Her vil jeg skrive igjen min historie og svare på spørsmålet som jeg får ganske ofte i det siste.

“Er det sant at du ikke liker jul, Lena?”

Ja, jeg liker ikke jul. Det finnes en hel gruppe med mennesker som ikke liker jul. Det er mange av oss. Statistisk sett er jula den verste tiden på året hvor det skjer flest av krangler, vold, skilsmisser og selvmord. Så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke liker jul?

Siden flere spør så forteller jeg dette igjen og skisserer mine grunner til at jeg ikke liker jul:

• jeg opplevde mitt livs verste krise i 2010 da jeg stod bokstavelig talt på gata med et lite barn, usikker, blakk og nedbrutt. Mens det var jul og alle ruslet rundt med gaver, familiene sine og pyntete hus. jeg følte meg som livets taper, og dette kjenner jeg litt på hver jul fortsatt. Fordi det er alltid noe som mangler. Nå mangler det familie og hus med peis. Dette hadde jeg drømt om alltid. Hus, peis, juletre og masse kjærlighet
•  så synes jeg personlig at jul i Norge er enormt stress. Mens i mange andre land tusle folk rundt og lever tilnærmede normalt liv i Advent, så stopper nesten livet opp her. Folk løper, stresser, er redde å ikke prestere nok, alt skal være perfekt, man skal vise at man kan, og kose seg maks mulig. Man koser seg så hardt at man blir syk av dette. Jeg drømmer å stikke av hver jul, men det er også stress å reise så jeg blir og furter mens jeg ser på alt dette
• egoisme blant folk som har det fint og elsker jul har ingen grenser. Jeg ble spurt flere ganger om jeg pyntet hus og om jeg kjøpte gaver da jeg var i virkelig vanskelige økonomiske situasjoner, uten bosted og generelt hadde det tøft. Derfor misliker jeg litt folk som overdreven preker julefeiring på alle

Her var mine grunner. Jeg skal selvfølgelig kose meg og ta vare på meg selv og frøken, men jeg må være såpass ærlig å si at jeg gleder meg til 1.januar og at det hele er over, slik at jeg kan se frem til fineste Påske.

Hva med dere? Er du en Alv eller Grinch som meg?