Lenalykke

Jeg har det ikke bra nå. Jeg er dypt bekymret for utviklingen som skjer i det norske samfunnet. Jeg har alltid vært fascinert over toleranse, fred og kjærlighet som nordmenn klarer å vise til alle. Selv etter tragedie med Breivik klarte det norske samfunnet stå samlet og vise masse samhold og kjærlighet. Dette var så imponerende at jeg gråt nesten og lovet meg selv å utvikle like stor toleranse og dyrke kjærlighet i hjertet. Jeg var stolt over å kunne bo her og kalle meg selv med et norsk navn.

Jeg fortalte til min familie i hjemlandet om hvor flott land med fantastisk samfunn jeg fikk lovt å være heldig å bo i.

Det er ikke slik nå dessverre…

Alt dette startet i 2020 med pandemi og hysteri om covid. Da fikk jeg se første tegn på hat i samfunnet. Dette var hat mot sine egne, sine landsmenn som valgte å ikke vaksinere seg. Jeg forstod aldri hvorfor noen sitt valg over sin egen kropp kunne avle så mye hat. Media spilte stor rolle i å dyrke hatet blant befolkning. Uvaksinerte ble sett på som farlige og gale. Selv om vaksine ikke ga beskyttelse og vaksinerte fortsatt kunne smitte.

Så eskalerte alt nå. Folk hater hverandre på grunn av meninger, status og nasjonalitet. Snart blir det vel aggresjon på grunn av noe annet også?

Jeg er veldig skuffet og redd. Når ble det populært med hat? Hvor ble det av toleranse og aksept som var så sterke demokratiske prinsipper i det norske samfunnet. Jeg kjenner ikke igjen det som skjer nå og jeg liker ikke utviklingen.

Hva synes dere om det som skjer i samfunnet nå?

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

11 kommentarer

16.03.2022

10 TING Å GJØRE I VÅR

Hverdagen

Våren er snart her: det kjennes i lufta og selv om det har blåst en hel del de siste to måneder på Vestlandet, så er det vår. Jeg tørr ikke å planlegge noe lenger, men tillot meg selv uansett å lage en liten liste over ting jeg gleder meg til å gjøre i vår.

Her er min liste:

– samle snøklokker og lage fin bukett

– male påskeegg

– bake boller og spise dem ute på tur

– kjøpe seg alpinlue

– kjøpe en hel bøtte med tulipaner

– ta fine bilder med ranunkler

– nyte kirsebær tre blomstring

– kose seg i solveggen

– dra på hytta og nyte godt selskap

– dekke til en frokost ute i sola

Hva gleder dere dere til i vår?

13 kommentarer

13.03.2022

HVORDAN BEVARE INDRE RO I KRISE

Livet som det er

Krisesituasjon og indre ro er uforenelige ting i mitt hode, men siden vi alle står i krise nå (tror alle er enige at det er en stor krise), så leste jeg litt rundt og snakket med folk, samt gikk inn i meg selv og laget en liste med tips for hvordan bevare ro når det stormer rundt.

Her er noen tips fra meg som prøver å holde seg stabilt og rolig akkurat nå.

Aksepter nåværende situasjon:

Uansett om situasjon er bra eller dårlig, om du er uenig med din situasjon, aksepter den. Det er mye bedre enn fornektelse. Med en gang du aksepterer at slik det er sparer du mye energi og krefter som du trenger for å restituere. Dette gir deg også mulighet for handling og planlegging.

Se hva du kunne gjøre for å bedre din situasjon:

Dersom det finnes muligheter å gjøre situasjonen din lettere, så utnytt dem. Dersom du ikke kan gjøre noe, bare aksepter ting som de er. Ikke bruk tid og krefter på å kjempe mot din situasjon dersom det ikke finnes muligheter for å bedre den.

Finn ting eller aktiviteter som motiverer deg og gjør deg glad:

Det er viktig å fortsette med aktiviteter eller ting som gjorde deg glad før krise. Finn ut om det er fortsatt mulig av det som er tilgjengelig for deg nå.

Finn støtte:

Når det er krise så det er best å ha støttende folk rundt. Finn derfor de som kommer til å forstå og støtte deg, og ikke ha dårlig samvittighet for å luke ut andre. Det handler om å overleve i krise og derfor må du overleve på din måte.

Hold en drøm eller mål framme:

Det er utrolig viktig å ha en drøm eller et mål i krisesituasjon. Noe du kan se frem til, noe som vil holde deg i livet. Finn dette om du ikke har enda, og se frem til dette.

Her var mine tips. Har du noe du kan tilføye her?

IKKE FORTELL MEG HVA JEG BØR FØLE

Livet som det er

Jeg kommer ikke til å skrive mye om det som skjer nå i øst Europa, men jeg føler at jeg MÅ tydeliggjøre min posisjon. Nettopp fordi jeg opplever så lite forståelse og respekt. Jeg er imot ALL krig. Absolutt all. Jeg er imot vold på alle mulige måter. Det er min posisjon.

Dersom noen ønsker at jeg tar avstand fra DENNE krigen, men mener ANDRE kriger er ok, så må jeg skuffe dem. Norge har vært med i krig, USA har mange krig på seg, hele Europa og Russland også såklart. Nevn ett land som ikke kriget, startet eller bidro til noen krig så skal det godt gjøres å finne et.

Derfor står jeg nøytral. Jeg fordømmer all slags krig. Det skulle vært dobbeltmoralsk av meg å gå og demonstrere mot en krig, men overse massevis andre som skjer rundt omkring i verden.

Jeg er UTROLIG lei av folk som skriver til meg og forteller meg hva jeg bør føle. Jeg vet selv kjempegodt hva jeg føler og tror. Dere som mener det er feil stadpunkt har ikke gått i mine sko og kan derfor ikke forstå. Hvor blei det av respekt for hverandre? Vi alle er i krise og hver av oss takler denne krisen på sin egen måte.

Derfor skal jeg stå på mitt. Jeg håper jeg ikke trenger å forklare meg gang på gang. Jeg skal ikke blir dratt inn i endeløse diskusjoner eller konflikter. Det jeg trenger nå er ro inni meg, og eneste støtte jeg har kapasitet til å gi nå er til min egen familie.

Sånn er det bare og nok om dette. Håper jeg slipper tusenvis av innlegg om dette. Takk for forståelsen.

Flere lignende artikler:

Jeg er redd

2 kommentarer

09.03.2022

ALT FOR “LIKES”?

Livet som det er

likes

Nå har jeg vært en hel uke i depresjon og elendighet og har oppdaget en serie som heter “The Black Mirror”. Veldig interessant serie i utgangspunktet. I tredje sesongen handler første episode om verden som ble fullstendig digital. Mennesker har et slags skjerm og kan se rangering til hverandre basert på “likes”. Alle kan sette “likes” på hverandre basert på egen vurdering av handlinger og kvaliteter.

Samlet skår av vurderingene gir tilgang til alle sosiale goder. Om du har under 3,5 i snitt kommer du deg ikke på flere sosiale arena. Har du samlet skår under 3 er du så og si utstøtt.

Hovedperson i episoden, sosial jente som heter Amy prøver å få bedre samlet skår for å få leie drømmeleilighet og skaffe seg drømmejobben. Hun trikser på alle mulige måter for å høste inn sympati og «likes», men noe går galt og Amy får utrolig dårlig skår på 1,5 til slutt. Der mister hun alle hemninger og sier og gjør som hun selv vil, uten å se på andre.

Moralen av denne episoden er slik for meg: vær deg selv uansett situasjon, pluss at det vi driver med i sosiale media nå er et farlig spill rett og slett. Sosiale media er ingen virkelighet og folk har maske av «likes», slags fasade som absolutt ikke forenelig med hvem de egentlig er.

Før ønsket jeg å være influenser på fulltid, nå vet jeg ikke lenger. Situasjonen i hjemlandet viser hvor skjør denne digitale verden er. Plutselig sitter du der uten «likes» og Instagram tilgang og det er ganske kjipt om dette var hele livet ditt.

Har dere sett episoden eller serie? Hva tenker dere om problemet?

Lignende artikler:

KVINNEDAGEN HER OG DER

Hverdagen

Hei alle fine, sterke og modige damer som leser bloggen min!

Jeg vil gratulerer oss, kvinner, med den internasjonale kvinnedagen!

For meg har denne dagen alltid handlet om noe annet enn frigjøring og feminisme. Kanskje fordi at i mitt land er denne dagen først og fremst dedikert til kjærlighet og skjønnhet. Den ligner på morsdagen i Norge. Kvinner får masse blomster, koselige overraskelser og gaver.

Mens her i Norge handler dagen om at kvinner skal bli hørt. Det var egentlig meningen med 8.mars i mitt hjemland også, men dagen druknet i andre ting. Her i Norge demonstreres det gjerne og kvinner gir gaver og oppmerksomhet til hverandre.

Hva er viktig for meg i dag? Jeg tror at det er begge deler: jeg ønsker både bli hørt og likestilt, og jeg ønsker å føle meg kvinnelig. Med alt dette innebærer. Ja, jeg liker å motta blomster og oppmerksomhet, jeg liker støtte og kjærlighetstegn, men det gjør vi vel alle?

Derfor denne dagen er fortsatt begge deler for meg. Jeg håper i fremtiden klarer vi å satse på mer kjærlighet og trygghet som er “tradisjonelt” kvinnelige egenskaper fremfor aggresjon og makt.

Hvordan feirer dere dagen i dag?

Lignende artikler:

Slik feirer vi 8.mars i Russland

Hva er kvinnelykke?

4 kommentarer

08.03.202208.03.2022

MIN LØRDAG I BILDER

Hverdagen

Denne lørdagen var en av mange dager som egentlig var fin. Jeg sov så lenge jeg ville, jeg fikk sove om natta (takk til folk som lager medisiner), og jeg hadde en dag uten konstante tanker om elendighet, lidelse og brutale realiteten.

Først spiste jeg god frokost. Det er “pannekake uke” som tradisjon i hjemlandet denne uken, så jeg har laget pannekaker. Jeg har ikke sett familien min snart i 4 år, så jeg måtte gjøre noe som minner meg om barndommen. Så fikk jeg en koselig samtale med mamma. Jeg er glad for at vi fortsatt kan holde kontakt. Jeg vet ikke om det blir så enkelt i nærmeste fremtid.

Været var fint så det ble en liten tur ut, og jeg frisket opp hårfarge hos frisøren

starbucks — Caffe Latte decaf er min favoritt <3

Om kvelden dro jeg ut for å møte nye venner. Det var veldig deilig å sitte og snakke med folk som ikke spurte meg noe om hjemlandet, mine politiske syn og andre ting som jeg ikke ønsker å diskutere. Dette var befriende og god mat ble det også.

Jeg håper dere hadde en fin helg. Hvilke tre positive ting kan dere nevne fra helga som har vært?

0 kommentarer

07.03.2022

JEG ER REDD

Livet som det er

Disse dagene har jeg vært i en helt deppa tilstand, jeg begynner å frykte at dette ikke vil gå bra. Jeg kjenner at de to siste årene tok skikkelig knekken på meg. Først pandemi, så to dødsfall i familien, spontanabort, og nå kaos i Europa som blåser seg opp. Jeg er redd for alt: vaksine, korona, koronapass, segregering i det norske samfunnet, folkeopprør, dårlig økonomi i landet, strømpriser og prisøkning på alt slik at man må vende på hver krone. Jeg er redd for familien min i hjemlandet, jeg er redd for å bli kasta ut av landet som jeg har kjærlighet for og som jeg har bodd i snart 20 år i, og jeg er veldig redd for at jeg må beklage i de nærmeste årene.

Siden jeg kom til Norge i 2004 beklager jeg nesten konstant. Jeg beklager for at jeg ble født i Russland. Jeg beklager for mitt etternavn som ikke høres norsk ut (som er faktisk pappa sitt og er ukrainsk) og som jeg måtte gi avkall på. Jeg beklager for at jeg ikke ser norsk ut (derfor ga jeg avkall på min naturlige hårfarge og klesstil som jeg likte så godt). Jeg beklager for at jeg snakker med aksent og må forklare hver gang hvor jeg er fra. Jeg beklager for alt mitt hjemland foretar seg. Nå føler jeg at jeg forventes altså å beklage igjen. Meg som har aldri slått og skadet noen, som har aldri holdt våpen, som har aldri startet noe politiske krangler, som har aldri vært politisk aktiv. Jeg får stadig direkte og indirekte beskjed om å velge klar posisjon i denne situasjon og si ifra min mening.

Akkurat nå står jeg skviset mellom alle land: med min ukrainske far, russisk pass og hjerte for Norge hvor jeg har bodd nå storparten av mitt liv. Denne posisjonen min gjør at UANSETT hva jeg sier eller gjør nå kan vurderes som FEIL av noen av partene. I tillegg vet jeg veldig lite for å uttale meg om noe. Derfor valgte jeg helt nøytral posisjon. Jeg postet en del ting før hele dette marerittet startet og første dagene, men lærte veldig raskt at man må holde tunga i munn fordi at man kan få sinte folk etter seg på alle kanter. Også som sagt forstår jeg ganske lite og det å lese media gjør meg bare enda mer redd.

Derfor kommer jeg til å skrive om nøytrale tema. Jeg måtte blokke flere folk i min omkrets i det siste fordi jeg orket ikke å høre om voldm død, lidelser, politikk og konflikten. Jeg er psykisk syk og holder på å drukne. Rett og slett. Mest av alt skulle jeg ønske at folk så MEG. Ikke min nasjonalitet, hudfarge eller mentalitet. Jeg er et menneske først og fremst.

Jeg er redd og jeg er lei av å beklage. Jeg føler jeg har ingenting å beklage for. Jeg har aldri skadet noen i mitt liv.

Denne situasjonen preger oss alle. Vær snille med hverandre og stay strong.

25 kommentarer

24.02.2022

DEPRESSIV ONSDAG

Hverdagen

Uken er på sin halve her og det er på tide å oppsummere litt. Jeg gikk på en smell i går etter ha jobbet hele dagen. Jeg kom hjem og bare falt (bokstavelig talt). Dette resulterte i veldig dårlig natt hvor jeg sov kanskje maks 3 timer. Hele dagen var jeg deprimert og hadde null energi. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre fordi at på jobben er det fullt trykk og jeg klarer ikke å komme meg oppå. Ulemper med min jobb er at vi ikke har vikarer fordi at det er umulig å finne folk med rette utdannelse for å gå vikar i en kort periode. Derfor når man kommer tilbake etter ferie eller sykemelding, så får man i fanget alt som “henger igjen”. Da overbelaster man seg igjen og dette kan resultere i at man går på en ny smell.

Jeg vet ikke om jeg klarer dette. Men det er bare tiden som kan vise. Det er vinterferie neste uke så jeg fortsatt har tid for å hente meg inn litt.

Derfor jobbet jeg en del, så så på nyhetene (igjen, det burde jeg ikke gjøre). ble veldig deppa og jeg er fortsatt deppa.

Håper deres onsdag var fin iallefall 🙂

11 kommentarer

23.02.2022

DAMER MED FINESTE KROPP

Livet som det er

Min venninne deltok i programmet “5 i uken” hvor hun forsøkte å treffe sin fremtidige kjæreste. Hun ble valgt av ungkaren og det hele ble vist på tv og skrevet om i aviser (noe som er normalt for slike programmer). Når jeg gikk på tv2 sine nettsider for å skrive en liten oppmuntrende hilsen til henne så fant jeg masse sinte kommentarer fra damer.

– “Han valgte hun med fineste kropp!”

– “Menn velger med feil hode” mm.

Som om det er noe forbrytelse eller galt å ha fin veltrent kropp. Venninna mi er opptatt av trening og sunn livsstil (ja, hun er norsk), og dette vises på kroppen. Hun har en ungdommelig, deilig, fit kropp i alderen 35+. Jeg skjønner at det ikke er en selvfølge, men noe ulempe er det ikke. Overhodet ikke.

Jeg forsøkte å kommentere at det er ganske vanlig for menn, for tross alt menn tenner på damer med ungdommelig trent kropp (damer tenner på menn med fin kropp, det er ikke noe å stikke under stolen). Men jeg ble møtt med flere sinte kommentarer om hvor overfladisk slik tankegangen er. Jeg måtte bare løpe av stedet for å ikke fortsette denne meningsløse diskusjonen.

Jeg glemte det nesten av, men for et par dag siden så jeg ny post med lignende problematikk. Bloggeren som jeg følger delte et lite hjertesukk. Hun har født sitt barn for et par år siden og hadde hektisk tid med lite trening og en del snacks og potetgull. Dette resulterte i dårlig form og dalende kondis, og det at hun bestemte å ta tak i helsa si. Nå trener hun jevnlig og legger ut på instagram sine økter og tips til kosthold og øvelser. Dette viser seg i at hun fikk trent fin kropp. Med en gang dette skjedde kom det negative kommentarer.

– “Det er litt for mye trening i feeden din”

– “Det er kjedelig å se at du trener så mye” mm.

Altså, igjen, hva er galt med sunne trente kropper folkens! Svaret er- ingenting. Det er noe galt med folk som sitter og kommenterer andre negativt. Denne tiden kunne vært brukt mer fornuftig- på treningstur, sex og masse koselige ting som er GODE for dere, for deres helsa og kropp.

Jeg tenker at problemet med folk med trent kropp eller velstelt utseende bunner seg i det at man ser at andre prioriterer seg selv og er glade i seg selv til en viss grad at de klarer å finne tid for god mat, øvelser og pleie. Dette er veldig irriterende for dem som nedprioriterer seg selv. Det er forståelig. Men dette løser ikke problemet. Finn måte å gjøre seg selv glad og fornøyd på så tro meg det vil ikke bety noe at noen trener for mye eller ser smashing ut.

Deres mening?

6 kommentarer