har ikke forklart HVORFOR. Dette var ikke helt planlagt, men jeg gikk i flere måneder og tenkte at “lykkeblogg” ble mer og mer ikke min greia.
Jeg startet å blogge om lykke i en tøff periode i mitt liv: Jeg hadde ingen fast jobb og ikke visste hva jeg helt vil, pluss jeg bodde på et sted som jeg virkelig misstrivdes på. Jeg gråt nesten hver dag og følte meg svært ulykkelig.
Så en vakker dag så jeg reklame for studie i Berkeley som het “the science of happiness”. Jeg følte der og da at det var det jeg trengte. Midt i blinken. Så jeg søkte, fikk innpass og studerte i et semester. Jeg fikk lære så mye om lykke at jeg tenkte at jeg bare måtte dele det med andre. Slik åpnet jeg min bedrift som coach og startet en “lykkeblogg”. Der delte jeg mine “lykkeoppskrifter” og coachet meg selv på en måte samtidig som jeg coachet andre.
lykke
Etterhvert som tiden gikk fikk jeg mindre behov for å snakke om lykke. Jeg ville skrive noe morsomt og sarkastisk. Det ble ikke aktuelt for meg å snakke om lykke. Jeg var jo lykkelig og trengte ikke si om dette hver dag. Jeg ville skrive om datingen min og andre morsomme ting som skjer i hverdagen. Dette gjorde at jeg følte meg unaturlig og uekte. Jeg stod der, bare Lena som ikke finner lykke i kjærligheten til tross for at hun skriver om lykke hver dag. Det er noe jeg ikke gadd å gråte over, jeg ville le av dette. Le av mine dustete dater, av mine tåpelige forsøk å finne seg type. Fordi jeg var sikker på at det var flere der ute som følte akkurat det samme!
lykke
Når man sitter der i en liten leilighet som er møblert fra Ikea, går på en helt vanlig A4 jobb, har fått de første rynker og grevinneheng og dater stadig duster uten noe som helst håp å treffe en prins, da er det ekstra vanskelig å skrive om lykke hver dag og fremstille seg selv som noe perfekt. Jeg ville være ekte. Jeg ville være lykkelig på tross av, ikke fordi at. Men jeg har ingen behov å skrike om min lykke lenger. Jeg vil heller ta det hele med god porsjon av sarkasme og selvironi. Jeg har mine mål og jeg vet at jeg klarer å nå dem, men akkurat nå er jeg lykkelig og føler meg fri og fantastisk slik det er: I min lille unfashionable leilighet, med klær fra HM og dårlig hell i dating.
Så det at det dukket opp  en “tastaturheks” var bare ren og skjær flaks som jeg grep med en gang. Bli med på min eventyr videre og le med meg helle fremfor å observere den perfekte og superlykkelige og snille Lena som jeg ikke er.
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

Gravid og sugen på sylteagurk

Gravid
Nå har jeg sett på TV Norge at en av reality deltakere som er gravid nå opplyste om at hun aldri har trodd på det at kvinner som venter baby har sylteagurk cravings. For hun hater sylteagurk! Men gjett hun har blitt gravid nå og har lyst på sylteagurk til alle døgnets tider!
Her i huset skjer det omtrent det samme med et unntak: jeg er ikke gravid, men er sykt sugen på sulteagurk. Det hele startet i februar da jeg plutselig fikk lyst på sylteagurk. Min kollega som gikk gravid da satt og spiste på den til lunsjen og jeg kjente plutselig at jeg fikk så lyst på agurken så mye at jeg holdt på å drepes! Hun merket blikket mitt og ga meg glasset slik at jeg kunne forsyne meg. Der ble flere nysgjerrige og lurte på om jeg burde teste. Men hallo, hva er sjansen å bli gravid for ei som er kronisk singel?
Gravid
Siden da fortsatte det bare. Jeg spiste og spiste på agurker og nå har jeg glasset i kjøleskapet så og si permanent. Det er rart at jeg aldri har gått lei av dem siden februar og dem spises absolutt hver dag!
Gravid
Nå sitter jeg her og lurer på hva som feiler det meg? Er det noen nærigsstoffer som kroppen savner eller er det hele psykisk?
Noen tanker?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

Mitt liv med teknisk handikap

date
Tenk at du våkner en dag og opplever at du kan nesten ingenting praktisk og tekniske ting blir helt umulige. Når du setter deg i bilen må du tenke et par sekund før du starter den i det hele tatt, og når du rygger ser du ikke avstand riktig så du stadig risikerer å skrape naboen sin Tesla eller velte sikringsskapet. På data skjønner du nesten ingenting og alt du klarer er å tappe en enkel tekst i word. Telefonen blir plutselig brukerfiendtlig og stadig åpner eller lukker apper mens du ikke skjønner hva som skjer.
Har du sett dette for deg akkurat nå?
Da ønsker jeg deg velkommen i mitt liv!
Det må jeg si ikke alltid lett og skaper morsomme situasjoner. Altså morsomme kun for andre unntatt meg selv. Slik ser det en vanlig samtale med brukerstøtte ut
” Hei, det er Lena. Noe er galt med dataen min. Internettet forsvant.”
” Har du sjekket router om den er på?”
“Ehm… hva er router igjen? Er det den svarte boksen med grønne knappen på?”
teknisk
Eller Lena tenkte seg å kjøpe ny mobil og ringer nettbutikk:
“Hei, jeg vil bestille den søte hvite mobilen “
“Er det Iphone 8 du mener?”
“Ehm… jeg vet ikke helt, den er sånn hvitt og søt”
Sånn går nå dagen. Det andre lærer på en time trenger jeg ei uke på. Jeg  tok i bruk Instagram veldig seint og startet Snap nå nettopp for dette var ganske så uoverkommelig for meg. Så det er ikke bare bare å være en blogger og ha ambisjoner angående vlog og bruke tre timer på å redigere en kort video. Ikke snakk om tekniske krims og krams hjemme som krever litt handywoman.
Hva med dere? Teknisk eller ei?
Jeg vet ikke om jeg bruker ordet “handikap” riktig her, men omfanget av problemet er så stor at jeg kjenner ikke andre ord som kunne beskrive det bedre. Dersom dere kommer på noen- si ifra, da retter jeg.
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

Ja, jeg trener med sminke på!

trener
Jeg vet ikke hva tenker dere, men jeg blir fryktelig trist når jeg leser krasse kommentarer fra bloggere og treningseksperter som gjør narr av folk som trener med sminke på. Det menes at man skal ikke trene med sminke fordi at dette både dumt og uhygienisk. Det er ganske skadelig for huden også, dette er noe jeg har full forståelse for. Men altså jeg er en av dem som trener med sminke!
Det er jo derfor dette skjer: Jeg er redd for treningssentre og det å komme på trening har en skyhøy terskel for meg. Der vandrer det fit og fine folk som ser fantastisk ut. Ikke bare på kroppen, men også i ansiktet. Jentene med freshe kinn og lange øyenvipper, og tykke lyse fletter. Jentene som kan løfte og løpe. De som får meg til å føle meg helt dritt ut.
trener
Jeg har skrevet før at jeg har masse issues med huden min. Så det å stå der slapp og svak med litt hengemage og massevis av kviser og arr i ansiktet (i tillegg til rynker) er ikke bare bare. Nå gidd jeg ikke høre på at jeg er sykt flott uten sminke eller må akseptere meg selv slik jeg er, Det har jeg sagt før, jeg føler meg ikke greit. Om litt sminke hjelper på så ser jeg ikke problem å bruke det. Dette vil gjøre at det blir lettere for meg å komme meg på treningssenteret og gjennomføre treningsøkten. Det er liksom “masken” min.
trener
Tidlig om morgenen (for meg som B-menneske “tidlig” betyr rundt kl 10) eller sent om kvelden (mellom 21-23) kan jeg godt å finne på å trene uten sminke da det er lite folk der. Ellers må jeg ha den på. Så jeg setter pris å ikke bli omtalt negativt eller bli mobbet for dette. Just saying!
Trener dere med eller uten sminke på?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

AS Tastaturheks og lite kvalitet på bloggposter

bloggposter
I går leste jeg kommentarer på bloggen til ei ung fin dame hvor hun skrev at hun ikke gidder å poste bare for å poste, og kjenner at behovet for å levere noe “perfekt” til leserne sine er der. Derfor droppet hun bloggen helt idet hun lå syk med influensa fordi at hun ikke kjente at hun har krefter og overskudd for å servere plettfrie bilder og gjennomtenkt tekst.
Dette var litt synd, tenker jeg. Fordi at hun, denne flotte bloggeren postet at hun ligger der med influensa og lagt ved vanlige uretusjerte bilder, så skulle hun helt sikkert fått flere lesere. Fordi at det er normalt å vise at du er menneskelig. For min del så skulle det vært positivt å se at den som jeg følger har et helt normalt liv, akkurat som meg og deg.
Annen ting er hva hun mener med “bare poster”. Jeg har nylig fått en slik kommentar selv, at jeg poster noe kort og lite gjennomtenkt av og til. Jeg tenker at det er flere hundre tusen bloggere der ute og det skulle blitt fryktelig kjedelig om alle fulgte samme oppskrift. Det er bare bra for lesere at det finnes så forskjellige måter å blogge på. Jeg har en personlig blogg. Så jeg ikke sitter her og representerer noe AS Tastaturheks. Jeg blogger fra hjertet og av fri vilje. Jeg ser på bloggen min som en dagbok hvor det kan naturligvis oppstå både korte og lange tekster, gjennomtenkte eller bare hverdagslige. Jeg ser på bloggen som album også hvor jeg kan stappe inn bilder. Så det er noe en velger selv,
Hva bruker dere bloggen til?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto