Â
Det er tid for dagens refleksjoner og etter jeg har lest litt pÄ sosiale media (det burde jeg ikke gjÞre, jeg burde sole meg pÄ veranda heller) tenker jeg at det er lurt Ä skrive om folk med sterke meninger. I mange Är trodde jeg at jeg var en slik person: jeg har meninger og jeg er ikke redd for Ä ytre det jeg mener. Punktum. Om dette kan sÄre noen det har jeg ikke tenkt sÄ mye pÄ. Folk fÄr bare tÄle eller forsvinne fra sosiale media.
Â
I ettertid Ăžnsket jeg gjerne Ă„ dempe meg selv. Kanskje ha litt mer positiv fokus, kanskje skrive litt âsnillereâ, kanskje tenke over ord jeg velger. Det er ikke alltid jeg lykkes med dette og jeg ser fortsatt at det jeg skriver og sier kan sĂ„re andre.
Men betyr dette at jeg er tĂžff og har sterke meninger?
Â
Â
Jeg mener at de fleste folk som spytter ut sterke ord er bare uhĂžflige og ikke har sosiale antenner pĂ„ plass. Dette gjeder meg selv ogsĂ„, sĂ„ jeg legger meg flat her. Man trenger ikke stygge, sterke eller sĂ„rende ord for Ă„ fremme sin mening. Man trenger ikke trĂ„kke pĂ„ andre. Av og til det du sier med hviskestemme kan vĂŠre mye sterkere enn det du skriker rett i ansiktet til andre. Det er selve ord som betyr noe og HVORDAN du sier ting. Jeg tenker ogsĂ„ at det er kjempedumt om jeg har noen sine tĂ„rer, selvomordstanker eller smerter pĂ„ samvittighet. Som de fleste av âfolk med sterke meningerâ har. Jeg vet ikke hvordan dette fĂžles Ă„ leve med dette. For meg fĂžles det veldig veldig fĂŠlt.
Det ble mange tunge refleksjoner i dag. Jeg jobber med saken for Ä fremme mine fÞlelser og poeng uten Ä ikke sÄre noen, men heller fÄ de fleste til Ä tenke og reflektere. Ikke alltid det gÄr, men jeg er godt stykke pÄ vei, tenker jeg.
Â
Takk til dere som leser og stĂžtter meg <3


































