Det er utrolig deilig å dele denne nyheten med dere, mine lesere. Ja, dere leste helt rett- jeg er blitt forelsket! For noen uker siden ble jeg ambassadør for det fantastiske merke Kepaza, og jeg falt pladask for de fine plaggene de har.
Denne kjolen er rett og slett perfeksjon- den er utrolig feminin, myk, elegant, fantastisk å ha på. Den passer perfekt til absolutt ALLE anledninger: jobb, venninnekveld, lunsj i byen, date om kvelden.
Ikke minst er plaggene til Kepaza økologiske og bærekraftige. Det er så deilig å støtte lokalt merke!
Dere som leser min blogg får unik rabatt, bare bruk rabattkode: LENA100kr, som gir 100 nok i rabatt for hver bestilling.
Fantastisk julegave til ei du er glad i !
PS: Den kjekke mannen på bildet er min venn Alexander (for dere som lurer på).
Jeg har tenkt lenge om det er lurt å skrive dette innlegget, men det er egentlig viktig å belyse dette spørsmålet en gang for alltid. For en stund siden hadde jeg vært på forelesning om psykisk lidelser, og fikk høre at blogging i seg selv kan være tegn på en psykisk sykdom. For bloggere har et “unormalt behov” for eksponering.
Er det sant? Velger jeg å tro på dette?
Det er jo et kjent fenomen at det er en stor andel folk med psykiske lidelser blant bloggere. Men er det fordi at blogging betyr at man har en form for psykisk ubalanse, eller fordi at vi får høre oftere om psykiske lidelser blant bloggerne fordi at bloggerne selv er åpne om dette?
Jeg personlig var åpen om angsten min her på bloggen, men jeg mener ikke at det er en automatisk kobling mellom det å være blogger og ha en psykisk lidelse. Jeg blogger ikke mindre nå som jeg er angstfri, for å si det sånt. Derfor blir dette spørsmålet ubesvart for min del.
Jeg skrev i sommeren om at jeg valgte å skjerme familien min litt fra bloggen. Dette betyr ikke at jeg vil ikke skrive noe eller poste våre bilder, men dette betyr at jeg skal skrive mindre om hva som skjer i livet mitt hele tiden. Grunnen til dette er at jeg begynte å reflektere mer hvordan dette påvirker mine sine, og også at jeg ikke ønsker innsyn i livet mitt i den grad som det var før.
Jeg vet at for å oppnå skikkelige tall på bloggen så bør man drive litt med “sosial pornografi”, men jeg vil gjerne fokusere på mote, matlaging og gode tips som jeg mener er bra for MINE LESERE. For jeg må tenke mest på folk som leser her og jeg ønsker å gi noe tilbake til DEG som kikker innom. Jeg tror ikke det er så interessant å lese om mine problemer eller suksess, men heller lese om ting og tips som fungerte for meg, eller som kan hjelpe å løse noe som dere sitter med.
Derfor er jeg ganske aktiv på Instagram nå og vil kjøre spørrerunder hvor dere kan spørre hva som helst. Da kan jeg svare. Så lager jeg artikler som passer deres behov.
Hva synes dere om dette og hva vil dere lese mer om her?
Jeg har alltid reflektert over at jeg er litt “forbilde” for min datter og andre når jeg blogger, Men jeg har aldri tenkt hittil at jeg kan være “forbilde” for nordmenn når det gjelder russiske damer.
Jeg skriver ikke åpenbart at jeg er russisk, hverken i overskriften på bloggen min, eller på instagram. Da jeg startet å blogge og formulerte meg utrolig dårlig, så ble jeg anbefalt å poengtere at jeg er ikke norsk. Jeg valgte å ikke gjøre det allikevel, fordi jeg ikke ønsket “spesiell behandling”. Jeg ønsket å lære meg å skrive og uttrykke meg godt nok slik at norske folk forstår hva jeg mener.
Selv om leserne på Kvinneguiden mener at jeg uttrykker og formulerer meg klønete, så gjør jeg meg forstått rimelig greit. Derfor skriver jeg ikke at jeg er russisk i ny og ne, men ikke skjuler det heller. Derimot er jeg stolt over at jeg behersker språk så pass bra at jeg klarer meg.
Jeg har alltid reflektert over at jeg er litt “forbilde” for min datter og andre når jeg blogger, Men jeg har aldri tenkt hittil at jeg kan være forbilde for nordmenn når det gjelder russiske damer.
Denne uke var spesiell med tanke på at jeg fikk to henvendelser: en på snapchat fra ei hyggelig dame som fortalte meg at hun liker min klesstil og hun ønsker å vite mer om russiske damer. Hva de liker av klær og sminke og hvordan lære seg å være mer feminin. Dette var mitt største kompliment på lenge! Jeg jobber utrolig mye med å fremheve den myke siden i meg, bearbeide mine traumer og komme tilbake til slik jeg var da jeg var tyve- myk og feminin, og lykkelig hundre prosent. Så takk for det! Jeg lover en post om akkurat dette.
Neste henvendelse kom fra en kjekk ung mann på Instagram. Han har følgt profilen min en stund og fant ut at han liker at jeg er feminin, godt utdannet, selvstendig og liker å lage mat (hehe) samt setter familieverdier høyt, Så han fant ut at han ønsker seg russisk kjæreste. Dette overrasket meg litt fordi at jeg mener at de fleste norske damer liker å stelle med huset, lage noe digg mat og elsker å studere og utvikle seg, samt at norske damer er veldig selvstendige. Kanskje det er bare i omgangskretsen min? Jeg tiltrekker folk som ligner på meg?
Men utrolig koselig var det, jeg lovet han å hjelpe han å finne russisk dame, så håper han får det han drømmer om- nemlig trygg og god familie med kjærlig kone.
Mine fine, kjære dere som leser meg. Dette er utrolig koselig. Jeg er nok ikke en vandrende reklame for russiske kvinner, men dette var så bra anerkjennelse. Jeg er takknemlig og ydmyk. Nå vet jeg at jeg er på riktig vei og gjør det rette.
Tusen takk for lesing og tilbakemeldinger. Glad i dere og alltid sender dere positive tanker og energi.
Jeg fikk oppgave fra min psykolog om å skrive minst 30 ting jeg er stolt over. Det tok meg faktisk ei uke å skrive: jeg satt og tenkte og slet med å finne disse tingene faktisk. Så måtte jeg spørre venner og familie, og min søster ramset opp hele 60 ting jeg kan bli stolt over! Dette er to ganger mer enn jeg skulle skrive og er helt utrolig!
Hvor ofte legger vi merke til det vi gjør bra eller mestrer? Jeg tror vi heller legger merke til det vi IKKE mestrer. Det er noe jeg anbefaler alle å slutte med! Jeg prøver hvertfall.
Her er min liste, ikke for å skryte, men til inspo:
– Jeg er stolt over at jeg klarte å flytte til Norge helt selv, uten finansiering fra foreldre, uten giftermål og andre ting og tang.
– Jeg er stolt over at jeg klarte å bære frem et barn (nå vet jeg at det var mirakel).
– Jeg er stolt over at jeg klarer meg så utrolig bra selv om jeg er alene med min datter. Vi er frem team.
– Igjen, jeg er stolt over at jeg er selvstendig og aldri har brukt en mann for å støtte meg på.
– Jeg er stolt over den gode og solide utdannelsen min (to master og to bachelor).
– Jeg er stolt over at jeg bruker fritiden min for å utvikle meg og skape meg selv innen hobbyen jeg elsker (skriving) istedenfor å sitte på sofa og tygge potetgull etter jobb (ikke noe galt i dette da heller!).
– Jeg er stolt over kroppen min og at jeg ser yngre ut enn jeg er. Det er resultat av gode gener, men også hardt arbeid.
– Jeg er stolt over at jeg har jobb som hjelper andre. Jeg elsker å hjelpe andre og føle meg nyttig.
– Jeg er stolt over at jeg er sterk og tåler mye, har opplevd mye og kom styrket ut av alle situasjoner.
– Jeg er stolt over at jeg er optimist og har masse kjærlighet å gi til mine nærmeste.
Hva er det dere er stolte av? Få høre, det er veldig interessant!
I dag fikk jeg melding fra blogg.no om at mitt domene er byttet tilbake til det gamle og jeg er blitt LenaLykke igjen. Det blir en del kaos på bloggen nå fordi at hele systemet må tilpasse seg, samt at jeg mister inntekt i 24 timer, men det gjør ikke noe for at jeg blogger for skriving sin skyld og for mine lesere først og fremst.
Ja det er litt skummelt, men spennende å se hva LenaLykke vil bringe med seg. Tastaturheks var utrolig kul, men jeg sluttet med å identifisere meg med henne. Så da savnet jeg min lykkelige Lena igjen. Jeg fikk kommentar tidligere om at LenaLykke passet meg ikke, siden jeg ikke virket lykkelig på bloggen og var sarkastisk og provoserende.
Det var jeg nok, men etter alt som skjedde dette året føler jeg at jeg åpnet meg opp masse følelsesmessig. Dette året var tøft, men brakt mye med seg som tvang meg til å gå ganske dypt inni sjela mi og fiske ut hvem jeg er og hva jeg egentlig vil. Om jeg er sarkastisk og hardt eller om jeg er varm og myk. Så den myke siden tok overtaket. Utrolig nok. Mest av alt utrolig for meg selv for jeg trodde jeg var “bulletproof”.
Beklager kaoset som vil herje her en stund nå, men det blir bra. Det vet jeg. Det har jeg på følelsen. Nå er det bare høsten igjen og alt fikser seg.
Gleder dere til å følge Lena videre, eller savner dere den morsomme og frekke Heksa?
Søndagen min ruller sakte avgårde. Jeg mener at jeg brukte opp dagen fornuftig- jeg fordypet meg i lesing i styling- kurs. Noe jeg synes er veldig spennende og noe jeg gleder meg til å lage mitt eget kurs. Jeg mener at det er viktig for mange der ute. Inkludert meg selv.
Jeg fikk endelig sove ut også, da jeg hadde utrolig dårlig uke med veldig lite søvn. Jeg håper jeg kommer i gode rutiner en gang.
Men en god rutine vi følger og det er søndags-frokost. Jeg elsker å lage “hotell-frokost” på søndager og bruke rundt to timer (ja. du leste riktig) på å spise, kose oss og snakke med hverandre, selv om tenåringen i huset sitter med mobil.
Jeg lager som regel tradisjonell mat som serveres på hotell: havregrynsgrøt, lapper, egg og bacon, og yoghurt med frukt og bær. God te og kaffe er selvfølge (jeg drikker decaf, og den er like god).
Jeg har også juicepresser og lager gjerne ferskpresset juice. Det er fint å leke med forskjellige smaker, men appelsinjuice er best etter min mening.
Det er sjeldent jeg spiser frokost på senga, men det hender. Og da er det noe som pannekaker og litt brødskiver på et flott sengebord. Elsker det! Man kan plassere diverse snacks på det også når man f.eks sitter i senga og ser på en film.
Jeg skjønner kjempegodt at dette her er vinglete og jeg kanskje skuffer dere, men av og til må vi miste noe for å forstå at det er det vi egentlig ville ha.
Nå kommer jeg med skikkelig “bombe”, men sånn er livet. Jeg er ferdig med Tastaturheks og Lena-Lykke er på veien tilbake. Da jeg byttet tvert om for ett år siden så visste jeg at Tastaturheks passer meg mye bedre. Mine innlegg hadde mye sarkasme og humor i seg, og jeg hadde veldig dristige temaer om sex og dating. Så traff jeg kjæresten min og da skiftet bloggen tema mot familie, forhold, barneønske og hverdagen.
Jeg fortsatte en del med Tastaturheks image, men fant ut akkurat nå at jeg er ingen Heks lenger. Jeg er et vanlig kvinne som ønsker helt vanlig hverdags- kvinnelykke med barn, familie og en kjærlig mann. Det er det jeg tenker å skrive om.
Jeg vil fortsatt skrive om dating, men dog med fokus på å finne den rette. Så vil jeg skrive om forhold og familie, når jeg endelig får det og får litt erfaring på feltet. Ellers så ble jeg så glad i matlaging og styling at jeg vurderer å lage kurs om garderobe og image.
Jeg skjønner kjempegodt at dette her er vinglete og jeg kanskje skuffer dere, men av og til må vi miste noe for å forstå at det er det vi egentlig ville ha. Det går ikke an å spole tilbake, men det går an å prøve å få det samme navnet.
Jeg kommer til å endre litt på kategorier på bloggen, og tilføye kategori med “drømmelivet litt” for der ønsker jeg gjerne dele av det jeg har lært gjennom psykologi-studier, coaching-studier og mentale praksis som jeg har brukt i massevis. Håper det blir til glede og hjelp til mine lesere.
Jaaa, hva synes dere? Gleder dere å få Lena tilbake?
Så nå lurer jeg på- hvem er dere? Hvorfor velger dere å følge meg?
I dag er det en stor “refleksjons-dag” her på bloggen. Jeg tenker over hva jeg formidler og for hvem jeg skriver. Jeg har dannet meg et bilde av mine lesere før jeg begynte å blogge, men statistikken viser at dette bildet ikke stemmer over med virkeligheten.
Jeg skulle skrive for damer over 35, men i virkeligheten så er det unge damer mellom 24-34 som leser meg hyppigst. Blant dem som kommenterer ser jeg damer over 45, og menn rundt 35-40. Men mine lesere igjen er menn mellom 29-35.
Så nå lurer jeg på- hvem er dere? Hvorfor velger dere å følge meg?
Jeg skulle sette pris på om dem som leser meg, men ikke kommenterer sender meg en liten melding, slik at jeg får vite mer om mine lesere.
Jeg har så lyst å bli kjent med alle dere. Så hvem er dere? Ikke bli sjenerte!
