Nå er jeg skikkelig i gang og her kom vi til luke 7 i kalenderen. Yo-ho. Jeg vil snakke litt om perfeksjonisme. For et par år siden var jeg skikkelig perfeksjonist. Huset mitt skulle se perfekt ut til alle tider (også på natta ja) og veggene skulle være perfekt hvite. Meg selv skulle alltid være velstelt og neglene skulle bli påmalte. I mitt verste mareritt skulle jeg aldri se å legge ut uredigerte bilder uten sminke på noen av mine sosiale kanaler.
Om dere kikker på mine bilder fra typ 2016 så øser det av filter av dem. Nå er det slutt på dette, og jeg stiller på video helt usminket og med rotete hår. Fordi at nei, jeg er ikke blitt gal, jeg bare dreit i perfeksjonisme. Og gjett om jeg har vært angstfri siden våren!
Lengste periode på siste tre år ever!
For mange av dere (jeg vet det, ikke overbevis meg) handler jula om å få ting til å være så perfekt som mulig. Om noe skjærer seg så er det kjipt. Men her er min oppfordring. Drit i dette! La ting komme som de er (litt planlegging er aldri feil). Så kos deg med adventstiden istedenfor å jakte den perfekte tiden. 
Husk at det perfekte er fiende for det gode.
Må Jula deres være perfekt?

 

signatur

Her kommer luke nummer 6 fra Heksa og her må vi ta en alvorsprat med dere søtnoser.
På fredagen i forrige uke kjørte jeg hjem fra jobb og hørte på nyhetene. Der ble det fortalt at en av tre nordmenn tar opp forbrukslån for å fikse dyre julegaver. Altså helt seriøst? Skjer dette i et av verdens rikeste land?
Presset ble så stort at folk nærmest blir desperate etter å holde både fjeset og planken. Men hvem poserer dere for da?
For deres barn som ikke skjønner at disse dyre gavene betyr en del med kjip tid i månedene fremover? Eller at pappa og mamma vil bli sittende fast på jobb istedenfor å ha kvalitetstid med dem?
For deres naboer som vil misunne dere bittelitt, men så vil drite i det hele og glede seg til gjeldfri år, mens dere vil kjempe med livet og betale tilbake på lånet.
Hallo, folkens, helt seriøst. Dette er ikke verdt bryet! Drit i dyre gaver, kjøp noe søtt og med mening, eller lag selv. Vi har fått strikket votter en jul fra reserve bestemor til Irina og gud så glad vi ble fordi at de var så fine og søte, og jeg bruker dem fortsatt. Hver eneste tråd i dem er laget med kjærlighet som jeg kjenner når jeg tar dem på.
Så, hør på Heksa her som IKKE kjøpte noen dyre gaver i år, men heller ikke sitter med masse gjeld og har spart penger til ny stue som vi vil oppgradere snart.
Har dere lånt penger til julegaver noen gang?

 

signatur

Hei Ho , Heksa deres er skikkelig forsinket, men her kommer luke 5. Som handler om ensomhet i jula. Eller ikke?
Betyr det å være alene i Jula å ha en ensom og fæl feiring eller betyr det frihet og muligheter?
Jeg har vært alene i Jula kun en gang i hele mitt liv, og det var året 2004 da jeg kom til Norge som student og var helt alene. Men da koset jeg meg masse med venner, kjæreste og masse selskap. Så jeg fikk ikke kjenne ordentlig på ensomhet og noe fælt da.
Jeg tenker at det må være spesielt belastende å være en eldre person og ikke ha noen nærmeste i jula. Fordi at eldre folk er ikke så gira å bruke sosiale media, og ikke har overskudd til å dra ut og oppsøke nye bekjentskap. Derfor skal vi ta ekstra vare på dem i jula. Har du noen eldre naboer eller bekjent så skader det absolutt ikke å spørre om hen vil være med på noe adventsaktivitet eller med i jula. 
Ellers er mulighetene mange: oppsøk folk via sosiale media, blir med på veldedige feiringer, hør i diverse gruppa om dem som inviterer hjem til seg selv i jula,åpne ditt hjem for andre. Så vips, du er ikke alene.
Har dere opplevd å ferie jul alene noen gang?
signatur

 

Hei hei vakringene mine. Søndagen var litt kjip for Heksa her, men det er utelukkende min egen feil. Hvem drar ut for å danse og kose seg til midt på natta om man har ambisjoner om en storslått julefrokost og ungen skal opptre i Sandnes kl 11?
Ingen ja. Bare Lena her.
Så det ble som det ble. Ingen julefrokost ble det, men det ble kjapp tur til Sandnes med banan som frokost.
Irina var med på Steps sin forestilling «Klara og Nøtteknekkeren». Jeg er så stolt av henne og hele danseskolen! De var så gode og flinke og forestillingen var bare magisk.
Så spanderte bestisen en lunsj på Lena som fikk kun 4 timer med søvn og hadde forferdelig låsning i nakken og et svært dårlig humør. Dette hjalp på. Resten av dagen chillet jeg med husvask og Netflix . Så det var den søndagen.
Hva gjorde dere i helga?

 

høsten
høsten
Nylig leste jeg en artikkel med refleksjoner rundt Tromsø- tragedien, hvor ei mor med barnevogn og to små barn gikk rett ut i iskalde havet midt på vinteren. Uten at noen klarte å stoppe henne eller se seg rundt.
Mine varme tanker går til Tromsø. Jeg har sterk tilknytning til denne byen. Her startet min kjærlighet til Norge, og her fikk jeg min andre mastergrad. Jeg var i Tromsø så mange ganger at jeg føler sterk tilknytning til byen. Det er tungt å bære på en tragedie som dette. Men blir jeg overrasket og rystet? Dessverre ikke.
Som innvandrer kvinne kjenner jeg på følelsen av å være alene uten å kunne spørre om hjelp, av diverse årsaker. Man vet ikke hvem man skal spørre. Man aner ikke hvordan man skal be om hjelp. Så er man redd at man skal miste barna sine eller blir dømt om man henvender seg til lokale folk. 
Alt dette er ikke lett å vite og se fra annen perspektiv når man selv er lokal, har det bra og kjenner til systemet. Det er ikke vanlig å foreslå sin hjelp til andre, uten at dem spør. Så der står vi. Vi som ikke kan spørre og er avhengige av at dere spør. Og dere som ikke tørr å spørre heller og venter på at vi skal gjøre det.
Derfor alt ære til dere som spør. Som bare lurer på hvordan dette går. Takket være dere har meg og Irina det bra nå. Vi stod i stormen takket være deres hjelpende hand. Det vil jeg alltid være takknemlig for.
Husk at det er ikke feil å spørre. Om man ikke trenger hjelp så takker man nei. Ikke mer enn dette.
signatur

 

jul
jul
Jeg er skikkelig sen med julekalenderen, og det er litt typisk meg, så alle er nok vante. Men jeg prøver å ta igjen og kliner til med Luke 4, 5 og 6 i dag faktisk!
Så min Luke 4 handler om å se seg rundt og huske på at det finnes andre mennesker her i verden. Det er utrolig, men sant. Når man får egen familie, hus og idyll begynner man kokes i egen gryte og leve i sin egen boble. Det er vanskelig å se folk rundt seg. Sånn er det bare dessverre.
Da meg og minien var såpass alene og ikke hadde eget hus å pynte og veldig veldig lite penger, da var vi faktisk mer oppmerksomme på andre. Nå som vi har egen leilighet og grei økonomi så er vi ganske mye i vår egen boble. Hvor “meg” og “mitt” gjelder. Det er noe jeg ikke vurderer som utelukkende positivt.
Så her er min klare oppfordring- Se deg rundt, åpne øynene dine og kikk ut av din familie idyll, eller familie krangler for den saks skyld. Det finnes verden der ute, og det finnes verden utfor Norge. Det finnes liv utfor døra di. Betrakt det.
Klem
signatur

Nå leser jeg i pm fra ei hyggelig dame at skuffelsen på julaften var gedigen dersom hun som har gledet seg til noe spesielt fra kjæresten, fikk en dusjsåpe. Altså ikke noe fin fin dusjsåpe fra et kjent kosmetisk merke, men helt vanlige dusjsåpe fra matsjappa rett over gata. Kjæresten til vedkommende har kjøpt svindyr mobil til sin søster.

Jeg spurte mine venner om dette her var greit. Siden jeg selv er ikke norsk og selv om jeg har bodd her halve livet så tviler jeg alltid på det om jeg forstår skikk og bruk riktig. Mange sa at dette var helt okey og at mange skaffer “nyttige” gaver til sine venner og familie, Matpakker, såper og fyrstikker og andre ting som kan brukes i huset.
Jeg personlig synes at dette er greit sålenge pakken inneholder noe som personen vil garantert sette pris på. For eksempel, bestefar som elsker kaffe av bestemt merke vil nok få stor glede over en hel palle med kaffe. Men å gi dusjsåpe til kjæresten er lavmål. Det er min ærlige mening.
Gaven trenger ikke være dyr heller kan bli selvlaget, men den bør være personlig og spesiell. Jge husker godt da jeg fikk piggsko av dåværende kjæreste. Der hvor jeg bodde var det såpeglatte veier halve året, så den gaven var mye bedre enn diamantring.
Hva synes dere om sånne “nyttige” gaver? Yay eller nei?
signatur
For ti år siden var det kaldt i Harstad. Snø lå som tykt teppe over gatene i byen. Meg og lille mini gikk med fots til busstoppen for å vente på bussen som skulle frakte oss til vårt nye hjem. Det var en mørk og kald kjellerleilighet langt oppe i bakken. Der skulle vi bo i kun seks måneder, for så å bli kastet ut. Det er det som skjer når man ikke eier noe eget. Penger til julegaver hadde vi ikke, og enkelt og greit hadde vi ingenting, bare hverandre.
Nær busstoppen stod det et flott hus. Med glitrende juletre i stua og flammer i peisen. Vi kunne bare kikke i vinduene, uten å være velkomne inn.
Slik føles det når man står helt alene i jula, uten ordentlig hjem og familie. Nå har vi alt dette, men de følelsene som jeg opplevde for ti år siden er fortsatt reelle. Jeg annerkjenner dem og gir dem rom. Uten det fæle jeg opplevde skulle jeg ikke vært den jeg er nå. Ja, enkelte erfaringer kan vi være foruten, men det er lurt å anerkjenne dem. Og gi dem plass.
Derfor er det ganske sårt når jeg opplever at andre folk skyver bort mine følelser og minner.
Kom igjen, Lena. Det er ti år siden! Det er på tide å gå videre nå. Bare skriv ned alle positive ting med jula og begynn å glede deg.
Ja, det er ti år siden og det er på tide. Men det er MINE erfaringer og min fortid. Min historie. Jula for meg vil alltid være bittersøt. Sånn er det bare. Det er nok det for tusener andre også. Så beklager da at jeg ødelegger jula deres og ikke lar dere kose dere med utelukkende gode minner og koselige ting!
Derfor min oppfordring i luke 3: anerkjenn følelser til andre som ikke har det bra i jula. Støtt dem og si at du føler med dem. Vi trenger altså ikke mer enn det.
signatur
Søndagen var utrolig bra. På tross av at jeg sov veldig lenge i helga da jeg klarte å gå på en forkjølelse på jobbreise. Nå er jeg helt avslappet og da straffer kroppen meg litt for aktive uker. Derfor tok vi det helt med ro på søndagen. Bakte pepperkaker, pakket og hang opp kalenderen til Irina og mor i huset laget deilig middag. Det ble stroganoff gryte og potetmos.
Så fikset vi pepperkaker og pynt i huset. Juletre får vente et par uker til, tenker jeg.
Så det var en utrolig herlig søndag og jeg satt meg ned på sofaen for første gang på flere måneder.
Hva gjorde dere på søndagen?
signatur

 

Her er Advent og jeg åpner første luke i min Julekalender for dere mine fininger. Jeg lovet å lage kalender som styrker selvfølelse og gir økt lykkefølelsen. Så vær så god. her kommer luke nummer 1.
Første bud for å dyrke kjærlighet for de andre er å dyrke kjærlighet for seg selv. Det vet vi alle. Men hvor ofte praktiserer vi det?
Mange vil svare meg nå at jo jeg elsker meg selv såklart. Men hva betyr dette i praksis? Å slappe nok av? Å ligge i badekar med ansiktsmaske? Eller å støtte seg selv i tykt og tynt på samme måte som man støtter sine nærmeste?
Hvor ofte sier vi til oss selv: “Jeg liker meg selv slik jeg er, men jeg vil like meg selv bedre om jeg går ned ca 5 kg”. Kunne du tenkt deg å si det samme til ditt barn? Aldri? Hvorfor sier du det til deg selv?
Hovedbudskap av kjærlighet er UBETINGET kjærlighet til seg selv. Vær glad i deg selv uansett hva. Jeg vet hvor vanskelig dette er, men tro meg. Det er det som bør dyrkes og styrkes. Kun da kan du gi ubetinget kjærlighet til de andre.
Hva tenker du om dette?

 

signatur