lenalykke

lenalykke

 

 

Her kommer det en sjokkerende post i fra meg. TW her: det blir uretusjerte og usminkede bilder nederst i innlegget!

 

Siste uke blåser det hardt i sosiale media angående klinikken som ble åpnet av tre kjendisdamer i Oslo. Folk ble så forbanna fordi damene kalte botox injeksjoner for “kvinnehelse”. Jeg er for øvrig helt enig med at botox ikke har noe med helse å gjøre med mindre botox blir brukt til medisinske formål. Men at det er ikke bra med botox og andre kosmetiske ting, er jeg ikke enig i. Jeg har sagt det mange nok ganger, så skal ikke si det igjen. I dag handler det om noe annet.

 

Nemlig om selvtillit, selvbilde og hvordan dette påvirker yngre jenter og våre barn. Jeg lagt merke til en ting som jeg personlig synes er fælt: de fleste damer som skriker høyest at de er imot botox og elsker rynkene sine, har utrolig retusjerte bilder på profilen på Facebook. Ikke bare litt her og der, men så retusjerte med masse filter at man ikke kan se hvem de er! At nesa blir borte og man ser ikke ansiktstrekk.

 

Seriøst? Dette bør vi slutte med, jenter! Jeg mener at dette er utrolig dobbeltmoralsk! Sier du at du elsker rynkene dine så stå for dette, vis deg frem! Folk som ser deg ser med en gang hvor mye du misliker deg selv, så mye at du ikke tør ¨å vise deg frem. Hvilke signaler gir dette til barna våre, til yngre jenter tror du?

Jeg mener at det er ikke selv botox som er skadelig, men dårlig selvbilde og selvtillit som er utrolig skadelig. Og dette bør vi slutte med! En gang for alltid!

Jeg har ikke noe imot retusjering heller for øvrig, men det er for tåpelig å hevde at du elsker deg selv og hver eneste rynke, og viske bort hele ansiktet med filters. Hvilke signaler sender du ut slik? Hvorfor misliker du deg selv så mye? Det er ikke botox sin feil, og det er ikke de som pleier huden sin og ser fresh ut sin feil. Det er DIN selvtillit og DITT ansvar! Når vi er voksne bør vi være såpass trygge på oss selv at vi kan vise oss slik vi er: med botox eller uten, men oss selv.

 

Her kommer det bilder fra Lena: usminket, slik jeg er, og med sminke og godt lys, der får du se forskjellen, selv om begge bildene ikke har noe filter på. Og ja, jeg også har valker, dette er HELT NORMALT. Men mest av alt skulle jeg ønske at jeg ikke trengte å publisere dette for VOKSNE kvinner. Vårt selvtillit er VÅR OPPGAVE!

 

lenalykke
ingen sminke, ingen filter, ingen redigering, naturlig lys hjemme

 

 

lenalykke
gode hudprodukter, sminke, stelt hår, godt lys

 

 

lenalykke
absolutt ALLE har valker, det er litt fett og hud, som beskytter indre organer, dette er normalt

 

 

Vær glad i deg selv, se deg selv i speilet, ta en selfie eller to, slutt å være dobbeltmoralsk og rett pekefinger, vær hel, ikke perfekt, det er det som gjelder.

 

Enig med meg eller tok jeg det litt for langt synes du?

 

 

signature lena

 

 

 

lenalykke lutsi

lenalykke lutsi

 

 

Jeg vil gjerne dele et råd (for deg som ønsker å ta imot) som vil garantert endre livet ditt til det beste. Her er det:

 

Alltid sammenlign deg selv KUN med deg selv

 

Dette virker så enkelt, men samtidig så vanskelig. Jeg treffer så mange folk som driver og sammenligner seg selv med alle andre, glemmer sine forutsetninger og utgangspunkt, og ser på dem som har helt andre forutsetninger og kanskje drahjelp og bedre utgangspunkt. Dette er veldig demotiverende og deprimerende. Når du sammenligner deg selv med deg selv i fortiden da kan du se progresjon (eller ikke), justere din progress og utvikling, få mer motivasjon og kan være stolt av deg selv, noe som styrker selvtillit.

Jeg hadde samme uvane før, og nå er jeg kvitt den, og godt er det! Akkurat nå kjenner jeg at jeg har  beste selvtillit enn på lenge. Så dette anbefales til alle

 

Er du flink til dette?

 

signature lena

lenalykke dale
lenalykke dale
Jeg kjenner skikkelig at jeg slapper av disse ukene, og formen ble mye verre. Dette skjer hver gang når jeg prøver å slappe av, og da får kroppen å ha noen vondter og gå i avslapningsmodus. Jeg tenker dette er konsekvens etter flere år med konstant stress. Jeg begynte å lære om flere metoder for hvordan og senke stressnivået mitt. Her kommer det noen tips fra meg til hvordan og stresse ned når du trenger dette.
Ta 3 minutters pusteøvelser
Fokuser på å innpust og utpust. Dette avleder hjernen og gir skikkelig avslapning. Prøv dette i 3 minutter, det er som regel nok for kroppen til å slappe av
Gå en liten tur
Når man beveger seg er det vanskelig å stresse, overtenke og bevege seg samtidig. Bevegelse avleder hjernen og gir deg mer avslappende følelse. En tur ute i naturen er alltid bra!
Drikk kamillete
Kamillete kanskje ikke smaker så veldig godt (jaja, de fleste ikke liker den), men den er veldig effektiv når det gjelder å slappe av. Om du ikke liker kamillete kan du drikke te med melisse, mynte, peppermynte eller valerirot
Fokuser på omgivelsene
Om du er med i et møte og stresser skikkelig prøv å fokusere på omgivelsene, for eksempel, telle hvor mange lamper er det i rommet, eller telle antall stoler osv. Hjernen vil avledes og stress vil synkes betraktelig.
Les noe morsomt
Det er slik at man ikke kan stresse når man ler. Derfor kan du lese noe morsomt, finne noe memes eller tenke tilbake på morsomme situasjoner fra livet. Dette vil hjelpe deg å stresse ned raskt og hjelpe deg å ikke få opp stresset igjen
Hva er DINE beste tips for å stresse ned?
signature lena
lenalykke dale

lenalykke dale

 

 

I dag har jeg delt “speiløvelse” på Instagram og fikk spørsmål på innboksen. Om man blir for opptatt av å se på seg selv og dyrke kjærlighet for seg selv, kan man ende opp som selvopptatt og narsisstisk? Kan det å dyrke kjærlighet for seg selv være skadelig, med andre ord.

 

Her kommer det noen tanker fra meg om dette:

 

For det første, man blir ikke til narsisstisk, men er FØDT narsisstisk. Det er en spesiell forstyrrelse som man er født med, kan ikke bli kvitt og ingenting i verden kan hjelpe denne personen. Det at det er ganske stor prosent av narsisster blant bloggere og offentlige personer, betyr bare at det er ganske tiltrekkende “yrke” for narssistiske folk. Bare det. Om man velger å være en blogger, skuespiller eller en annen offentlig person så er man ikke i fare for å bli narsisstisk dersom en ikke er født narssistisk.

 

For det andre, er jeg sikker på at kjærlighet kan umulig skade noen, på ingen måte. Om du elsker deg selv, liker alt ved deg selv og har hjertet fylt av kjærlighet, deler du masse med de andre. Du er et bedre menneske, bedre versjon av deg selv. Det er bare positivt.

 

Ikke frykt noe, kjærlighet kan ikke skade. Det er ekte følelse som er ikke fylt med noe ekstra, som er negativt. Kjærlighet er utelukkende lys og glede. Ikke vær redd for den følelsen, også for deg selv.

 

 

Klem fra meg,

signature lena

lenalykke lutsi

lenalykke lutsi

 

I dag snakket jeg med ei venninne som ga meg en skikkelig oppvekker. Hun fortalte meg at når hun spør folk (hun er psykolog) hva er det de virkelig vil og ønsker i sitt liv, så er det mange som sliter å svare på dette spørsmålet. Dette er ganske vanlig vil jeg anta, bare at jeg har aldri opplevd dette. Hele mitt liv visste jeg klart hva jeg vil og ønsker. Kanskje tidlig i ungdomsårene da jeg var ca 19-20 strev jeg en del med dette spørsmålet, men ikke mye og siden visste jeg alltid hva jeg ønsker. Dette betyr ikke at ønskene mine ikke endres underveis, men jeg vet hva jeg vil og alltid har en plan klar for neste fem år.

 

Jeg vet at noen folk bare tar livet som det faller seg, og det er veldig positiv kvalitet etter min mening, men når jeg vet eksakt hva jeg vil så er det klart liksom. Jeg vet hva jeg vil, jeg tar steg dit jeg vil, resten kan jeg ta som det faller seg. Det har alltid vært sånn for meg.

 

Hvordan er dette for dere? Planlegger dere gjerne og vet hva dere vil, eller ser dere hva livet bringer og tar det deretter?

 

signature lena

lenalykke

 

lenalykke

 

Jeg tenkte å fortelle noe til dere her på bloggen. Som regel holder jeg slike ting for meg selv, men dette er så viktig at det kan være nyttig for flere. Derfor deler jeg.

Jeg startet med eksperiment som jeg skal holde på meg i tretti dager. Dette går på å dyrke kjærlighet for meg selv.

Dette gjør jeg: hver morgen, på dagen eller om kvelden, kommer jeg til et speil og begynner å si til meg selv bare positive ting, men mest av alt si til meg selv at jeg elsker meg selv. Ja, akkurat slik. Normalt bør jeg bruke 15-20 minutter på dette, men i går startet jeg med 5 minutter. Man kan såklart dele dette opp til 5 minutt om gangen, totalt 15-20 minutter per dag.

 

Dette skjedde i går: først var det utrolig vanskelig å si til meg selv at jeg elsker meg, se på meg selv i speilet uten å granske meg selv og prøve å finne feil, men så gikk det mye bedre. Etter fem minutt følte jeg mye kjærlighet og ble i mye bedre humør. Da ville jeg dele kjærlighet med andre, så jeg gikk og sendte melding til min søster at jeg elsker henne.

 

Dette er noe jeg skal fortsette med. Kanskje dere vil også prøve eller noen av dere har prøvd og ønsker å dele resultater?

 

signature lena

 

 

lenalykke solastrand

lenalykke solastrand

 

Dessverre så finnes det toxic folk her i verden. Det er mennesker som har det veldig fælt med seg selv, de er irriterte og ulykkelige og har sykelig behov for ¨å plage andre og hevde seg på den måten. Det er veldig tungt å omgås slike folk og det er utrolig vanskelig å overleve og ikke skade seg psykisk og fysisk nært slike mennesker. Det lureste er å bli kvitt slike folk og ikke omgås dem, men av og til er vi så uheldige til å ha dem som egne slektninger, eller naboer eller sjefer og kollegaer. Da er det vanskeligere å bli kvitt dem.

Jeg måtte omgås en slik person i flere år, det siste året opplevde jeg denne personen skikkelig “på” og dette påvirket helsa mi skikkelig. I går ble jeg kvitt denne personen og jeg håper aldri se hen igjen. Dette er hvertfall mitt ønske:)

 

Her kommer det noen tips fra meg om hvordan du overlever nært slike mennesker.

 

 

Prøv å ha minst mulig kontakt med vedkommende

Det er veldig lurt å ha bare kort og og overfladisk kontakt. Gjør det du må, men ikke søk kontakt med dem, ikke takk ja til invitasjoner, ikke dyrk tro i deg at denne personen vil endre seg og ønske deg godt. Det er det beste.

 

Ikke del privat informasjon om deg selv

Saken er at slike folk ofte fisker etter privat informasjon om deg som de kan bruke mot deg. De kan virke veldig søte i begynnelsen og gjerne ha samtaler med deg, men ikke la deg lure. Fortell minst mulig av private ting, spesielt om det er i jobbsammenheng eller om det er venner du ikke kjenner godt. Alt blir brukt mot deg, ikke fortvil.

 

Ikke ta imot kritikk

Slike folk er ofte veldig rause for kritikk som ikke er konstruktiv, men heller har som et mål å såre deg og svekke din selvtillit. Det er utrolig viktig å ikke ta imot kritikken fra dem. Du trenger ikke å konfrontere dem, men det er for det beste å avslutte samtalen raskest mulig. Finn på diverse unnskyldninger, si at du er opptatt osv. Eller gi beskjed at du takker for tilbakemelding, og du skal tenke på det. Så glem det fortest mulig. Dette er det vanskeligste del i kommunikasjon med slike folk, og det er det som skader psykisk mest. Slike folk kan gi deg kritikk som ikke har bunn i virkeligheten eller blåse opp dine feil og mangler ut av proporsjoner. Ingenting er galt med deg, det er dem. Det er dem, ikke deg. Les dette igjen.

 

Har dere møtt toxic folk? Hva bruker dere å gjøre i slike situasjoner?

 

signature lena

 

 

 

september høst

september høst

 

Det er september. For meg assosieres denne måneden med 1. september først og fremst.  Her i Norge er denne dagen ikke noe spesiell, men i hjemlandet er det en stor dag. Det er første skoledag. Jeg har aldri vært så nostalgisk som nå, kanskje fordi at jeg har ikke vært hjemme hos mor og far på lenge, eller fordi at jeg blir eldre og mimrer oftere.

Jeg husker kjempegodt min aller 1. september da jeg skulle starte på 1. trinn. Besta kjøpte masse roser i forskjellige farger som svømmet i badekar hjemme hele natten. På morgenen gikk jeg på skole i skoleuniform og to store hvite sløyfer i håret. Jeg ga blomstene til rektoren på skolen.

 

lenalykke
lille meg 🙂

 

 

 

lenalykke
førskolejente med mamma og pappa

 

 

Utrolig hvor fort tiden går. Nå er min egen datter snart ferdig på skole. Jeg husker som i går hennes første skoledag. September er også litt triste måned siden det er bursdager til mamma og besta i september. Mamma har jeg ikke sett i snart fem år, og besta er ikke har blant oss lenger.

 

Disse minnene er både sårt og deilig for meg. Håper september blir fin og solfyll.

 

Har dere noen spesielle minner knyttet til september?

 

signature lena

kjæreste

 

kjæreste

I dag fikk jeg se på Facebook på bilder av min venninne og hennes nye kjæreste. De var på tur, sammen, lykkelige og veldig forelsket. Jeg kjenner henne godt og hun ventet lenge på denne kjærligheten. I flere år ventet hun på den rette, og ikke tatt til takke med første og beste. Dette er noe jeg liker ved folk: å vente på noe som er positivt og ha tro på dette. Hun hadde alltid tro. Jeg er så glad på henne vegne.

 

Jeg for tiden også går og venter på flere gode ting å skje. Selv om flere sier til meg at det er bare naivt: hva om dette skjer aldri og du går og drømmer forgjeves?

 

Men jeg tenker at:

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves 

 

Det er viktig å vite at du ikke venter for ingenting, at gode ting er på vei. De kommer, bare ikke mist håpet.

 

signature lena

 

lenalykke sola

lenalykke sola

 

Jeg lovet meg selv å ikke poste slike innlegg da jeg tenkte å fokusere mest på det positive i livet, men det er så overveldende at jeg bestemte meg for å poste allikevel. Jeg grøsser av tanke om denne vinteren, om juletider, om at det blir snart kaldt, siden vi bor i Nord og av alt som kommer til å skje. Jeg har ikke gode forventninger lenger. Det er nok nå.

Da 2020 kom så jeg lyst på fremtiden, men 2020 ble desidert det verste året i mitt liv etter 2010 som var veldig fælt også. Men så kom 2021 som var enda verre, og nå altså 2022 med krig. elendighet og økonomiske krise. Det skjer så mye fælt i Norge nå. Hele landet er på vei i skikkelig krise og ingen sier noe, de som sier blir hysjet på og da later vi som om ingenting skjer. Vi smiler og later som. Det er ganske vanlig her.

I morgen er det varslet at strøm vil koste 10 kroner allerede. Dette høres helt vilt! Det ble spådd til vinteren, men det ser ut som om vinteren blir enda verre. Jeg gruer meg, det er lovt å si.

Dette er også fordi at jeg bodde i et land med utrolig høye priser, mye fattigdom og store sosial forskjeller hvor de rike har alt, mens de fattige har ingenting. Hvor middelklasse ble utslettet nærmest. Hvor helsevesenet ble så dårlig at de som gikk til offentlige sykehus ikke fikk forsvarlig hjelp. Hvor de rike hadde alt: helse, utdannelse, gode jobber, fine hus og høy livskvalitet, mens de fattige hadde ingenting og døde av kreft om de var uheldige å blitt syke. Alt dette ser jeg nå også i Norge. Vi er sakte, men sikkert på vei dit. Jeg grøsser av tanken. Det er ikke noe jeg ønsker for meg selv, mine barn, min familie og alle norske folk, landet jeg er blitt så glad i.

 

Hva tenker dere om dagen situasjon i landet?

 

signature lena