For noen dager siden fikk jeg kommentar på Facebook om at jeg kan ikke diskutere om tema som ble tatt opp. Årsaken var åpenbar- det står på profilen min at jeg er eier av bloggen LenaLykke. Noe som gjør meg inkompetent, dum og helt forferdelig.
Tema var medisinsk, knyttet til fødsel og fertilitet, noe jeg har lest veldig mye om i det siste (av naturlige årsaker) og noe jeg selv mener jeg kan diskutere i (ikke på lik linje med leger, men vedkommende var ikke legen selv).
Nå lurer jeg på hvor ofte dømmer vi vår opponent i sosiale media, eller på internett utav den få informasjon vi har om hen? Altså ikke bare online da, men også i det virkelige liv? Jeg har personlig opplevd at jeg fikk hjelp hos ei dame som kunne masse om fertilitet uten å være lege. Hun har gjennomgått masse ivf, dødfødsel og to naturlige fødsler og har studert enormt mye om tema. Jeg kan nesten påstå at hun var på lik linje med enkelte leger i kunnskapsnivå. Hun kunne også anbefale GODE leger som kjenner til temaet.
Hvorfor må man ha en bestemt tittel for å bli troverdig? Hvorfor dømmes person ut av tittelen? Jeg vet ( og jeg har dette på meg også) at bloggere skriver ofte utifra kunnskapene dem (vi) innehar selv personlig, men det betyr ikke alltid at bloggere ikke har kunnskap om tema. Uansett i privat samtale burde det ikke spille rolle hvilken tittel man har?
Jeg er ganske lei av å bli stappet i ansiktet at jeg er “bare en blogger”. Selv om dette var yrket mitt så betyr det ikke at dette karakteriserer meg. Hvorfor er vi så opptatte av klisje?
Jeg er veldig åpen person (på godt og vondt). Siste ukene var ikke fine for min del, egentlig hele siste måned, og jeg var svært åpen om dette. Likevel forsøkte jeg å dele også positive ting på bloggen og i sosiale media. Min fordelingen er ca 20 prosent av “syting” og 80 prosent av noe nøytralt, nyttig eller positivt. Jeg ønsker å ha respekt for dem som velger å stikke innom bloggen min i håp om å finne noe interessant å lese. Jeg føler ikke for å belaste mine lesere med alle mine problemer.
Det virker som om enkelte bloggere ikke forstår at sosiale media ikke er en søppelkasse hvor man kan lempe alt mulig
Altså syting, personlige problemer og alt mulig hverdags “søppel”. Nå gjelder det ikke livsstilsbloggere som bare beskriver livet sitt som det er, eller folk som belyser psykisk helse på saklig måte. Jeg snakker om “toxic syting” når man syter om alt mulig. Dessverre dette er blitt nærmest en trend nå.
Så dette vil jeg gjerne unngå. Folk som leser bloggen min har sine vansker og ting og tang å stri med i hverdagen, så gjerne noe positivt til dere som stikker innom. Ja, jeg skal også være ærlig, men helst uten syting.
Nå har det gått ca halvt år uten at jeg fått døgnrytmen på plass skikkelig, så jeg tenker nå å gi opp. Det er best å la være og bare la kroppen bestemme selv. Jeg føler meg veldig dårlig når jeg prøver og prøver og noe ikke går.
Så får se hvordan det vil gå fremover og om jeg får dagene til å gå av seg selv. Dette er litt irriterende, men jeg er slik person at dersom jeg ikke legger press på noe (inkludert meg selv) så skjer ting mye raskere og lettere.
Nå går vi inn i 2022 og det er faktisk gått 4 dager av januar allerede. Derfor tenker jeg å spørre dere som leser min blogg om hva dere ønsker å se mer av i 2022 her?
Bare kom med forslag så skal jeg prøve å dele så godt jeg kan. Også kritikken mottas med takk 🙂
I går skjedde det noe fælt. Jeg satt og tenkte mye før jeg valgte å skrive dette, men dette gjelder oss som bloggere.
Hvor går egentlig grensa på hva vi kan poste på bloggen og hva vi kan legge ut og mene det er morsomt og gøy?!
En kjent blogger med over 50k følgere på Instagram og TikTok, la ut en video som han sikkert synes var veldig morsom. Han kjører bil så ser han ei ung dame som går midt i bilveien istedenfor på fortauet. Damen hadde litt spesiell gange og folk i kommentarene konkluderte at hun var sterk beruset. Kommentarene handlet stort sett om at damen var rar, har røyket noe, eller har drukket.
Jeg skulle scrolle videre kanskje, men jeg kjente igjen damen som var min venninne. Saken er at hun ikke drikker, og ikke røyker hasj, men har fysiske vansker som gjør at hun ser dårlig, orienterer seg dårlig og strever en del med motorikken. Jeg kontaktet venninnen og spurte om dette var henne, og hun bekreftet dette og sa at det var flere som kontaktet henne siden de kjente henne igjen.
Det fæle i hele saken er at bloggeren ble kontaktet gjentatte ganger av både meg og andre, som påpekte at dette ikke var helt greit. Men han selv mente at det er helt greit og han bare dokumenterte “hverdagen sin”. Etter at en stor gruppe rapporterte videoen, valgte han slette den, men fortsatte forsvare sine valg i storys på instagram og påstå at det er han som er “stakkars” og det er “folk” som er fæle og for mye sårbare. Til meg personlig skrev han at dette var ingen mobbing og det er fælt av meg at jeg definerer dette som mobbing.
Vel, som person som jobber i offentlig sektor og vet hva er definisjon på mobbing er så her vær så god:
Mobbing kan for eksempel være:
å bli baksnakket
å få spredt et rykte om seg
å bli holdt utenfor
å bli presset eller truet til å gjøre ting for andre som en ikke vil
å bli kalt noe stygt eller få en stygg kommentar for eksempel om utseende, klær, tro, eller dialekt
å bli slått, dyttet eller pirket på
å få sekken sin, eller noe annet en eier, kastet rundt
å ikke få være med i grupper på sosiale medier
å aldri få kommentarer eller likes på bilder eller andre ting
å få sårende eller stygge meldinger, bilder og videoer
at noen sprer bilder eller video av noen som er nakne
Så dersom man deler andre sin video og folk sitter og baksnakker en så er dette mobbing, kjære bloggere! Dere bidrar til mobbing og trakassering.
Jeg vil bare påpeke at vi som bloggere har et stor ansvar over hva vi foretar oss i sosiale media. Jeg har ALLTID forsvart bloggerens rett til å dele det de ønsker seg fra SITT privatliv uten å blitt hetset for dette, Men jeg tenker grensa bør gå der våre handlinger involverer noen andre.
Slik som min venninne sa til meg :
” Det er bra at jeg får se dette nå. Om jeg så dette for noen år siden på mitt mest sårbare, så vet jeg ikke hvordan dette skulle gått med meg”.
Vi lever i et samfunn med omfattende digitalisering, og du kan faktisk skade person uten at du vet at du skadet en. Du vet aldri hva utfallet av dine handlinger blir. Så la fremmede personer være.
Det som provoserer meg er at det er samme bloggere som går ut og roper hvor fæle folk er som filmer deres unger og diskutere dem, men velger å filme andre folk og legge dette ut. Uansett hva du synes person gjør, og hvor rart dette er, så vær forsiktig med makten du har som blogger (dette gjelder meg også for jeg er ikke perfekt på dette heller).
Hva mener dere? Innafor å skaffe seg likes på denne måten?
Jeg har fått mitt tyllskjørt i posten for noen uker siden. Jeg er ikke ei lita jente, og ikke en gang ei ungdom-frøken, men jeg elsker tyllskjørt og den følelsen av å være jentete den gir meg. Jeg elsker feminine klær, selv om jeg også liker både elegant og rocka stil. Jeg ble så forelsket i dette skjørtet at jeg gikk på møte på jobb i den.
Hvordan kan du style et slikt skjørt uten at du ser rar og barnslig ut?
Her er flere varianter for voksne jenter som elsker feminine plagg:
– med tykke genser
– med vid blazer
– med kul t-skjorte
– med skinnjakke
– med skjorte og strikket vest
– med strikket cardigan
Her stylet jeg mitt skjørt med pologenser og vid blazer. Fint, varmt og jentete på en høstdag.
