Tilbake til tema som jeg utviklet i mine to siste poster om blokkering og sine grenser. Det er tema om selvkjærlighet.
Continue Reading "DET ER IKKE SLIK SOM DU TROR"
En liten kommentar til mitt innlegg fra i går:
jeg “liker” ikke å blokkere folk, men det gjør jeg av og til fordi at det er utelukkende sunt for meg. Ikke for å hevne eller vise noe, for å blokkere og så legge til igjen osv.
Blokkerer jeg noen er det fordi at jeg ga utallige beskjeder om at jeg ikke ønsker kontakt, men vedkommende ikke tok hintet, eller fordi vedkommende overskred grensene mine til de grader.
Continue Reading "MIN OPPFORDRING: BLOKKER I VEI"
I går måtte jeg blokkere ei dame jeg snakket med på nett i en periode. Ikke noe galt med damen, heller ikke noe galt med meg, men enkelte mennesker er ikke gode for oss. Rett og slett. Da må man ta et valg før eller senere om man skal avslutte kontakt. Det er livet og dette handler om å være voksen.
Continue Reading "JEG SKJØNNER IKKE AT HUN GIDD"
God morgen,
Her er jeg popper opp etter en mega travel dag i går . I går spurte jeg hos mine lesere på min Instagram konto et spørsmål som det er veldig vanskelig å svare på, men som jeg fikk enstydende svar på.
- Hva foretrekker du: et langt liv med dårlig livskvalitet, eller et kort liv med god livskvalitet ?
ALLE valgte et kort liv med bra livskvalitet
Jeg åpner opp her stadig om mine konsentrasjonsvansker og hvordan dette påvirker hverdagen min. Her laget jeg en liste med mest plagsomme ting jeg opplever så og si daglig. Dette er med formål om skape mer forståelse rundt tema.
Continue Reading "7 VANSKER JEG OPPLEVER DAGLIG"
I går hadde jeg en samtale med venninne. Hun ønsker å gifte seg. Det er et legitimt og fint ønske for ei unge kvinne. Men når hun snakker om dette med sine gifte venninner, begynner dem å snakke ned ekteskap og påpeker hvor heldig hun er. Hun som ikke har en ektemann, hun som kan gjøre hva hun vil. Det er helt tullete å gifte seg nå, når man kan kose seg med sin frihet.
Hver gang jeg snakker om at jeg ønsker meg et barn til hører jeg fra mine venninner med småbarn om hvor slitsomt dette er, om de skjønner ikke at jeg gidder tanken om dette, om at det er så tullete å ønske seg et barn til. De forstår dette ikke.
Når man snakker om at det er så mange fattige i landet, så kommenterer mange at man skal være glad for det man har. Om man ikke liker det som skjer i Norge da kan man vær så god å flytte til et annet land som er mye bedre.
Folkens, kan vi slutte å være så toxic? Ja, fordi at det er utrolig toxic å komme med slike kommentarer. Det er toxic å ikke unne sine venner det de ønsker seg mest, uansett hvilken mening du skulle ha hatt om dette. Det er toxic å lukke øynene og ørene og late som om folk ikke sliter, fordi du selv har det bra. Kan vi bare slutte med dette?
Det er et ønske fra meg.
Klem fra meg,
I går publiserte jeg mine tips mot “juledepresjon“. Altså jeg skrev “depresjon” i parentes siden jeg opplever som regel nedstemthet i juletider, og det er helt greit. Jeg prøver å kose meg, og fikser meg kjempefin jul, men jeg er trist. Det er helt helt greit.
Jeg skjønner ikke hvorfor er dette ikke lov i vårt samfunn? Hvorfor skal vi alltid være glade, korrekte og oppleve kun positive emosjoner. Det er like viktig å kjenne på negative emosjoner, erkjenne dem og ønske dem velkommen. Jeg fikk flere kommentarer på bloggen om hvordan jeg kan bli glad, om at det er mitt ansvar å være glad osv, men hva om jeg ikke er gira på å være glad?
Jeg liker ikke norsk jul, jeg vil ikke tvinge meg selv til å føle noe jeg ikke føler. Dette betyr ikke at jeg ikke har det bra eller at livet mitt suger. Jeg har det kjempefint. Man kan faktisk være trist og nedstemt, men har det veldig fint i livet.
Det er lov også å føle seg mislykket allikevel, men tenke positivt og tenke at ting kan endre seg
Vi opplever en hel spektrum av følelser, og det skulle vært utrolig rart om det var utelukket positive følelser. Det er også meget farlig å ikke erkjenne sine ekte følelser, eller late som, eller ikke sette ord på hva man virkelig føler og mener, i frykt å ikke bli sosialt akseptert. Dette skaper massiv passiv aggresjon (noe jeg ser ofte her i samfunn), og gjør at man føler seg virkelig dårlig da. Så nei, jeg skal ikke “fikse meg”. Jeg skal få lov å kjenne på nedstemthet i Jula, men jeg har bestemt meg på at dette blir beste Jul for min del og jeg skal kose meg masse.
Jeg har både råd og muligheter til dette. Håper dere vil kose dere også
Klem fra meg,
Høsten 2022 er snart over, og jeg sitter her og kvinner meg opp til desember. Det er kaldt og det er storm, bladene er så og si borte fra trærne, så det er helt greit å se mot vinteren. For det er ikke like vakkert nå som det var for et par uker siden.
Jeg sitter med mange erfaringer etter denne høsten. For oppsummere den kan jeg bruke ett ord: LÆRERIKT
Jeg lærte utrolig mye om meg selv denne høsten, og jeg ble et hakk bedre menneske som dyrker kjærlighet for seg selv
Her er ting som høsten 22 lærte meg:
- livet er utrolig fint og absolutt verdt å leve
- du trenger ikke være perfekt eller ha det perfekt for å være komplett lykkelig
- det er mange fine ting vi tar for gitt
- ekte kjærlighet overvinner alt
- ensomhet kan være fin
- ikke bli for lenge i en situasjon som gjør deg til et dårligere menneske, forlat
- av og til er det bedre å gi slipp enn å prøve å holde på noe
Hvilke ting lærte høsten 22 DEG?
I dag har jeg sett på en film og der hørte jeg så fin historie: en militær fortalte at de har vunnet krigen siden de ikke hadde hvitt flagg med seg. De hadde ikke mulighet for å tape. Fordi de ikke hadde denne varianten i det hele tatt. Så da måtte de bare vinne. Uten andre varianter.
Jeg likte dette kjempegodt. Det er så meg.
Jeg nekter å ha hvitt flagg med meg. Det eksisterer ikke i min bagasje. Jeg nekter å gi meg dersom jeg kjemper for noe. Akkurat nå nekter jeg å gi opp ekte kjærlighet, familie, barn nummer to og hus med peis. Jeg nekter også å gi opp lykkelig jul. Det vil skje. Det er jeg sikker på. Fordi jeg aldri har med et hvitt flagg.
Hva med dere?
Klem fra meg,