Jeg var for kresen på Første Date

date
For ca ei uke siden fikk jeg en melding fra helt ukjent dame på Instagram. Meldinger lydet slik.
“Jeg synes det var dumt at du var latterligjort på programmet”
Da jeg ba om forklaring ramset hun opp følgende ting: Jeg burde ikke starte daten med å gå gjennom min “kravliste” til partneren. Det ble påpekt også at norske menn liker ikke sånt, de blir fort irriterte og skremte av høye krav og derfor mente hun at daten min kom med slike svar om sex før ekteskapet for å gjør narr av meg.
Jeg vet ikke om vedkommende har noen sosiale vansker eller tolket programmet på sine måte, men jeg fikk sterk følelse om at jeg irriterte denne damen med den faktum at jeg hadde noe krav til min fremtidig kjæreste. Siden det ble påpekt at dette gjelder norske menn så leser jeg det slik at meg som utenlandsk dame ikke burde har noe som helst krav.
date
Dette overrasket meg ikke! Mange ganger har jeg hørt fra menn fra Tinder at jeg som utenlandsk ikke burde stille så høye krav. Dette er den beste illustrasjon på fullverdig intergrasjon og likestilling i Norge, Ei utenlandsk dame bør takke Gud for norske menn. Uansett hvilken kvalitet disse mannfolkan har.
Nå sier jeg ikke at det er ufattelig trist og utrolig provoserende, for det er såklart at det er det, men det er sjokkerende for meg at sånt kommer fra ei dame. Ikke bare trykker hun ned kvinner, men også norske menn!
date
Jeg ser ikke på norske menn som babyer på tre måneder som blir lei seg om de får noe kravliste. Det at jeg har kravliste betyr at jeg tar ting på alvor og ikke eier holdningen “vi får se og prøve”. Jeg vil gå inn for noe helhjertet og dette noe skal jammen var bra! Jeg vil også bli bra for han da! Derfor er det veldig voksent at vi  deler våre krav og ser om det er noe å kaste bort tiden på.
Så jeg synes det var bra at jeg hadde krav, og det kommer jeg til å ha fortsatt!
Hva med dere?
XOXO Tastaturheks
Foto: fra TVNorge

 

Jeg var drittlei av å snakke om lykke!

lykke
Denne uke får jeg stadig spørsmål om hvorfor jeg byttet navn på bloggen. Jeg har skrevet historien om hvordan jeg ble til Tastaturheks, men jeg har ikke forklart HVORFOR. Dette var ikke helt planlagt, men jeg gikk i flere måneder og tenkte at “lykkeblogg” ble mer og mer ikke min greia.
Jeg startet å blogge om lykke i en tøff periode i mitt liv: Jeg hadde ingen fast jobb og ikke visste hva jeg helt vil, pluss jeg bodde på et sted som jeg virkelig misstrivdes på. Jeg gråt nesten hver dag og følte meg svært ulykkelig.
Så en vakker dag så jeg reklame for studie i Berkeley som het “the science of happiness”. Jeg følte der og da at det var det jeg trengte. Midt i blinken. Så jeg søkte, fikk innpass og studerte i et semester. Jeg fikk lære så mye om lykke at jeg tenkte at jeg bare måtte dele det med andre. Slik åpnet jeg min bedrift som coach og startet en “lykkeblogg”. Der delte jeg mine “lykkeoppskrifter” og coachet meg selv på en måte samtidig som jeg coachet andre.
lykke
Etterhvert som tiden gikk fikk jeg mindre behov for å snakke om lykke. Jeg ville skrive noe morsomt og sarkastisk. Det ble ikke aktuelt for meg å snakke om lykke. Jeg var jo lykkelig og trengte ikke si om dette hver dag. Jeg ville skrive om datingen min og andre morsomme ting som skjer i hverdagen. Dette gjorde at jeg følte meg unaturlig og uekte. Jeg stod der, bare Lena som ikke finner lykke i kjærligheten til tross for at hun skriver om lykke hver dag. Det er noe jeg ikke gadd å gråte over, jeg ville le av dette. Le av mine dustete dater, av mine tåpelige forsøk å finne seg type. Fordi jeg var sikker på at det var flere der ute som følte akkurat det samme!
lykke
Når man sitter der i en liten leilighet som er møblert fra Ikea, går på en helt vanlig A4 jobb, har fått de første rynker og grevinneheng og dater stadig duster uten noe som helst håp å treffe en prins, da er det ekstra vanskelig å skrive om lykke hver dag og fremstille seg selv som noe perfekt. Jeg ville være ekte. Jeg ville være lykkelig på tross av, ikke fordi at. Men jeg har ingen behov å skrike om min lykke lenger. Jeg vil heller ta det hele med god porsjon av sarkasme og selvironi. Jeg har mine mål og jeg vet at jeg klarer å nå dem, men akkurat nå er jeg lykkelig og føler meg fri og fantastisk slik det er: I min lille unfashionable leilighet, med klær fra HM og dårlig hell i dating.
Så det at det dukket opp  en “tastaturheks” var bare ren og skjær flaks som jeg grep med en gang. Bli med på min eventyr videre og le med meg helle fremfor å observere den perfekte og superlykkelige og snille Lena som jeg ikke er.
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

Gravid og sugen på sylteagurk

Gravid
Nå har jeg sett på TV Norge at en av reality deltakere som er gravid nå opplyste om at hun aldri har trodd på det at kvinner som venter baby har sylteagurk cravings. For hun hater sylteagurk! Men gjett hun har blitt gravid nå og har lyst på sylteagurk til alle døgnets tider!
Her i huset skjer det omtrent det samme med et unntak: jeg er ikke gravid, men er sykt sugen på sulteagurk. Det hele startet i februar da jeg plutselig fikk lyst på sylteagurk. Min kollega som gikk gravid da satt og spiste på den til lunsjen og jeg kjente plutselig at jeg fikk så lyst på agurken så mye at jeg holdt på å drepes! Hun merket blikket mitt og ga meg glasset slik at jeg kunne forsyne meg. Der ble flere nysgjerrige og lurte på om jeg burde teste. Men hallo, hva er sjansen å bli gravid for ei som er kronisk singel?
Gravid
Siden da fortsatte det bare. Jeg spiste og spiste på agurker og nå har jeg glasset i kjøleskapet så og si permanent. Det er rart at jeg aldri har gått lei av dem siden februar og dem spises absolutt hver dag!
Gravid
Nå sitter jeg her og lurer på hva som feiler det meg? Er det noen nærigsstoffer som kroppen savner eller er det hele psykisk?
Noen tanker?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

Mitt liv med teknisk handikap

date
Tenk at du våkner en dag og opplever at du kan nesten ingenting praktisk og tekniske ting blir helt umulige. Når du setter deg i bilen må du tenke et par sekund før du starter den i det hele tatt, og når du rygger ser du ikke avstand riktig så du stadig risikerer å skrape naboen sin Tesla eller velte sikringsskapet. På data skjønner du nesten ingenting og alt du klarer er å tappe en enkel tekst i word. Telefonen blir plutselig brukerfiendtlig og stadig åpner eller lukker apper mens du ikke skjønner hva som skjer.
Har du sett dette for deg akkurat nå?
Da ønsker jeg deg velkommen i mitt liv!
Det må jeg si ikke alltid lett og skaper morsomme situasjoner. Altså morsomme kun for andre unntatt meg selv. Slik ser det en vanlig samtale med brukerstøtte ut
” Hei, det er Lena. Noe er galt med dataen min. Internettet forsvant.”
” Har du sjekket router om den er på?”
“Ehm… hva er router igjen? Er det den svarte boksen med grønne knappen på?”
teknisk
Eller Lena tenkte seg å kjøpe ny mobil og ringer nettbutikk:
“Hei, jeg vil bestille den søte hvite mobilen “
“Er det Iphone 8 du mener?”
“Ehm… jeg vet ikke helt, den er sånn hvitt og søt”
Sånn går nå dagen. Det andre lærer på en time trenger jeg ei uke på. Jeg  tok i bruk Instagram veldig seint og startet Snap nå nettopp for dette var ganske så uoverkommelig for meg. Så det er ikke bare bare å være en blogger og ha ambisjoner angående vlog og bruke tre timer på å redigere en kort video. Ikke snakk om tekniske krims og krams hjemme som krever litt handywoman.
Hva med dere? Teknisk eller ei?
Jeg vet ikke om jeg bruker ordet “handikap” riktig her, men omfanget av problemet er så stor at jeg kjenner ikke andre ord som kunne beskrive det bedre. Dersom dere kommer på noen- si ifra, da retter jeg.
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

Ja, jeg trener med sminke på!

trener
Jeg vet ikke hva tenker dere, men jeg blir fryktelig trist når jeg leser krasse kommentarer fra bloggere og treningseksperter som gjør narr av folk som trener med sminke på. Det menes at man skal ikke trene med sminke fordi at dette både dumt og uhygienisk. Det er ganske skadelig for huden også, dette er noe jeg har full forståelse for. Men altså jeg er en av dem som trener med sminke!
Det er jo derfor dette skjer: Jeg er redd for treningssentre og det å komme på trening har en skyhøy terskel for meg. Der vandrer det fit og fine folk som ser fantastisk ut. Ikke bare på kroppen, men også i ansiktet. Jentene med freshe kinn og lange øyenvipper, og tykke lyse fletter. Jentene som kan løfte og løpe. De som får meg til å føle meg helt dritt ut.
trener
Jeg har skrevet før at jeg har masse issues med huden min. Så det å stå der slapp og svak med litt hengemage og massevis av kviser og arr i ansiktet (i tillegg til rynker) er ikke bare bare. Nå gidd jeg ikke høre på at jeg er sykt flott uten sminke eller må akseptere meg selv slik jeg er, Det har jeg sagt før, jeg føler meg ikke greit. Om litt sminke hjelper på så ser jeg ikke problem å bruke det. Dette vil gjøre at det blir lettere for meg å komme meg på treningssenteret og gjennomføre treningsøkten. Det er liksom “masken” min.
trener
Tidlig om morgenen (for meg som B-menneske “tidlig” betyr rundt kl 10) eller sent om kvelden (mellom 21-23) kan jeg godt å finne på å trene uten sminke da det er lite folk der. Ellers må jeg ha den på. Så jeg setter pris å ikke bli omtalt negativt eller bli mobbet for dette. Just saying!
Trener dere med eller uten sminke på?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

AS Tastaturheks og lite kvalitet på bloggposter

bloggposter
I går leste jeg kommentarer på bloggen til ei ung fin dame hvor hun skrev at hun ikke gidder å poste bare for å poste, og kjenner at behovet for å levere noe “perfekt” til leserne sine er der. Derfor droppet hun bloggen helt idet hun lå syk med influensa fordi at hun ikke kjente at hun har krefter og overskudd for å servere plettfrie bilder og gjennomtenkt tekst.
Dette var litt synd, tenker jeg. Fordi at hun, denne flotte bloggeren postet at hun ligger der med influensa og lagt ved vanlige uretusjerte bilder, så skulle hun helt sikkert fått flere lesere. Fordi at det er normalt å vise at du er menneskelig. For min del så skulle det vært positivt å se at den som jeg følger har et helt normalt liv, akkurat som meg og deg.
Annen ting er hva hun mener med “bare poster”. Jeg har nylig fått en slik kommentar selv, at jeg poster noe kort og lite gjennomtenkt av og til. Jeg tenker at det er flere hundre tusen bloggere der ute og det skulle blitt fryktelig kjedelig om alle fulgte samme oppskrift. Det er bare bra for lesere at det finnes så forskjellige måter å blogge på. Jeg har en personlig blogg. Så jeg ikke sitter her og representerer noe AS Tastaturheks. Jeg blogger fra hjertet og av fri vilje. Jeg ser på bloggen min som en dagbok hvor det kan naturligvis oppstå både korte og lange tekster, gjennomtenkte eller bare hverdagslige. Jeg ser på bloggen som album også hvor jeg kan stappe inn bilder. Så det er noe en velger selv,
Hva bruker dere bloggen til?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

Jeg skulle bli mor til tre…

jeg
Nytt innlegg fra gjesteblogger her, og denne gangen er det ei spesiell kvinne som står meg ganske nært og som tillot meg å dele historien hennes. Hun har en drøm om å bli mamma og håper fortsatt at den vil gå i oppfylelse..
“Egentlig så skulle jeg nå blitt mamma til tre. Det er så mange ganger jeg har blitt gravid og kjente nytt liv inni meg. Det er ubeskrivelig følelse som kan ikke sammnlignes med noe annet. Man føler at kroppen er som en vase som skal bære verdens fineste blomster, og den er like skjør og sterk samtidig. Første gangen fikk jeg nyte denne følelsen frem til uke syv, andre to ganger enda lenger. Dette gjør vondt. Jeg forstår kjempegodt at et foster på syv uker kan ikke sammenlignes med barn på syv måneder, men for meg var det ingen forskjell. Jeg var mor allerede. Selv om jeg sier at jeg skulle bli det, så har jeg egentlig vært det. I syv uker, ni uker og ni uker og fem dager. Jeg så for meg barna mine, satt der og tenkte hvem det blir og hvem han eller hun vil ligne på. Dette som om hverdagen endret seg: Alle mammaer med barnevogner vekket smil hos meg for jeg så for meg at om en stund blir det oss som vil trille slik, småbarn på lekeplasser rørte meg til tårer for snart skulle jeg følge mitt eget barn til lekeplassen. Første gangen var det en sikker tanke, andre ganger- et håp. Om at det vil gå bra. Håpet dør sist. Den aller siste gangen var jeg nesten redd å drømme om at en dag vil det bli meg som skulle trille vogna. Jeg så forsiktig på barneklær på butikker som om jeg ikke turte å la meg selv å se for meg min mammalykke.
Nei, jeg var mamma hele tre ganger. Det er bare at jeg ikke har grava å gå til som de som kommer lenger opp i graviditeten har. Skulle det gjort det lettere for meg? Kanskje det. Da skulle jeg fått klar bevis på at jeg VAR mamma. Nå kan jeg bare si at jeg skulle bli det. Så ble jeg ikke.
Legene har ikke svar og jeg fortsetter å håpe. Fordi håpet dør sist. Så kanskje en dag vil jeg oppleve det å trille vogna i solfylte gater, høre barnelatter fra husken på lekeplassen, kjøpe bittesmå klær. Fordi at jeg var allerede mamma i noen uker og jeg er sikker på at det er det største jeg ønsker meg i livet”
XOXO Tastaturheks
Foto: Unsplash

Jeg liker å være slem pike

Pike
Er du ei snill eller slem? Ordentlig eller uskikkelig? Er du for hele livet eller for ei natt? Fortjener du å bli elsket eller fortjener du å bli brukt?
Det er slik at vårt samfunn gir meg som kvinne en merkelapp helt siden vi er barn.
“Hun der er så uskikkelig! Stakkars foreldre som vil slite med en slik datter!”
“Hun er så snill og rolig jente, heldige mor og far som har en slik datter da”
Hva hørte du om deg selv da du var liten?
Jeg var en slem pike i barnehagen: Jeg stilte for mange spørsmål, hadde lite respekt for voksne, var ikke redd for å si at jeg ikke liker maten og ville bestemme selv. Så jeg fikk merkelapp “slem pike” uten at noen spurte min mening om dette. Jeg var altfor nysgjerrig, altfor åpen og altfor ærlig og vimsete. Dette var nok for å kalle med for slem. Merkelappen som jeg prøvde å bli kvitt resten av livet. Jeg lærte å ti stille, lærte å ikke spørre for mye, å være rolig og ikke plage andre. Alt for å bli ei snill pike. Igjen, ingen spurte meg hva det kostet meg.
Det tok meg 35 år for å skjønne at jeg vil bli slem, og nå vil jeg bli det resten av livet.
For hva betyr det å være slem pike? Det betyr å være ukomfortabel for andre: Vekke ukomfortable følelser i andre folk. Å være snill pike betyr å være komfortabel og behagelig for andre.
Det er slik samfunnet vil gjerne definere oss- som passende eller upassende. jeg vil ikke bli definert. Jeg er et sammensatt menneske som kan bli alt mulig, men ikke komfortabel og behagelig. Nemlig fordi at jeg er et menneske med mine egne følelser og behov. Jeg er drittlei av at kvinner skal alltid defineres som “snill pike” eller “slem pike”, fordi at vi er ingen plastikk dukker som bør enten ha englevinger eller djevel horn. Nei, vi er unike og mangfoldige!
Så jeg vil leve slik JEG vil, jeg vil si det JEG mener og jeg vil kle meg slik som JEG liker og date dem JEG velger uten å tenke at det er ukomfortabelt for noen. Om prisen for dette blir å ha merkelapp som “slem pike” da velger jeg den med glede. Jeg liker å være slem pike om dette betyr å være sjef i mitt eget liv!
XOXO Tastaturheks
Foto: T.Aasland

Bare en sliten alenemor?!

 

Alenemor

Du som kalte meg for “bare en sliten alenemor”. Ja du, velkledde svin i dyr dress. Kanskje du tror at jeg er trøtt og utkjørt mamma som ikke burde stille krav til menn og burde takke Gud for en gave som deg. Du skryter av karrieren din og mener at du er mye bedre enn meg fordi at du sitter på en pengesekk og har en stilig yrkestittel. Du mener at jeg kunne se bedre ut, at ansiktet mitt er dratt og jeg ikke ser ut som ei på tyve. Du påpekte også at jeg ikke har noe suksess i livet, siden alt jeg driver med er sosiale media og jeg må være begrenset da jeg er nødt å være hjemme om kveldene. Livet mitt er ganske rutinemessig og kjedelig.

Men det er en ting jeg har si til deg.
Jeg er ikke “bare en alenemor”, jeg er mye mye mer.
Jeg er en daglig leder. Ja, hvordan tror du jeg klarer å få det å gå rundt? Jeg sitter med styring her hjemme. Prøv å organisere livet til flere folk du. Døgnet rundt. Fordele oppgaver, følge avtaler, lage planer, være representant for familien i alle instanser.
Jeg er en innkjøpssjef og økonomisjef også. Prøv du å fordele budsjettet og lage strategisk plan for handling til neste måned, slik at du får det gå rundt økonomisk.
Jeg er HMS leder. Har du kjørt risikovurdering i en leilighet på 60m² ? Det har jeg gjort. Flere ganger daglig. Alle kroker, hjørner og gjenstander som ser tilsynelatende ufarlige ut, men kan puttes i nese eller sitte fast i halsen.
Jeg er en profesjonell kokk. Har du prøvd å få ettåring å smake grøten sin? Eller tenåring å spise brokkoli på fast basis. Jeg har tusen oppskrifter og triks og tips på dette.
Jeg er sykepleier. Vet du alt om hvordan en gir paracet til treåring som klarer ikke å svelge piller, søler vekk mikstur og skyr unna stikkpiller? Det vet jeg.
Det er noen få yrker jeg kan skryte med ferdighetene i. Fordi at jeg er også lærer, aktivitør, stuepike, sjåfør. Så se her jeg har mye mer å føre på CV enn deg.
Alenemor
Og vet du hva som skiller meg og deg? Det at betalingen min er i ekte kjærlighet. Kanskje ser jeg ikke ut som modell, men for ungen min er jeg verdens beste mamma. Vakreste og fineste som finnes. Da gjør det ingenting om jeg er litt sliten og utkjørt, noe som skulle bare mangle da jeg driver med så mange yrker daglig, Det spiller ingen rolle rett og slett. Jeg er mye rikere enn deg.
Så shut up for jeg gjør samfunnet vårt stor tjeneste ved å oppdra framtiden for deg og meg. For oss to. Det gjør jeg helt alene og jeg bærer min alenemor krone med stolthet!
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto/ Unsplash

Når Tinderprinsen blir til frosk

frosk

Jeg treffer forskjellige menn på Tinder: Noen av dem kan faktisk være greie, noen er mindre greie. For å si det slik så er ca 80 prosent av dem er prinser som plutselig kan bli til en frosk.
Dette er helt sant!
Fordi det skjer meg stadig. Denne tastaturheksen her eier nemlig noe fantastisk egenskap som gjør at sjarmerende prinser blir plutselig til ekle kvakkende frosk som man får ingen lyst å kysse. Hvordan få dette til? Enkelt. Bare å si nei til han.
Det ble slik denne gangen. Jeg startet å prate med en tilsynelatende sjarmerende mann fra Tinder på facebook. Mannen mente at han aldri sett så flott dame, og kalte meg for ei alvelignende prinsesse.
Midt i samtalen begynte jeg å kjenne på dårlige vibber, og fikk sterk mistanke om at mannen er patriarkalsk dust. Et rask titt på profilen hans på Facebook bekreftet mine mistanker, så jeg ga beskjed til fyren om at jeg er ikke interessert.
Der skjedde det!
Den magiske formelen funket som bare det. Jeg ble forvandlet på en blunk, fra ei alvelignende prinsesse ble jeg til ei tastaturheks, sliten og desperat alenemor og dumme blogger, Utrolig, men sant. Så kom det tonnevis med dritt fra han som varte resten av kvelden og halve dagen etter.
Så det slår aldri feil girl’s, bare si nei til mannen så får du vite hvem han er.
Kvakk kvakk 🙂
Har dere opplevd lignende?
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto