mamma
meg og Irina
Ingenting slår en fantastisk helg med deres kjære, men det er slik i livet at det er hverdager det er mest av. Vi har smertelig erfart nå i corona tid hvor viktig det er å ta vare på kjærligheten i hverdagen istedenfor å se frem til fest og morro, eller helg.
Her er noen tips fra meg.
Små lapper
Det er ikke vanskelig å lage små søte lapper med hyggelige beskjeder. Her i huset bruker jeg og Irina å skrive til hverandre på post-it lapper og feste dem til speilet eller kjøkkenskap. Det er veldig hyggelig å våkne om morgenen og se noe søtt beskjed klistret til speilet. Dette gjør dagen mye bedre. Hverdagen altså 🙂
Gode klemmer
Klemmer er undervurdert. Hvis du spør en mann i gata hvor ofte han/henne gir en klem eller tar på sine kjære, holder rundt og kysser så kan jeg lover dere at det blir ikke mange ganger. Og det er feil! Vi mennesker trenger taktil stimuli for å føle seg bra. Selv sure tenåringer trenger at mamma gir en god klem. Eller stryker over håret. Gi klemmer til de du elsker- slik vokser kjærlighet i hverdagen
Oppmuntring
Ikke glem komplimenter. Vi er utrolig flinke til å gi hverandre kritikk, men hva med gode oppløftende ord? Si minst fem gode ord til dine kjære hver dag og få det samme tilbake. Så fantastiske ting kommer til å skje i hverdagen din.
Familie tradisjoner
Hverdagen blir bedre om man har egne små tradisjoner som familie. Her i huset har vi fredags taco og ekstra god og lang frokost på søndager. Slike små ting gjør noe spesielt. Familien står sammen og gleder seg til disse små ritualer i hverdagen. Sammen står vi sterkere da.
Felles hobby
Det er fint om familien har ihvertfall en hobby som alle deltar i. Meg og Irina liker godt å tegne og ta bilder. Hun tar flere bilder til bloggen min og har fått eget kamera. Vi føler at dette gjør at vi kommer tettere sammen. Såklart har vi rom til forbedring siden vi er ganske ulike og burde finne på flere ting sammen. Dette vil vi jobbe med. Vi liker godt begge to å bade eller dra på spa. Det ble flere flotte jenteturer iløpet av årene.
Har dere egne tips til mer kjærlighet i hverdagen?
signatur
meg og irina
meg og irina
Kan man bli klar for barn i det hele tatt? Jeg har lenge tenkt over dette. For jeg har alltid vært overbevist om at det ikke finnes “den perfekte timing” for å få unga. Barn kommer i livet ditt og vil snu det på hodet uansett hvor du befinner deg i karriere eller personlig. Men hvordan kan man vite om man er klar for barn? Jeg ble skikkelig inspirert av Kristine Kuzmic på Insta og her er noe punkter som hun nevner, som jeg synes er hysteriske morsomme og er helt sanne!
Here we go:
 
Du hater å sove
Ja, du liker ikke å sove i det hele tatt. Bare du legger deg ned så drømmer du om å våkne opp igjen. Du elsker å gå døgnvis uten å få lagt deg ned et sekund. Om det er deg da er det perfekt timing på å få barn nå!
 
Du elsker støy
Du hater når det er stille og bare elsker når noen lager masse bråk. Du vil høre på høye lyder fra morgen til kveld og ønsker ikke nyte stillheten. Om det er sant så er det på tide å kikke på babyklær.
Du har ingenting imot kroppsvæsker
Du elsker å få gulp på kjolen, spy på føttene og snørr og sikkel i ansiktet. Dette enten gjør deg ingenting eller får deg til å føle at det er søt. Om det er sant så begynn å velge farge for barnevogn.
Du elsker repetisjoner
Om du liker å si det samme gang på gang, minst hundre og ti ganger. Om du er villig til å høre på samme sanger, leke med samme leker og gjøre samme ting hver gang. Da er det på tide å møblere barnerom.
 
Du trenger selskap på do
Om du hater å tisse alene, og ønsker do-døra di stå åpen mens du gjør ditt, så er det noe for deg å bli mor eller far allerede nå!
Du har ofte skyldfølelse
Om du har skyldfølelse hele tiden i døgnet for absolutt alt du gjør. så det å være mamma er perfekt for deg. Prøv å tenke på at ALT du gjør er feil eller ikke bra nok, så da er du ferdig til å starte prøvingen.
 
Du liker når andre kommenterer 
Når andre kommer bort på gata og forteller deg hva du skal gjøre med ungen din. Når absolutt alle andre vet nøyaktig hvordan du skal oppdra ditt barn. Når du elsker stadig kritikk, og synes det er helt ok å bli slaktet av mammapoliti, da er du veldig klar for barn. Bare kjør på!
Sjekk om du er klar for barn da !
signatur

 

Meg og minien som var mye syk som liten
Barnehagene har åpnet opp og snart skal skolene også gjøre dette. Jeg er en av dem som ikke gleder meg stort. Fordi at jeg er mamma og fordi at jeg er redd for barna mine. Så enkelt er det.  Dette synes jeg er helt naturlig når man har barn med astma, slik jeg har.
Siden Irina var liten var hun veldig mye syke. Hun hostet og hostet og det virket som om dette skulle aldri ta slutt. Helt til vi fant ut at hun har astma i 3-årsalder. Siden har vi brukt astma medisiner og ting gikk bedre, men hun er fortsatt syk minst 3-4 ganger i året med kraftig feber og luftveisinfeksjon. De som har barn med astma vil forstå. Det smerter å se ungen sin hive etter luft og hoste og slite med å puste gjennom natta. Hun er tretten og fortsatt sover jeg ikke de nettene hun er syk. Siden jeg vet at hun kan trenge Ventoline.
For to år siden opplevde jeg stille lungebetennelse som svekket min lungekapasitet, og siden har jeg slitt med pusten og fikk astma diagnose også. Det er ikke gøy å slite med å puste, og jeg unner ikke min verste fiende dette.
Derfor skjønner jeg veldig godt at enkelte mammaer er veldig redde for barna sine og ikke føler seg trygge for å sende dem på skole og barnehage. Synd at de nærmest blir slaktet i Facebook grupper som uansvarlige og pysete. Det er helt normalt å være bekymret for barna sine. Myndighetene kan ikke gjøre oss trygge bare ved å fortelle at det er trygt. Vi vet kjempegodt at ingen kan garantere at det er 100% trygt nå. Det er bare å hoppe i dette, ja, men det er helt lovt å være redd og bekymret.
Derfor vil jeg sende en ekstra klem til alle mammaer der ute som er bekymret. Jeg forstår dere og jeg føler med dere. Til syvende og sist er det ikke politikere som vil sitter der ved barneseng og våke ungen som ikke klarer å puste selv. Det skal vi selv gå gjennom. Det er ikke gøy å bli drittsyk selv og vite at det er ingen andre som kan ta vare på ditt barn.
Klem til oss alle og la oss håpe og be at dette vil gå bra
signatur
Mor og datter
Mor og datter
Nå åpner barnehagene snart, og livet mest sannsynlig kommer tilbake til sitt normale kjør om litt. Men før dette skjer lov meg en ting.
– Lov meg å slutte å bebreide deg selv for at du er : trøtt, kjefter, nervøs, ikke klarer å styre sine emosjoner og følelser, krangler med familien din og vil bare droppe alt, skille deg og få litt fred.
– Prøv å forstå kroppen din: din trøtthet, sykdommer som kom tilbake, kviser, ekstra kilo og uggen hud som er resultatet av ditt stress og den rare situasjon vi ble puttet i. Det er ikke din feil!
– Slutt å klandre deg for hver bit av sjokolade eller kake som du spiste, treningen som du droppet eller en sløvedag på sofa. Dette betyr ikke at alt går til grunne og du vil alltid være lat og tykk.
– Ikke akkumuler negative emosjoner! Husk å lufte ikke bare huset ditt, men også hodet: snakk med venner, med din psykolog online, med andre på forum. Ikke sitt helt isolert, for vi har WiFi.
Og lov meg å sette pris på livet hver dag når dette blir over. For livet er ganske fantastisk på tross av alt.
signatur
Street
Street
Jeg leser Instagram poster til min venninne som har fått barn for noen måneder siden.
Og ærlig talt får jeg litt uggen følelse om at det kan være slik at mor angrer på at hun fikk barna av og til. Ja, det er ikke bare bare å være foreldre, og jeg husker første tiden som nybakt mor som noe overveldende og helt forferdelig, men jeg tenker at dette var fordi at jeg var egentlig ikke helt klar og fordi at jeg hadde helt andre forventninger.
Uansett så beskriver de fleste at de mister «friheten sin» og det å ha barn oppleves til tider som å være i fengsel. Dette irriterer meg grønt ærlig talt.
Jeg vil spørre de fleste folka som klager på at dem «mistet friheten» etter de fikk barn. 
– Hva skulle dere med den friheten?
Jeg er overbevist over at om jeg aldri hadde fått datteren min så skulle jeg ikke oppnådd noe mer i livet enn jeg gjorde nå. Kanskje til og med skulle det blitt mer tid på diverse tull, fest og reiser. Ja, kanskje jeg skulle se mer av verden eller besøke mer av party. Men hva så da? Hva nytte skulle det være for samfunnet og meg selv?
Når jeg blir gammel så blir jeg kanskje dement og vil glemme alle de reisene og festene jeg var med på.
Jeg tenker at det er bare folk som driver med forskning, politikk og noe skikkelig samfunnsnyttig som kan si at barna bremset dem skikkelig i utviklingen og dette ga dem fatale konsekvenser. Både for dem og samfunnet. For oss andre er det ikke noe mer enn tap av muligheten å gjøre hva man vil. Men det er et vanlig tap når man får noe ansvar i livet. Barna betyr ansvar. Å skaffe seg valp betyr ansvar. Å flytte sammen med noen betyr ansvar. Å få et skikkelig seriøst prosjekt på jobb betyr ansvar. For å ha fullstendig «frihet» bør man ikke jobbe, ikke bo sammen med noen, aldri ha kjæledyr og ja, la vær å få barn. Men er det verdt det?
Jeg skjønner ikke hva de fleste skal med friheten sin. Bare nyte livet til det er over. For min del som alenemor uten avlastning på 13 år så kan jeg si at jeg trenger ikke så mye frihet. Jeg gjør uansett hva jeg vil i livet og velger å se på barna mine som ressurs. Ikke hindring. Ja, det er mye ansvar, og stress, og det er ikke så enkelt. Det er mye enklere å tjene penger, reise og feste. Men er det verdt det?
Hva er deres tanker?
signatur
Nylig var jeg inne på Kvinneguiden og koset meg med alle tema og kommentarer der. Jeg leser ganske mye nå på tema om graviditet og barn, vandrer rundt der og leser andres meninger, kommentarer og betraktninger.
Så fikk jeg øye på et tema om jentebaby. Ei dame fortalte åpenhjertlig at hun er skuffet over å ha “bare gutter”. Hun ønsker seg en jentebaby så inderlig. Hun går rundt og misunner sin venninne som har ei jente og nå er gravid med ei jente på nytt.
Fra Kvinneguiden
Jeg må si ærlig at jeg hadde ingen forhåpninger eller forventninger da jeg gikk gravid med Irina. Jeg hadde bare et ønske om et friskt og lykkelig barn. Dette er fordi at jeg fikk vite at jeg hadde førstadie til kreft i livmorhalsen bare noen måneder før jeg ble gravid. Jeg var så utrolig redd for at jeg kanskje aldri skulle ha barn. Meg og min forlovede bestemte oss å prøve, og det tok hele 6 måneder før vi fikk til å bli gravide. Det var masse fortvilelse og en del engstelse knyttet til prøvingen. Så ja, for meg spilte det absolutt ingen rolle hvilket kjønn babyen min skulle ha. Alt jeg ønsket meg var å få frisk og velskapt baby.
Nå i ettertid er jeg ganske glad for at det ble ei jente. Fordi at det gjør det mye lettere for meg å ta være på henne alene uten far. Med tanke på å gå til basseng, være med å velge klær. fortelle om puberteten osv.
Derfor skjønner jeg lite når folk skriver slike poster.
Barn i seg selv er ingen selvfølge, og det er det største som skjer i livet til noen. Så når personen sitter og syter over barn av bestemt kjønn, så tenker jeg at jammen dere er heldige her i livet. Noen får barn så lett at dere kan sitte og ønske seg en baby av bestemt kjønn. 
Jeg får min del vil bli glad bare om jeg får en baby til. Selvfølgelig kunne det vært greit å ønske seg barn av bestemt kjønn iom at jeg allerede har et barn, men det vil jeg bare legge fra meg. Her blir barnet velkommen uansett kjønn. Det viktigste at barnet velger å komme til oss og blir frisk og lykkelig. For det er ingen selvfølge. Enkelt og greit.
Deres mening om saken?
signatur
Street
Street
Fikk jeg lov å være mammaen din. Jeg er veldig takknemlig for at du valgte meg. Det er ikke alltid lett å være mamma og spesielt ikke lett å stå der alene. Men om jeg skulle velge om igjen skulle jeg ikke endre på noe. Du er min motivasjon og største inspo her i livet. Alt jeg har oppnådd er takket være deg. Du pusher meg hver dag til å utvikle meg og være et bedre menneske.
Husk at du alltid vil være mitt nr.1. Ingen er over og ingen ved siden.
Glad i deg 🙂
stavanger
stavanger
Din sønn spurte deg i dag om du kunne sitte ved sengekanten og synge til han. Du kjente et snev av irritasjon idet han så på deg med sine store blå øyne med glimt av håp, og brukte ekstra snill stemme når han spurte. Hvorfor skulle du synge? Han er jo ikke liten unge lenger! Skolegutt og burde klare å sovne selv!
Du satt der og tenkte på oppvasken som fylte kjøkkenet, masse klær som ventet på deg på vaskerom, og deilig skumbad som du aldri har tid til som regel. Derfor sa du fort at du har mye å gjøre så han skal være en flink gutt og være vennlig å sovne selv. Du skyndet deg til dine daglige gjøremål for virket så viktige der og da. Viktige og store. Mye større enn noen godnatt sang.
Det ble så mange slike godnatt sanger som du ikke hadde tid til og andre ting som du aldri rakk å gjøre sammen med sønnen din de siste syv årene. Du tenkte at det gjør ingenting. Du trenger jo tid til deg selv. Ja, mamma må jo ha tid til alt! Men døgnet har bare tyvefire timer og du håper alltid å få sove ihvertfall seks timer da.
 Da du kom ut etter et bad kikket du forsiktig inn i barnerommet igjennom en liten dørsprekk. Nattlampen stod på og gutten din lå der og sov. Han så virkelig lykkelig og tilfreds ut idet han smilte i søvne og klemte bamsen sin tett til brystet. Du smilte også. Det var jo bra. Der stod du en stund uten å vite at tiden vil gå veldig fort og snart blir han voksen og vil aldri be deg om å synge en godnatt sang igjen.
signatur
Mor
Mor
Gratulerer alle kvinner med Morsdagen!
Dette gjør jeg hvert år. Jeg skriver gratulasjoner til absolutt alle kvinner på denne dagen. Noen av oss får oppleve å bli mor for fullt, noen får oppleve det i kort periode, noen får aldri oppleve det å ha egne biologiske barn. Men det spiller ingen rolle! For hver av oss har en mor i seg selv. Det er dagen for oss, kvinner. Mammaer, svigermødre, tanter, bonusmammaer, adoptive mammaer, fostermammaer, gudmødre.
Hva skulle verden gjøre uten oss?
Husk at det å være mamma ikke alltid betyr å bære barnet i magen sin, men ofte betyr det å bære barnet i hjerte. Gi nærhet, varme og masse kjærlighet. Mest kjente Mamma Mor Therese har aldri født barn selv. Men om hun var Mor med stor M? Uten tvil!
Kos dere på denne dagen og husk å ta være på dere selv. Klem fra Heksemora deres.
signatur
mor
mor
Det er Morsdag i morgen og her kommer jeg med tre varianter av frokost som dere kan lage på morgenkvisten. Frokosten er utrolig enkel å lage så selv unga og pappaer som ikke vante til matlaging kan fikse det. Her er min liste:
mor
“Butterdeig kurver”
Lages på ca 20 minutter. Slik gjør du det:
Kjøp ferdig butterdeig plater på butikken (selges i absolutt alle matbutikker)
Lag slags “kurv”
Fyll med vaniljekrem og ferske bær
Stek midterst i ovnen i ca 20 minutt ved 200 grader
Serveres med varm kaffe latte
mor
“Pannekake roser”
Lages på ca 20 minutter. Slik gjør du det:
Stek pannekaker (medium i diameter)
Rull dem i ruller
Pynt med ferske bær eller vispet fløte
Serveres med varm te
mor
“Franske toaster”
På norsk er det gamle gode “armeriddere”
Lages på ca 10 minutter. Slik gjør du det:
Skjær loff i to
Visp ett egg med litt melk oppi skåle
Dypp toaster i røra
Stek på begge sider i ca 2 minutter til toaster er gylne i fargen
Pynt med ferske bær og honning
Serveres med melk, te, kakao eller nytraktet kaffe
Kommer du til å overraske mora med frokost på senga imorgen?
signatur