Foto: Unsplash
Kroppen min har gjort helt utrolig magisk jobb: Den klarte å bære frem og føde et barn, og skaffe maten til datteren min i løpet av første seks måneder. Det skulle vært rart om det ikke vistes på kroppen. Brystene mine ble mer elastiske og mykere, siden de fikk seg jobb å produsere melk for å mate barnet mitt. Føttene mine ble større på grunn av vekten til barnet mitt og mangeårige turer med barnevogn. Nå passer ikke størrelsen 37 lenger og jeg må kjøpe nye sko. Ja, rumpa mi ble også større, da jeg har født et barn! Såklart fikk jeg skikkelige håndtak på sider av lårene mine. De ble brukt av datteren min da hun var liten og jeg båret henne på siden, så hun kunne sitte så behagelig på lårene mine som ble større og sterkere for å bære, vugge og leke med ungen min. Jeg fikk også noen strekk på lårene som minner meg om at huden min har fantastisk evne til å strekke seg slik at kroppen kan transformeres! For meg er det et tegn på at kroppen min er sunn og har gjort verdens viktigste jobb!
Derfor kjenner jeg at det stikker litt i hjertet når noen sier til meg. “Du er så tynn, det vises ikke at du har født et barn!”
“Jeg kan ikke tro at det var barn i denne magen, Har du leid inn en surrogat mor?”
Hvorfor er det slik i vårt samfunn? Hvorfor vi voksne kvinner som har født et barn skal liksom gjøre alt for å skjule at kroppen vår har gjort sin funksjon? Hvem sa at dette er stygt?
Når jeg ser på mine gamle bilder, ser jeg en tynn og ungdommelig ung jente på 23. Bildene fra årene etter 25+ viser en mor. Kroppen min er rundere, puppene henger mer og lårene ble sterke og fyldige. Men samfunnet ønsker at jeg skal se ut som den tynne jenta som har aldri gått en utfordrende og tøff vei for å bli en mor. Hvorfor skal vi skjule dette? Er det å bli mor skam?
For meg er mine strekkmerker, mindre volum i brystet og kraftigere lår minner om premier som naturen ga kroppen min slik at andre vil se med en gang at jeg har gjort noe fantastisk. Jeg gikk gjennom svangerskapskvalme, smerter ved bekkenløsning og utfordring med fødselen for å gi verden et nytt menneske. Noen kvinner er faktisk så sterke og tøffe at kroppene deres gjør det om og om igjen flere år på rad. Så når vi går ut stolte og glade over å klare dette, så plutselig får vi de kommentarene der.
“Fy, dette burde du kanskje skjule!” “Mamma magen er noe som ikke skal vises frem!” “Du er en mor nå, ta noe klær på deg!”
Seriøst? Hvorfor skal det forventes at både meg og kroppen min skal skjule denne utrolige jobben vi har gjort? Nei, jeg vil gjerne bære mine “tegn og premier” for å føde et barn med stolthet. Se, jeg har født et barn! Ikke kom og fortell meg at jeg bør se ut som en kvinne som aldri har gjort dette.
