I går leste jeg en frase som stakk skikkelig dypt i sjela:
“Who knows why we were taught to fear the witches, and not those who burned them alive?”
Dette er så sant og dette gir ikke mening at vi ofte blir lært å mislike dem som gjør noe som vi mener er rart eller skummelt, men ikke dem som dømmer andre og nærmest dreper andre med sin fordømmelse og hat. For meg er sistenevnte mest skumle. Ikke bare er de hevnlystne, men også veldig agressive og nærmest sadistiske. Man vil aldri klare å bekjempe ondskap ved å være like ond, eller kanskje verre til og med. Så for min del nei, jeg skjønner ikke hvorfor vi blir lært å være redd for hekser, men ikke dem som brente dem levende på bålet.
For noen dager siden leste jeg på Instagram at eks kjæresten til en “kjendis” stå frem med at hun hadde det ikke fint i dette forholdet. Hun valgte å advare andre kvinner om at fyren er narsiss og skisserte alt han gjorde mot henne. Det er flere folk her i Stavanger som bekrefter det hun sier.
Dette var i mine øyne tøft gjort. Det krever mot å stå fremme slik, risikere masse skittkasting og reaksjoner.
Men det er en ting som gjør meg fryktelig trist oppi det hele: dobbeltmoralen. Som vanlig i det norske samfunnet så rår dobbeltmoralen. Alle husker omfattende Jonny Depp saken hvor Jonny fikk massiv støtte som en mann, men i denne saken fikk ikke eks kjæresten så mye støtte som hun egentlig burde få. Mannen er ikke ekskludert fra “Skal vi danse” og produsentene opplyste bare om brudd uten å nevne at mannen driver med psykisk vold mot sine kjærester (da det er flere kvinner som stod frem nå).
Det er helt forferdelig å være sammen med person med narsisstisk forstyrrelse. Min søster var gift med en og han gjorde henne nesten suicidal, ødela henne psykisk så mye at hun brukte flere år på å bli seg selv igjen. Så i mine øyne er det helt legitimt å advare andre kvinner. Men hvorfor klarer ikke vi kvinner å stå samlet og støtte hverandre, heie på hverandre og beskytte og advare hverandre. Uten skittkasting og med støtte som menn gir til hverandre.
Hva tenker dere om sånt? Er det greit å advare andre damer dersom kjæresten er farlig å være sammen med?
Det snakkes veldig mye i det siste om makt, de som har makt, om at makt kan ødelegge mennesker og at folk kan bli “ødelagte”dersom de får ubegrenset makt. Her kommer det noen tanker rundt dette. Jeg tenker at det er ikke slik at folk som får makt blir “ødelagte” av makt. Nei. De har vært onde fra før av. Makten de fikk bare fremhevet alt det onde i dem.
Det er ikke en eller to ganger jeg har sett at tilsynelatende “snille” og rolige folk ble ekle og forferdelige når de fikk makt. Det verste er å få ubegrenset makt.
Også er det farlig at de som ikke kan være ledere, plutselig får lederstilling. Det er ikke for ingenting at det finnes lederutdannelser. Man lærer hvordan å bli en skikkelig og god leder. Hva skjer med folk som ikke har relevant utdannelse og erfaring, men blir en leder? Da kommer det menneskelige kvaliteter og personlighetstrekkene frem. Er man dritt innerst inne så vil man få dette ut på stakkars folk som en skal “lede”. Slike mennesker blir toxic ledere og gjør flere syke. Men jeg tror at de ikke har det bra selv heller. Det er bare tragisk rett og slett, og vi er så uheldige ofte å bli vitner til sånt “lederskap”.
Så ja, det er ikke makten som ødelegger folk, det er stygge folk som misbruker makten som dem får. Mitt største ønske er at makten vil være i hendene hos de rette, modige, rettferdige og skikkelig empatiske gode folk over hele verden i årene fremover. Jeg vet at jeg er en drømmer, men det er ikke bare meg altså.
Det var lite oppdateringer fra meg i går, men det kommer oppsummering av dagen. Nå er det ny uke og dette føles deilig. Helgene hos meg går i ett, selv når jeg ikke har mye å gjøre. Jeg vet ikke hvorfor er det slik, men jeg trives mer og mer med litt hektisk hverdag og aktiv helg.
er du din bestevenn egentlig?
Her kommer det noen tanker fra meg:
Vet du hvem er din bestevenn? DU. Ja, deg selv.
Husk å behandle deg selv som din egen bestevenn. Man ofte velger fine ord for andre, men hva med seg selv? Jeg oppdaget dette i dag da jeg stod foran speilet på morgenen og tenkte ca slik:
” Lena da, du skulle jo stå opp en time før! Du bør skjerpe seg!”
Det er jo oftest man tenker slik om seg selv. Men så kom jeg på at jeg skulle ALDRI I VERDEN sagt noe slik til min venninne. Til henne skulle jeg sagt:
“Jaja, du klarer dette bedre i morgen. Det kommer en ny dag. Du er flink, og god, og vakker, og du har sexy rumpe by the way”.
Dette er viktig folkens. Du er din bestevenn som fortjener kjærlighet og gode ord.
i går skjedde det noe på min Instagram (for de som lurer på kan kikke på storys), og jeg kjente at nok er nok. Jeg har alltid vært anti-Janteloven person, men nå tørr jeg faktisk å stå for dette!
Jeg hater å følge “reglene” som ikke meg har laget og som ærlig talt ikke har noe som helst betydning for mitt eller andre sitt liv. Det er like tullete som å følge reglene som står skrevet på veggen og som du ikke selv vært med på å lage.
Ja, jeg ligner ikke på de fleste norske mennesker, men jeg er jammen ikke norsk heller. Jeg har mine verdier og jeg har mye å gi og lære bort. Derfor kom det på beskrivelsen av bloggen at jeg er anti-Janteloven.
1. Husk at du er enestående.
2. Husk at du er et verdifullt menneske.
3. Husk at du har fått vettet ditt for å bruke det.
4. Husk at du har noe å gi som andre ikke har.
5. Husk at du har innsikt og erfaringer som andre ikke har.
6. Husk at du har mye du har grunn til å være stolt over.
7. Husk at du duger til noe.
8. Husk å tolerere dem som ikke er slik som du.
9. Husk at det er noen som bryr seg om deg.
10. Husk at du har noe som du kan lære andre.
11. Vær åpen for det andre har å gi deg.
Husk at du kan være BEST i det du gjør og kan! Husk at det er ikke negativt å være BEST i noe! Husk at det er ikke negativt å være den BESTE versjon av deg selv!
Er du også anti-Janteloven eller tenker du at Janteloven er ikke så dumt?
Denne posten ble inspirert av flere samtaler med folk. Desto mer jeg snakker med mennesker desto mer jeg forstår at det finnes to type folk: drømmere og realister.
Drømmere følger drømmer, realister følger planer
Drømmere tror på uoppnåelige ting, realister tror på forskning
Mer mas i fra meg: i dag våknet jeg og tenkte meg å se på nyheter på Facebook hvor jeg oppdaget raskt disse folka. Omg, folk som snakker om JUL!!! om jul i august!!!
Det er ikke min sak, men jeg blir så irritert av disse folka. Ikke bare misliker jeg vinter og jul, men også vet at jula blir ekstrem tøff for altfor mange i år: strømkrise, fattigdom, krig, pandemi og sykdommer, vaksiner og tvang, hat og krimintalitet, miljøkrise og diverse. Opp i alt dette skal vi presses til å løpe og kjøpe julegaver og prestere i jula. For fasade skal vi ha. Vi skal late som om alt er bra og vi skal ha fest midt i elendighet.
Dette får meg til å se rødt.
Jeg blir glad om jeg overlever høsten, kommer i gang med ny jobb, klarer meg psykisk og fysisk og tar en dag om gangen. Så om jeg er i form til jul da kan jeg bake noen julekaker og prøve å kose meg, og hjelpe dem som trenger det om jeg har overskudd. Merk at jeg er ikke en som sliter mest (heldighvis). Vær så snill, slutt da å mase om jula, jeg er så lei av dette maset hvert år. Ingen land maser mer enn Norge (ser det ut som).
Er det bare med som er sur tante Lena i dag eller finnes det flere som blir irriterte av dette?
I går leste jeg litt på Kvinneguiden at folk begynner å få “angst for influencere”, dvs folk er redde for å havne på samme sted som influencere i frykt for å bli fotografert eller havne med i en reels eller video. Derfor prøver folk å unngå områder hvor influencere kan ferdes.
Dette tenker jeg er helt forferdelig at noen må oppleve. Derfor tenker jeg at vi som er glade i blogg, kreativitet, video og bilder, bør vise høflighet og respekt for folk som er ikke glade i bilder og oppmerksomhet.
Her er noen regler jeg prøver å følge og vil dere med mine bloggervenner:
gå alltid ut tidlig slik at det er minst mulig folk på det området hvor du tenker å ta bilder (kjente influencere på Instagram råder å være ute så tidlig som klokka 5 om morgenen for å unngå verste folkemengder)
prøv å stå foran folket om du skal ta bilder allikevel slik at du skjermer dem
alltid rediger vekk ansiktet på bildene ( det finnes slik funksjon i de fleste redigeringsapper og Lightroom)
velg steder hvor det ikke ferdes masse folk
når du tar portrait bilder velg funksjon som gjør bakgrunnen uklar
Det er tid for dagens refleksjoner og etter jeg har lest litt på sosiale media (det burde jeg ikke gjøre, jeg burde sole meg på veranda heller) tenker jeg at det er lurt å skrive om folk med sterke meninger. I mange år trodde jeg at jeg var en slik person: jeg har meninger og jeg er ikke redd for å ytre det jeg mener. Punktum. Om dette kan såre noen det har jeg ikke tenkt så mye på. Folk får bare tåle eller forsvinne fra sosiale media.
I ettertid ønsket jeg gjerne å dempe meg selv. Kanskje ha litt mer positiv fokus, kanskje skrive litt “snillere”, kanskje tenke over ord jeg velger. Det er ikke alltid jeg lykkes med dette og jeg ser fortsatt at det jeg skriver og sier kan såre andre.
Men betyr dette at jeg er tøff og har sterke meninger?
Jeg mener at de fleste folk som spytter ut sterke ord er bare uhøflige og ikke har sosiale antenner på plass. Dette gjeder meg selv også, så jeg legger meg flat her. Man trenger ikke stygge, sterke eller sårende ord for å fremme sin mening. Man trenger ikke tråkke på andre. Av og til det du sier med hviskestemme kan være mye sterkere enn det du skriker rett i ansiktet til andre. Det er selve ord som betyr noe og HVORDAN du sier ting. Jeg tenker også at det er kjempedumt om jeg har noen sine tårer, selvomordstanker eller smerter på samvittighet. Som de fleste av “folk med sterke meninger” har. Jeg vet ikke hvordan dette føles å leve med dette. For meg føles det veldig veldig fælt.
Det ble mange tunge refleksjoner i dag. Jeg jobber med saken for å fremme mine følelser og poeng uten å ikke såre noen, men heller få de fleste til å tenke og reflektere. Ikke alltid det går, men jeg er godt stykke på vei, tenker jeg.
Jeg satt og tenkte lenge på om jeg vekke sure kommentarer med dette innlegget, men jeg synes fortsatt at det er viktig å nevne ting som vi her i samfunnet kan gjerne bli bedre på. Jeg sier “vi” fordi at jeg også bør bli bedre på dette da jeg er en del av norske samfunn.
Etter ei uke i Spania kan jeg såklart ikke konkludere noe soleklart, så denne liste er bare mine refleksjoner og observasjoner etter syv dager i landet. Derfor kan jeg ta feil, men da ønsker jeg gjerne input fra mine spanske lesere, eller norske som bor i Spania.
Her er min liste:
Prioritere kommunikasjon og familietid
Dette var veldig koselig å observere spanske familier som sitter gjerne sammen på kafe etter arbeidstid. De snakker sammen, ingen sitter med nesa i mobil, alle virker til å være interesserte i felles kommunikasjon. Jeg så på ei familie hvor bestemora skulle smake noe rett for første gang: da kikket hele familien på henne spurte gjerne hvordan hun likte maten og de snakkes sammen og lo. Dette så veldig koselig ut. Jeg er åpen på bloggen at jeg ønsker meg familie. Så dette virket så fantastisk for meg. Jeg er blogger og sitter mye på mobil, så dette var en liten oppvekker. Synes vi burde bli flinkere på dette i Norge.
Fantastiske Middelhavet 🤍
Inkludere barna
Mens i Norge skilles det gjerne mellom “voksentid” og “barnetid”, så virker det som om spanjolene ikke bryr seg så mye om dette. De har gjerne “alle sammen tid”. Barna er med på bar, restaurant, ute og triller klokka 23. Kanskje det er ikke så sunt med forstyrret døgnrytme, men vi kunne inkludere barna mere og ha mer avslappet forhold til det å være foreldre.
Nydelig utsikt fra Catedralen
Bevege seg
Det er bare utrolig hvor mye folk går, sykler og løper i Spania. Jeg fikk nesten sjokk. De danser, de svømmer, de beveger seg så å si konstant. Mens i Norge foretrekker vi å kjøre som regel. For meg er det mye enklere å spasere en tur ute når det er fint vær enn å komme seg ut i regn og sterk vind. Så det kan forklare en del forskjeller. Noe jeg personlig bør skjerpe meg på.
Spise sunt
Folk i Spania spiser mye fisk og sjømat (utrolig at vi ikke gjør det i samme omfanget i Norge da vi har verdens beste fisk), grønnsaker og frukt, olivenolje og oliven. Det er veldig sunt. I Norge liker vi loff, poteter og mye kjøtt. Det er veldig bra om vi tenker litt på våre vaner (jeg skaø gjøre det hvertfall).
Det serveres flere drikker med fersk juice i Spania🍹
Være glad og vise følelser
Jeg lagt merke til at folk i Spania ler mye og smiler, kjærestepar tar ofte på hverandre, kysser og holder hender. Det er ganske stor kontrast til norske kjærestepar som holder seg ganske rolig. Kanskje vi burde lære oss å ikke være så redde for å vise følelser?
Hva sier dere? Enig/uenig? Det kunne vært fint om folk som kjenner spansk kultur kommenterte her også.
