Ukene går så fort og helgene bare suser av gårdet. Det er siste uke på jobb med noenlunde mye stress, så jeg gleder meg til roligere dager og håper jeg får ting på plass siden jeg henger bakpå med alt og det er ikke noe god følelse.
Helga var veldig fin: på fredagen var jeg på bowling med en venn og så gikk vi en liten tur, været var fint og det var veldig koselig. Jeg er ikke så god på å bowle og ler hver gang jeg er med på bowling. Så på lørdagen arrangerte meg og jentene Italiensk aften. Dette har vi planlagt lenge så vi bestemte oss for å gjennomføre uansett vær og vind. Dette klarte vi, men det blåste så mye og det var så kaldt at vi frøs en del og jeg våknet forkjølet på søndagen. Hele søndagen var jeg slakk og bare lå og slappet av. Tror dette kom av forkjølelsen og det at jeg oversosialiserte meg i helga. Jeg klarer ikke å være så mye sosial i helgene fordi jeg er oversosialiserer meg på jobb iløpet av uke. Da har jeg ikke energi til noe annet og vil bare å ha ro og fred i helga.
Planer for i dag er å jobbe, så lande et par prosjekter som jeg ikke får til å lande på over en måned, så slappe av med en god film og lavendemaske.
Været her er veldig rart i de siste dagene. Enten er det sol eller er det overskyene og masse vind med regndråper. Dette er typisk “vestlandsk sommer” og jeg kjenner at jeg begynner å bli syk og deppa av norske somre. Om ikke jeg få reise til varmere strøk nå i sommer så tror jeg vil ligge deprimert til høsten. Rett og slett.
Som regel kommer varmen hit i slutten av august når alle er ferdige med ferien sin og da må man sitte på jobb mens det er sydentemperaturer ute. Dette er ganske kjipt. Men jeg holder optimismen oppe og håper fortsatt på en god sommer for min del.
La oss være optimistiske. I dag er planen: dining og wining med girlsa, så jeg gleder meg.
Vi var så heldige med litt sol her i Stavanger. Det er altså ikke selvfølge. Det var veldig grått og vått her i flere uker så det var så koselig med sol og varme. På fredagen i forrige uke spaserte jeg en tur i Stavanger og nøt Gamle Stavanger: små gatene, blomster og frisk sommerluft.
Jeg fikk skikkelig dilla på hvitt farge og bruker lyse klær veldig ofte nå. Dette gir meg deilig følelse av å være klassisk og ungdommelig. Hvite klær er kanskje upraktiske, men det er det som gjør dem så eksklusive. Hvitt farge er ikke for alle. Så enkelt er det. Men den er deinitivt for meg. Elsker den!
Endelig er det fredag igjen. Uken virket så lang selv om den var ganske kort og lite produktiv. Dette var kjempetung uke for min del. Jeg kjenner at jeg blir litt deprimert, og håper ikke at dette eskalerer. Men fortsetter med mine gode rutiner og håper det vil ordne seg. Planen i dag er jobb og jobb, og jobb igjen fordi jeg har så mye å ta igjen. Så får jeg se om jeg finner på noe koselig i kveld eller bare tar det med ro.
Dere som leser bloggen min ofte vet at jeg er ganske åndelig og overtroisk. Dette kanskje passer dårlig for person med så mye utdannelse som meg, men jeg føler meg som unikt menneske som kan kombinere disse kvalitetene. Noen av disse tingene jeg tror på er ganske absurde og jeg tenker at jeg har det gøy med å tillate meg å tro på dette. Noen tingene er alvorlige og seriøse for min del og betyr mye. Men en ting jeg virkelig tror på, sånn veldig, det at jeg tror på karma.
Karma betyr at det du gjør mot andre vil slå tilbake på deg selv en dag. Dette er noe jeg har sett mange ganger være sant i mitt liv.
Altså alle som var slemme mot meg fikk tilbake passet påskrevet. Enkelt og greit.
Dette synes jeg er helt legitimt og rettferdig. Dersom noen gjør noe ondt mot andre så det er på plass at hen får oppleve noe ondt tilbake. Jeg mener det er helt på plass. Det er ikke alltid man får karmaen sin i retur tilbake med en gang, det kan gå år og dager, eller barna kan få dette tilbake for noe foreldrene gjorde. Dette er noe jeg tror på, selv om jeg ikke ser helt rettferighet i dette når dette gjelder barna.
Håper alle har like fin morgen som meg. Jeg koser meg med decaf og gleder meg til arbeidsdagen. Fordi at jeg skal på et sted med flotte folk hvor jeg føler meg veldig velkommen. Så håper dagen blir veldig fin.
Nå er det ikke så mye igjen til helg, og jeg gleder meg. Jeg har flere spennende planer, så håper at helsa holder. I det siste har jeg klart å opparbeide meg en del gode rutiner for å ta vare på meg selv og booste min psykiske og fysiske helsa. Jeg tenker å fortsette med dette fordi sommeren blir intens og jeg har flere muligheter for å endre mitt liv og komme ut av denne situasjonen jeg befant meg i flere år, så ja jeg må bare gripe mulighetene. Kanskje deler jeg flere koselige nyheter her med dere?
I dag opplevde jeg noe som jeg tror de fleste som har blogg opplever: jeg ble slengt i trynet alt jeg skriver på bloggen og dette ble brukt mot meg i en samtale.En viktig samtale hvor det var flere folk og hvor det opplevdes ekstra ydmykende. Av person som var såpass uproff som tillot seg personlige angrep i så viktig samtale.
Ja, jeg vet at man blir slags “offentlig” person når man blogger. Så dette måtte jeg forvente å komme, men uansett. Nå har jeg blogget i mange år, og siste fire årene ble bloggen min terapi og motivasjon til å fungere i hverdagen. Dette høres ganske stort ut, men det er slik det er. Jeg har blogg ikke bare på gøy, dette er nesten min dagbok hvor jeg deler mine tanker. Grunnen til at jeg gjør det offentlig er at jeg får eksponere meg litt og det at jeg har et håp om at flere vil kjenne seg igjen i dette og kanskje få hjelp av bloggen min. Det er flere ganger jeg fikk private meldinger hvor folk fortalte meg at de hadde fått god hjelp av artiklene mine.
Men nå vet jeg at det finnes folk som ikke leser bloggen min for å heie meg opp, men snoker her for å finne ut masse dritt som kan brukes mot meg. Det finnes folk som har så lite å gjøre at de bruker sin dyrebare tid for å lese hvert eneste ord her og finne “skjult mening” og det finnes folk som er så uhøflige at de tror at de kan diktere hva jeg får lov å skrive på bloggen min. Så til dere som heier meg opp og er her for å hente noe positivitet – TAKK og god energi deres vei. Til dere “snokere”- TAKK for at dere bidrar til økte visninger her og generert inntekt. Det er betaling for alt det stygge dere har å komme med. Ellers har jeg ikke noe å takke dere for.
Til syvende og sist: dette er en positiv LYKKEblogg og slik skal det fortsette å være. Selv om livet skjer, sykdommen skjer, snokere og stygge folk skjer, men kjærlighet og lykke seier alltid, og dette jeg kommer til å bevise. Stay positiv (mot dem som fortjener dette). De som ikke gjør får bare ignorering hos meg. De fortjener ikke min tid og min energi. Så det blir ikke flere artikler om dere, kjære snokere. Håper dere koser dere her masse og husk at det er demokrati i Norge og så lenge man ikke skriver noe direkte stygt eller ulovlig mot dere så kan man skrive det man vil på egen blogg.
Hva synes dere, bloggervenner? Er dette kjent problematikk?
Vel og merke så har jeg ingenting politisk på bloggen, ikke skriver noe om min jobb, ikke skriver noe om mannen min og vårt forhold, ikke skriver så mye om mine sykdommer (jeg deler her kun ca 1/3 del av det jeg strever med), ikke deler noe nasjonalistisk eller feministisk, men så finner folk noe å henge seg i allikevel. Er ikke dette helt utrolig og litt creepy?
I dag våknet jeg kl 07:30, men var ikke i stand til å komme i gang med noe som helst, fordi angsten kom krypende og jeg ble bare vassende rundt, gruble og grue meg noe sinnsykt. I dag skal jeg i møte med NAV og det er ingenting å glede seg til. Selv om NAV eksisterer for å hjelpe folk i livet, så har jeg veldig negative erfaringer med NAV og helst ikke ønsker å møtes med dem. For meg virker den organisasjon som tilsynsorgan som passer på at du skal jobbe og gi landet skatt, intet annet. Uansett din situasjon og helse.
Helsa mi var ikke til å skryte av siden desember så nå må jeg til pers. Håper jeg klarer å fungere resten av dagen, fordi disse møtene gjør meg syk (heldighvis hadde ikke så mange av dem i mitt liv og føler virkelig med de som må dit ofte).
Beklager negativitet på bloggen, men et sted må jeg jo dele.
I dag kommer jeg på tanker som Gry satte i hodet mitt i går. Hvorfor er dette slik at man blir dømt utifra alder i samfunnet? Det jeg skulle ønske er egentlig at vi ikke skulle hatt noe alder i det hele tatt. Eller kanskje en enkel deling når det gjelder alder, uten så harde grenser på hva man kan/ikke kan i bestemt alder, eller hvordan man MÅ se ut.
Fordi det er slik i samfunnet nå at det forventes at man oppfører og kler seg tilsvarende alderen, og det forventes at man ikke gjør det man ikke “bør” gjøre i bestemt alder. De på 18 ikke bør få barn enda, de på 40+ ikke bør få barn fordi det er “for gammelt” og mange andre tilsvarende tull og tøys. Hvorfor har vi slike “regler” det vet jeg ikke ærlig talt.
For meg er alder bare et tall, ikke noe mer. Såklart i fornuftige rammer. Men til syvende og sist har vi alle minst tre aldre: kronologisk alder (det tallet man har i sitt pass), biologisk alder (hvordan vi ser ut, helsa og form) og psykologisk alder (hvordan vi føler oss). Dersom disse aldrene ikke stemmer da kan man få et problem: vil samfunnet akseptere at man oppfører seg ikke tilsvarende sin “passalder”?
Hva om vi ikke hadde noe bestemt alder, men baserte våre konklusjoner på hvordan man ser ut eller oppfører seg?
Dette føles veldig rart, men jeg våknet med skikkelig mandagsfølelse. Igjen.
Det er ikke ofte man opplever to dager som er helt like. Men det gjør jeg jammen i dag. Tirsdag føles som mandag. Lurer på om denne uken blir veldig kort rett og slett.
Planer i dag er å jobbe, jobbe og jobbe. Trene også. Fordi jeg har mye å ta igjen etter ganske lat helg.
